Gå til innhold

Tenke jeg skulle spørre her, for her får en svar på tiltale.:) Jeg har barn på 10 år, og har regler som stilletider, voksentider og slikt.


Anbefalte innlegg

Ungen på 10 sitter nå på rommet og lager mest mulig lyd, fordi jeg ikke orker barn oppetter meg i kveld,selv om det er før vanlig stilletid. Jeg har migrene, selv om jeg er på data. For meg er lyd det verste jeg opplever da. Jeg klarer det bare ikke, selv om jeg vanligvis tåler det godt. Men ikke i dag.

 

Ungen føler seg nok tilsidesatt, men er vant til all oppmerksonmhet helt alene. Og da mener jeg ALL oppmerksomhet fra meg. bortskjemt på det, er vel ikke langt fra sannheten her.

 

Tenker jeg helt feil her? Jeg mener ungen er så stor at jeg kan si fra de dagene jeg ikke orker, men ungen er så klart ikke helt enig i det.

Fortsetter under...

Jeg har barn på 11 år, og ser ikke problemet i at så store barn må lære seg å ta hensyn. Om barnet får beskjed om å være litt stille, så klarer det det. Men om barna respekterer at de må være litt rolige, da er det også viktig at man ikke biter hodet av dem om de skulle trenge hjelp til noe eller har noe å si til deg osv. Såpass må forståelsen gå begge veier ;)

Stilletid? Hva iallverden er det?? Greit at barnet må leke litt selv og bruker inne-stemme, men "stilletid" har jeg aldri hørt om før.

 

Og om du har slik migrene at barnet må være musestille samtidig som du selv sitter med data så skjønner jeg godt at barnet har vanskeligheter med å ta deg seriøst. Det har jeg også....

Forstår ikke hvorfor de må være stille på rommet. Kan de ikke f.eks. tegne ved siden av deg?

Ta på deg et hørselvern! Ikke send barna bort.

Jada, men her er barnet bare selskapssyk. Ungen vet godt at jeg tar alvorlige ting alvorlig, selv om det er "barnealvorlig", om du forstår :) Jeg har ikke vært sint, men bare sagt fra at sånn er det i dag.

 

Nå sitter ungen og blåser på en munnspillgreie fra en gateselger, selv om det er på rommet. Og grunnen er at jeg skal be ungen komme tilbake(derfor alt bråket jeg skal høre nå). Jeg orker bare ikke, og vet at ungen har fått mer oppmerksomhet fra meg enn mange barn får av sine foreldre. Jeg har koset med føtter, snakket i timesvis i dag. Men nå kjeder bare barnet seg. Og det er grunnen. Venner kan ikke akkurat nå, og det er bare siste halve timen nå :) Ikke noen kriser her med andre ord :)

 

Ja, jeg vet jeg sikkert har skjemt bort barnet litt, og jeg blir dårlig selv av at et kvarter uten "underholdning" skaper problemer her. Jeg vet jeg ikke er perfekt mamma, men bare en litt for god mamma for barnet ;)

 

HI

Annonse

Helt enig i at et barn på 10 år må ta hensyn når mamma er syk, men å sende det på rommet så tidlig synes jeg var drøyt.

 

Har selv en 10 åring og har migrene, hadde jeg hatt migrene nå hadde jeg antagelig latt gutten lage seg noe godt (det hadde nok blitt brødskiver med sjokoladepålegg) og latt han se en film, mens jeg satt/la meg i et annet rom for å hvile.

 

Du kan jo ikke "straffe" ungen fordi du har smerter, og fellesrommene i huset er ikke bare dine. En unge på 10 år legger seg ikke før sju i ferien, så han burde absolutt kunnet sitte i stua og lese, tegne eller se en film uten at det forstyrret deg.

 

Det er min oppriktige mening!

Tegne? Når alt barnet gjør er å mase, men vil ingenting? Det vil bare ha meg til å lage underholdning nå. Ikke noe annet. finner ikke på den minste ting selv, og det er galt når barnet er 10 år, og har en "lekebutikk" på rommet sitt. "Alt er kjedelig", er jo det som er virkeligheten. Og hvorfor skal jeg være barnets fantasi?

 

Og ja, migrene trenger ikke hindre en fra databruk. som sagt, hos meg er det lyd som er det store problemet ved anfall. Jeg har migrene med aura, og nå er auraen over for lenge siden. Det er den som hindrer at jeg ser alt(om du vet hva det er).

 

HI

10 år og avhengig av mors oppmerksomhet? DET er vel det syke her... Skulle likt å se min 10 åring slik! :P Han er aller helst ute og leker (alene eller med venner) eller så liker han veldig godt å få være alene på rommet sitt! Engang ikke 4 åringen min ønsker veldig mye oppmerksomhet fra mamma gitt!

 

Ja, det er jo det jeg vet. Det er vel likevel derfor jeg spør om råd her. Det er ikke "stakkars unge", det vet jeg.

 

HI

Kanskje du har for lite "voksentid"?? Ungene mine er vant til at mor holder på med noe annet enn å dille med dem hele tiden. Det holder å være sammen på en naturlig måte vel? Jeg har 6 barn, og det høres ut som om jeg har mer pusterom enn deg....

Å hjelpes, her har du laget ris for egen bak tror jeg, dette skal du komme til å slite med fremover!

 

Men tror ikke en søndagskveld med migrene er rette kvelden å ta tak i det akkurat. Mener fremdeles at han må få komme inn i stuen og f.eks se en film.

 

Så får dere en dag du ikke har vondt noe sted og begge er i rimelig greit humør ta en skikkelig prat om dette, en 10-åring må kunne klare å underholde seg selv et par timer.

 

Har som sagt en 10-åring selv og han leser da bøker, han er også glad i å tegne. Han ser veldig gjerne tv og har både tv-spill og DS, han klarer fint å underholde seg selv en stund. Men han er fæl til å kjede seg og bli rastløs selvfølgelig, alle aktive 10-åringer får lopper i blodet etter en stund. Det er likevel ikke noe problem, for han er da stor nok til å sykle seg en tur, gå ut og øve på noen tricks på skateboardet o.l. alene.

 

Du må nok jobbe litt med dette ja, men ikke akkurat når du har migrene.

Er det virkelig mulig å være så pripne som enkelte her inne!!

 

Ungen er 10 år!! Snart tenåring, om 6 år kan det hende dette barnet flytter på hybel!!! Når mor er syk så kan jammen ungen lære seg å ta litt hensyn.. Mor har gjort sitt beste for h*n hele dagen.. Man MÅ ikke være den perfekte mor hele dagen!!

 

God bedring Hi!!!!

Annonse

Er jo ingen her som sier at mor skal stå på pinne for han da, alle sier at en gutt på 10 år må kunne underholde seg selv uten å forstyrre mamma. Skal ikke være nødvendig å stenge han på rommet for at han skal ta hensyn til at mamma har hodepine, det er det alle sier her.

Ja, jeg vet. Det var derfor jeg la inn innlegget her. JEg vet jeg gjør for mye "mammagreier" for 10-åringen. Jeg ser det selv. Og jeg vet godt at jeg har laget ris til egen bak her. Men jeg må bare leve med resulatet nå, og så begynne å jobbe med det :)

 

Her finnes PC(internett+ spill), DS(med mer enn 5 spill), sykler, sparkesykler, baller, hoppetau, spill, leker, TV(på andre rom, med DVD/video), naboer bare 2 meter unna med barn på samme alder. Men gjett hvor ungen vil være, samme hva jeg gjør? Jeg har nettopp fått overtalt/flyttet ungen over på eget rom om natten..... Ja, jeg er sliten av hele greia........ Skulle ønske en med overskudd og krefter kom å ordnet opp, for jeg har latt det flyte i for mange år, ser jeg....

 

Godt med innspill :) Jeg må vel bare gripe fatt i meg selv i hverdagen her :)

 

HI

Jeg har da ikke stengt ungen inne på rommet, og det har jeg da heller ikke skrevet noe sted. Jeg har bare sagt at ungen kan være på rommet(eller ute) men ikke her jeg er nå(=sende på rommet).

 

Hi

Dette høres ærlig talt ikke helt normalt ut, har han sovet på ditt rom helt til nå?

 

Er han usikker, har han det bra på skolen, sliter han med det sosiale? Tror han at du blir ensom om han går fra deg, er han redd for deg? Jeg kjenner en gutt som ikke turte gå fra psykisk syke pappaen sin (enslig far) fordi han var redd han skulle ta livet av seg e.l.

 

En 10-åring skal vel ikke velge å være sammen med mamma om han har flere alternativer? Min kommer seg ikke fort nok ut av huset han, og savner meg ikke et sekund.

 

Klart han er glad i meg, og sitter gjerne i armkroken og ser en film, men helst vil han ut med venner, og det fra morgen til kveld. Selv om barn er forskjellige synes jeg sønnen din høres bekymringverdig hjemmekjær ut, og vel mye mammagutt til å være så stor?

Spesielt...

Hadde jeg hatt et barn på 10år så hadde JEG gått å hvilt meg på rommet mitt hvis jeg hadde migrene, så kunne barnet se på tv eller være ute å leke litt...klokka 18.30..hallo!!

Det er viktig å lære å ta hensyn til andre rundt seg. Om hun er på rommet fordi hun på trass bråker forstår jeg. Er det fordi du ikke tåler noe lyd synes jeg ikke det er riktig, da burde heller du gå på ditt rom og slappe av og hun få bruke stuen om hun ønsker det.

God bedring!!!

 

Og lykke til med "avvenningen" fra deg. Virker som at du har et godt stykke arbeid foran deg. Mulig du kan komme til å trenge hjelp til det...

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...