Syteinnlegg!

[Endelig nr 2 på vei]

I dag bare må jeg syte litt her inne. Har en mann som er helt fantastisk, og vil ikkke syte mer enn nødvendig til ham. Problemet mitt er at jeg nå har hatt svangerskapskvalme i snart 9 mnd, jeg har ødemer på 3 og er rett og slett bare dritdårlig i formen! Maten kommer i retur enten ene eller andre veien og søvn er for pyser..... Lurer på hvor lenge jeg må gå som dette før det hele er over..... De siste 3-4 dagene har jeg oftere og oftere tenkt at det ikke er verd det - noe jeg vet bare er tull egentlig. Har ikke energi til noe som helst og humøret er på bunn. Har sååååå dårlig samvittighet ovenfor datteren min på 12, for hun er stor nok til å forstå at jeg er dårlig og som følge av det er hun selvsagt redd for mammaen sin. Vil jo helst ikke at hun skal belastes med mine bekymringer og min dårlige form, men det er liksom ikke mulig å skjule det når du henger over spybøtta......

På grunn av medisiner jeg går på kan jeg ikke få noen form for smertelindring under fødselen heller - så den gruer jeg meg også veldig til....

Huff - beklager sytingen, men jeg må bare få ut litt en eller annen plass! Håper dere andre er i bedre form enn meg og at disse siste 15 dagene av svangerskapet mitt går unna i en fei! Trøsten i det hele er at jeg er 100% sikker på å bli igangsatt på termin om det ikke har skjedd noe før.

[Petrine +spire=❤]

Huff og huff Er utrolig slitsomt å ha det sånn, spesielt mangel på søvn kan ta piffen av hvem som helst. Dette er jo ting som tærer på kropp, sjel, humør, ja alt. Man blir liksom ikkefungerende Jeg tror nok datteren din forstår. Bare fortell henne at dette ikke er farlig, bare slitsomt og ikke minst at dette går over. Klart det er vondt for henne å se mamma'n sin ha det vondt, men hva skal en gjøre da?

Nei håper fødselen starter snart så du og ikke minst familien kan komme tilbake til det normale. *Trøsteklemmer* fra meg.