Bestemor"trøbbel"

[Anonym bruker]

Ahrg, må bare få ut litt frustrasjon! Jeg er enebarn og har min mors eneste barnebar. Vi bor en time unna, noe hun naturlig nok syns er litt trist. Hun bor på mitt hjemsted og vi er ganske ofte hjemme, har vel gått maks 3 uker mellom hver gang, som oftest blir det oftere, og vil blir alltid i flere dager. Jeg vil gjerne flytte hjem igjen og reiser dit mer enn gjerne, bare så det er sagt.

 

Av og til passer det ikke at vi kommer. Enten jeg/vi skal noe eller jeg syns det er nok reising og vil at minien skal få ha sine faste rutiner og komme litt i gjenge igjen. Dette skal da min mor gi meg dårlig samvittighet for! For ungen må da venne seg til å ikke bare være hjemme? Vi kan jo ikke bare sitte hjemme i stua? Og dette sier hun i dag, få dager etter vi faktisk kom hjem etter noen dager hos henne...

 

Hvor mange ganger har hun vært her ettermini ble født? Jo, en eneste gang. Hun jobber, er på tur, har ikke bil... Nå skal de snart på en tre ukers ferie, og da er det liksom mitt problem at hun ikke får sett barnebarnet sitt på lenge.

 

HUn er en super bestemor altså, og en god mamma også, men akkurat dette syns jeg var litt sårt. Innledningvis til "krangelen" hadde hun kjøpt noe til mini og har noe til meg jeg kan arve (hun kjøper mye nytt som jeg får hvis hun ombestemmer seg av en eller annen grunn), og dette skulle også brukes mot meg, at her var hun snill og ville gi meg noe, og så skapte jeg problemer... Jeg sa bare at vi ikke hadde anledning til å komme, noe hun ikke godtok..

 

Uff, er jeg fryktelig urimelig? Føler meg som en dårlig datter:(

[Anonym bruker]

Hm.. får litt følelsen av at hun gir deg ansvaret for at du er enebarn. Du kan spørre hvorfor hun ikke trøkte ut flere barn når hun først var i gang (mente ikke den siste der da).

[Anonym bruker]

Selv om den ikke var alvorlig ment den siste der: hun kunne ikke få flere barn etter meg...

 

HI

[Anonym bruker]

Har det akkurat sånn jeg også, og vi er tre søsken, dog er det bare jeg som har barn. Bor en time unna, og alltid er det vårt ansvar å stappe to unger i bilen og komme dit på besøk, og det går ikke en eneste anledning unna til å kommentere hvor trist det er at vi bor der vi bor, og at de ikke får sett hverandre ofte nok.

 

Har vært så oppgitt, for jeg mener jo at det er enkelt for bestemor å sette seg i bilen å komme hit, hvertfall en gang i blant. Barna mine er i tillegg ikke så glad i kjøre bil, og det er hun klar over.

 

Jeg har begynt å svare når hun ber oss og det ikke passer, at nei det passer ikke da, men vi er hjemme da og da, så det er bare å komme. Det ser ut til å funke litt hvertfall. Ihvertfall slipper jeg å høre om hvor trist det er at de ses så lite, iom at jeg har tilrettelagt for at de kan ses hvis hun vil selv.

[Anonym bruker]

Syns faktisk at vi har måttet farte rundt med baby overalt jeg. Jeg har veninner som studerer andre steder i landet som er hjemme kun i sommer, så da må vi komme og besøke dem for de har det så travelt. Svigers har gård med dyr de ikke kan reise fra, så vi må reise til dem. Begge samboers søsken bor i en annen by, så da er det mest naturlig for oss som er færre å reise til dem. Faren min bor på andre siden av landet, og selv om baby ikke er noe glad i å kjøre bil så får jeg stadig vekk kommentarer på at vi må komme. Når de er på denne kanten er de aldri hos oss, men hos resten av familien på hjemstedet mitt, så da må vi reise da også. Alle disse tenker ikke helt over at de alle må tas hensyn til, jeg skal bare drasse med meg baby overalt. Venner har ikke helt forståelse for at siden vi ikke bor på hjemstedet mitt så er det tynt med barnevakter og baby kjenner ikke familien min (uten om mormoren sin) godt nok til at de kan være barnevakter ennå, så jeg kan bli med på jentetur. Når pappaen jobber og mormor skal på ferie så hjelper det faktisk ikke at jenteturen har vært planlagt lenge...

 

Jeg syns jo det er koselig at alle vil hilse på, selv om det er baby som er stas og ikke meg (de kan benekte det alt de vil, men jeg var ikke så populær i fjor for å si det sånn...). Men jeg syns det skal være lov til å si nei uten å bli sett på som overbeskyttende eller kjip.

(Hehe, stakk visst litt dypere enn jeg først trodde dette her:p)

 

HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må besøkene gå begge veier! Det er slitsomt å farte rundt dagen lang og noen ganger vil man faktisk besøke andre også.

 

Jeg slet med noe av det samme (enebarn med første barnebarn her også). Min mor var så kjapp med å spørre om vi skulle finne på noe og gjerne noen dager frem i tid også sånn at jeg aldri fikk sjansen til å en gang høre med venninnene mine om vi kunne finne på noe. Så jeg skjerpet meg selv og kunne si at nei, på lørdag har jeg tenkt å spørre xxx om vi skal finne på noe, det er så lenge siden vi har sett de.

 

Ikke la deg påvirke av at hun spiller på samvittigheten din, det kommer barnet ditt også til å spille på så det er bare å øve. Si det som det er at dere ikke vil kjøre dit nå, kanskje neste uke, men hun er hjertelig velkommen til dere.