oppdragelse/bordskikk

[Anonym bruker]

Hva slags rutiner på bordskikk har dere for barna deres, og hvor gamle er de?

 

Mine barn, på 2 og 4, må sitte på plassen sin å spise og vente til hele familien er ferdig. Har vi mange på middagsbesøk så pleier vi å si at barna får vente med å gå fra bordet til resten av barna er ferdige, så alle får matro. Å gå rundt med mat er utelukket, pga kvelningsfare, gris og uro.

Er jeg streng? Fikk noen kommentarer fra svigerfamilie i går om at de ikke tvinger dem til å sitte, for det er viktigere at alle barn får i seg mat enn at de må sitte pent ved bordet. Bordskikktrening fikk komme når de hadde passert 5 år...

 

Føler meg som verdens strengeste mor når jeg er med dem, men jeg kan liksom ikke forestille meg at det er vanlig i alle norges hjem at barna får svinse rundt med maten i munnen... ???

 

Hva gjør dere?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her må William sitte fint ved bordet . Han må smake på alt, men må ikke spise det om han ikke liker det . Når han har spist opp maten sin kan han gå fra bordet,men han må si takk for maten og spørre om å få gå fra . Han er 4 år .

 

Svigermoren min er lik din, som lar William gå rundt med mat i hånda og syns det er greit at han har leker ved bordet og syns vi er veldig strenge.

 

Jeg syns det er viktig med god folkeskikk og god bordskikk og lærer barna mine dette fra de er små .

 

Jeg syns ikke du er spesielt streng .

[Eeyore]

Jenta på 2,5 år må sitte ved bordet å spise opp alle maten sin. Går hun fra bordet, er hun ferdig og maten taes bort.

Hun må ikke sitte og vente på oss til vi er ferdig, vi lar henne gå.

Men hun spør om hun kan få, hun sier takk for mat når hun er ferdig.

Det lærte jeg når jeg var liten, og vi fikk masse ros for at vi var så høflige. Ønsker det for jenta mi også..

[Anonym bruker]

Godt å høre at ikke jeg er helt på jordet da. Barna våre må også si takk for maten, og spørre om de kan gå fra bordet. Hvis vi voksne har en del igjen så får de gå, men stort sett spiser vi fortere, og de spiser saktere, så vi er ferdige omtrent på likt. Prøver å se an situasjonen fra måltid til måltid, men hovedregelen er at vi ved hverdagsmåltidene venter på hverandre )

 

Takk for tilbakemeldingene. Det er ikke alltid like greit å vite hvordan det gjøres hos andre...

 

HI

[Anonym bruker]

Vi også har regelen om å smake, men trenger ikke å spise det de ikke synes er noe godt, forresten. Erfaringen har blitt at plutselig en dag liker de det )

 

HI

[Anonym bruker]

Alex har det likt som dine HI, han er 3 år. Det har vi vært kjempetrenge på fra "dag 1". Er det noe ungen min skal kunne, er det normal folkeskikk HAn må smake på alt, men trenger ikke å spise opp hvis han er mett/ikke liker. Nekter han å smake/spise i det hele tatt så får han pent sitte ved bordet og vente. Han fåt ikke dessert/saft/brus hvis han nekter å smake/spise maten. Er han så mett at han ikke orker å smake er han for mett for dessert også

[Anonym bruker]

Enig med alle her.. Men hva synes dere da om at Svigers overkjører dere? Og lar barna få gjøre det dere ikke vil de skal?

Står dere på deres elle lar dere svigerforeldrene bestemme når dere er hos de? Veldig spent på åssen det skal gå om et par år når jenta mi er større..

[Anonym bruker]

Hihi.. Frøkna sa en gang at hun ikke kunne spise mer for hun måtte ha plass til dessert;)

[Anonym bruker]

Nå er våre unger tenåringer, men vi gjorde som dere fra de var små. De måtte sitte ved bordet en stund etter at de var ferdige. Slik lærte de at det ikke er noe vits i å kaste i seg maten for å gå fra og leke.Når de gikk fra bordet, så var også måltidet slutt for deres del. De fikk aldri løpe rundt med ei skive i handa.

 

De med småbarn i svigerfamilien min gjorde det samme. Der måtte barna vente på hverandre i selskaper. Så der fikk vi aldri noen reaksjon på at vi var "strenge". I min familie, derimot, fikk ungene til søstra mi løpe til og fra bordet som de ville, foreldrene løp etter dem med en skje med mat. Om de satt ved bordet så var det med biler og dukker mens de kastet i seg maten for å gå fra.

 

Vi hold allikevel på våre regler, men ungene våre ble naturligvis utålmodige når andre på samme alder fikk løpe rundt mens de spiste. Vi fikk masse klaging på at vi var for strenge, slemme, osv fra mine foreldre og andre.

 

Men så, plutselig, da barna var en 6 -7 år. Så snudde det. Vi var ute på restaurant hele storfamilien. Våre unger satt pent ved bordet, for det varr de jo vant til, mens søstra mi sine, som da var 7 og 5, ålte seg rundt på stolene, skled under bordet, løp rundt i restauranten osv. I en på følgende konfirmasjon bråkte de så ved bordet at de måtte sendes ut. DA var det ikke måte på hvor mye skryt vi fikk for å ha lært ungene våre bordskikk, fra de samme menneskene som før mente at vi var altfor strikse og strenge!

 

Så bare vent. Det betaler seg. Det er enklere å lære barn bordskikk fra starten av enn å skulle innføre det når de er større.

[Anonym bruker]

Vi praktiserer at barna må vente på barna.

Vi voksne liker ta det litt med ro og snakke litt, synes det er for ille at barna skal trenge å vente på det. Måltidene skal ikke forbindes med noe kjedelig ork.

 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Må si jeg ble litt lettet nå. Hadde på følelsen at det ikke bare var oss som hadde det sånn :oP

 

Ja, jeg og tenker at det må være myyyye lettere å innføre folkeskikk og bordvett fra de er små. Jeg forstår liksom ikke at de ikke skjønner at det blir verre jo eldre de blir. Da har jo disse rutinene blitt til grusomme uvaner, som helt sikkert er voldsomt vanskelig å "plukke av" dem.

 

Når det er sagt har jeg blitt tøffere og tøffere med svigers. Vi ser dem ikke sååååå ofte, så jeg prøver å bare si at sånn har vi det, og gidder ikke å diskutere det nærmere.

 

Det som er kjipest er at det er svigerfar som er værst, og han kommer ofte med kommentarer når ingen andre hører det. De har et fosterbarn på 5 år, og dette i tillegg til at de er voksne med masse erfaring, har tilsammen 3 voksne barn osv, gjør at de vet best... hmmmm.... At svigerfar ikke tok ansvar/stilte opp for sine 2 egne barn før de ble voksne, har visst ingenting å si.

 

Så i går hadde vi fler episoder enn denne ved matbordet. Han motsa meg da jeg sa at min 4 åring ikke fikk går rundt nabolaget, på fortauet, midt i byen, ALENE med 5 åringen deres. Jeg sa at det var utelukket. Han ble oppgitt.

 

Når 2 åringen vår gikk inn spurte jeg mannen min om han bare kunne stikke inn og følge med litt, fordi trappa deres inne er grusomt bratt og lang, og jeg sa at han ikke er så flink til å gå i trapper at jeg vil slippe han alene i den, så kom det grettent fra gubben borte på gresset "det er han det".

 

De samme folka er helt sikker på at alle på campingplassen følger med på de barna de har med, så de trenger ikke å vite hvor de er til en hver tid. At det er vann på den ene siden og svømmebasseng på den andre siden av campingplassen tror jeg ikke de ofrer en tanke.

 

Grrrrr.... dette skulle egentlig ikke være noe "svigerforeldreinnlegg", men da fikk jeg jo iallefall lufet litt ut....

 

MEN vi kjører vårt løp vi, så får de bare synes vi er sære, hysteriske og strenge... Det er VÅRE barn )

 

HI

[Anonym bruker]

Enig med deg og, 12:05.

Vi tilpasser etter situasjonen, og om det drøyer ut i tid så får de gå, men hovedregelen er at vi venter på hverandre.

 

HI