Hvor ofte tenker du på å gå fra mannen din?

[Anonym bruker]

Og hva er det som får deg til å tenke på det?

Hva er det som gjør at du blir i forholdet?

 

Jeg tenker ofte på det, og lurer på om jeg gjør det FOR ofte:-/ Grunnen er at jeg føler han alltid setter seg og sine behov først. Selv om jeg ser ut som en vaskefille pga at jeg har vært oppe med barn om natten, så hjelper han ikke til slik at jeg får hvile noe mer. Det er HAN som er trøtt, noe han er hele tiden. Okking og stønning pga dette med søvn (det er ikke vitaminmangel el.., bare dårlige vaner tenker jeg) Jeg klager aldri, selv om det er jeg som bør klage om noen skal det. Jeg gjør alt husarbeidet, ungene++ Det er også andre faktorer som spiller inn på mine negative tanker om forholdet, sjalusi f.eks.

 

Jeg blir pga barn.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på det en gang rundt årsskifte 2006 og 2007. Det er det eneste gangen. Det var pga problemer i vår familie knyttet til hvordan han prioriterte i forhold til sine særkullsbarn og fellesbarn. Både praktisk og opdragelse og økonomi.

Vi gikk i terapi og ting ble bedre. Det ble endringer i økonomi, jobb, og samvær.

[Anonym bruker]

Høres ut som at dere bør snakke sammen... evt få litt hjelp.. Det er ikke sånn man skal ha det!

[Anonym bruker]

Ikke bli på grunn av barn. fortell han hvor landet ligger og at hvis han ikke skjerper seg så vil du ha han ut av huset! Jeg ville aldri i verden forlate min mann, selv om han gjør med rett å slett gal til tider så kommer han med små gullkorn som gjør at jeg bare faller helt i forelskelse igjen. Vi har vært sammen i 3 år og gift i 1 og venter nr (hans første) nå. Og han var også veldig trøtt, men etter at testen ble positiv så stiller han opp. Han er gulle god.

 

Men har bare et råd til deg, skriv en liste over husarbeid du mener han skal gjøre fra dag til dag. Gjerne gjør mer synlige ting og si rett ut at nok er nok. Han får delta like mye som du!

[Anonym bruker]

Jeg kan også tenke det en tidlig morgen når jeg før X-te gang har lagt barna dagen før mens han har vært på guttekveld (også kalt bandøvelse), hatt barna om natten (mareritt, tisse, sove hos oss, ikke sove hos oss, varmt, kaldt...), og stått opp tidlig med barna, fått laget frokost og ryddet i huset før han trøtt og fæl kommer ned og lurer på hvorfor ikke kaffen står klar..

Men så klipper han plenen, maler og snekrer, lager middag til meg, tar ungene mens jeg sover noen timer på dagen, gir meg komplimenter (selv om jeg vet jeg ser ut som et takras), og så husker jeg jo hvorfor jeg blir i forholdet allikevel..

Har du ingen andre grunner for å bli hos han enn pga barna ville jeg nok foreslått at dere prioriterte parterapi eller en god samtale (f.eks en helg borte fra barn, og kjas og mas). Må være kjedelig å våkne opp den dagen barna flytter ut og se at man i grunnen har ofret 20 år av livet sitt på en mann som man nå bare er bitter og sur på..

[Anonym bruker]

Aldri!

 

Og slik BØR det være i et forhold! Jeg mener, helt oppriktig, at den dagen man begynner å tenke taken å gå fra hverandre, så har man tillatt at dette er et alternativ. Og da er man nok ofte, i realiteten, MYE nærmere et samlivsbrudd enn hva sunt er i et forhold - særlig dersom man har barn med hverandre! Litt som at man tillater seg å leke med tanken på å være utro..da er terskelen for faktisk å gjøre noe slikt veldig mye lavere f.eks. når man er veldig full. Og sjansen for at det vil skje veldig mye større enn dersom man ikke engang tillater seg tanken, og iallfall IKKE argumenterer for og imot - om så "bare" i sitt eget hode...

 

Dere bør snakke med en objektiv tredjepart og finne ut av disse problemene før det er for sent. Du er tydeligvis ikke i stand til å ta dette opp med ham på tomannshånd, og da kan det være enormt nyttig å få slik hjelp utenfra. Familiesenteret i kommunen din kan f.eks. hjelpe dere!

 

Lykke til!!!! :-)

[Anonym bruker]

Når jeg er skikkelig sur på ham når vi krangler, kanskje en gang i måneden (bombe:P).

Går over når vi blir venner igjen

[Anonym bruker]

Et forhold går opp og ned, og jeg vil si at det er helt vanlig å ha tanker om å gå fra hverandre.

 

Det er ikke mange forhold der de aldri har tenkt tanken på og gå fra hverandre. Da synes jeg det er noe rart

 

 

[Anonym bruker]

Hver eneste dag tenker jeg på det. Men jeg har faktisk ikke økonomi til å opprettholde livsstandarden min uten ham.

 

[Anonym bruker]

Jeg lurte på og gå fra mannen min i fjor. Ganske mange ganger og vil jeg si.

 

Han slet med depresjoner og det gikk utrolig mye inn på meg, og jeg gikk nesten på veggen selv.

 

Men jeg valgte og bli da det ikke ville blir noe bedre og gå fra han. Han ville ikke bli bedre, jeg ville vel ikke få mindre og gjøre og barna ville ikke ha det bedre.

[Anonym bruker]

Aldri. Det er mitt værste mareritt at det skulle bli slutt mellom oss og at ungene skulle måtte oppleve samlivsbrudd, bo her og der, gråte og være trist, nye kjærester, liv og hus.. Håper det ALDRI skjer!

[Anonym bruker]

Aldri:) Han er drømmemannen for meg!

[Anonym bruker]

-vi har vært sammen 15 år og har 6 barn...

[Anonym bruker]

Jeg tenkte ikke så lenge. Jeg bare gikk. Var lei av å bli styrt og kontrollert, slått om han drakk og alt slikt.

 

Du har dårligere grunn, om det bare er hans tretthet som er grunnen.

 

Vent til du har vært alene en stund, med barn. Da kan den trettheten hans plutselig virke som et lite problem.

 

Det er hardt å være alene, og tro ikke at gresset alltid er grønnere andre steder.

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det hver gang han truer med å banke meg i fylla. 1 gang hvert 5 år

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg en sjelden gang tenker at jeg kanskje egentlig burde vært singel, bodd i en enkel leilighet mer sentralt i landet, for å få fortgang på karrieren min.. Men aldri seriøst, forholdet jeg har med mannen min er kanskje ikke perfekt, men tusenvis ganger mer verdt enn en karriere!

Så hvis vi sier at jeg tenker det kanskje to ganger i året, så er det kanskje ikke så langt unna.

[Anonym bruker]

Det er ikkje eit alternativ for megå gå. Men om du aldri klagar, så trur vel mannen at du er nøgd med slik du har det? Min mann gjer mykje i huset, men er trøtt om morgonen. Difor hender det ofte i helga at eg ein av kveldane seier at "i morgon er det din tur" og då får han eit venleg spark i rompa på morgonen

Det høyres ut som de må ha ein real prat, gjerne med terapeut.

[Anonym bruker]

Aldri! Jeg tenker derimot ofte på hvor heldig jeg har vært med mannen min. Kjenner fortsatt at jeg er forelsket i han, selv etter 15 år sammen. Han er mitt alt, og det er ingen jeg elsker så høyt som han, bortsett fra barna så klart.

[Anonym bruker]

Hver eneste dag, fordi han bidrar aldri med noe annet en gris og rot i huset. Ser bare seg selv.