Er dere som fikk nr 2 to år etter nr. 1 fornøyde?

[Pumba78]

Mannen og jeg har begynt å snakke om nr to, han mener fordelene ved å få dem tett er mye større enn fordelene med å vente... Selv er jeg usikker - ser jo at de har mer glede av hverandre om de er tett, og så blir vi jo ferdige med det raskere (er godt over 30 så kan jo ikke vente i all evighet). Men er det ikke sinnsykt slitsomt med amming døgnet rundt når man har en toåring (jeg satt jo på sofaen og gråt i månedsvis...)...

 

Vet det har vært innlegg om dette før altså men det er først nå jeg i det hele tatt orker tanken på en til (er litt babysyk faktisk!), syntes dere var gærne hele gjengen som frivillig ville gå gjennom deb en gang til...

[Mrs Bad enkelt og greit]

Vi har nesten 22 mnd mellom våres. Vi bestemte oss når jenta våres var 3 uker at vi skal ha to tette og ble gravid på første forsøk da jenta mi var 1 år. Utrolig fornøyd med å ha de så tett. Ser bare det positive i det i lengden. Vi skal ikke ha flere barn og ville bli ferdig så de kan vokse til sammen og det blir enklere for oss for vi ville ikke begynne på nytt med liten baby. Hadde blitt mer slitsomt for oss siden vi allerede var inne i den stå-opp-tidlig-bleieskift-stadiet enda.

 

Selvfølgelig er det slitsomt til tider når trassen til eldste slår til. Men det blir bare bedre og bedre. Jenta mi var flaskebaby og det ble gutten min også. Egentlig like greit for da får jeg alenetid med jenta mi, kan være helt alene og pappa'n får hjulpet litt til.

Nå vet ikke jeg om du hadde bekkenløsning med nr 1. Men hvis du hadde det vil ikke jeg anbefale å bli gravid igjen så fort iallfall. Jeg hadde bare litt smerter med eldste men denne gangen sleit jeg med å gå fra uke 8.

 

Uansett, lykke til!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi har 23 mnd mellom jentene våre, og det er virkelig helt supert! Så og si ingen søskensjalusi (bortsett fra en liten runde da minsta var ca 7-8 mnd gammel), og masse masse kos og klems;) Men jeg ville ikke hatt dem tettere, og tenker at 2- 2,5 år er en perfekt aldersforskjell på søsken. Da er de tett nok til å få masse glede av hverandre i oppveksten, men ikke FOR tett heller, slik at eldste har rukket å bli litt mer selvstendig først, har et bedre språk og sover mer stabilt på natta, enn det en 1-åring gjerne gjør.

[Pumba78]

Så fint å høre! Ingen plager da jeg var gravid, men tror nesten jeg fikk mild fødselsdepresjon etterpå + har utviklet total fødselsangst...

Broren min og jeg er to år mellom og vi lekte så bra sammen på ferie.

Kanskje vi får begynne å prøve igjen til jul da, når jenta er 14 mndr. Hadde litt lyst på vårbaby neste gang men det kan man jo ikke styre. Selv om detvel er sÅnn at det ofte gÅr kjappere åbli gravid 2. Gang, hehe...

[LilleMalin♀♂♂]

Vi har nå fått tredje på rett under 5 år og det er stor stas!

Barna har et kjempefint fellesskap og vi håper det vil fortsette;)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg har alltid ville ha barna mine høvelig tett, men hadde ikke planlagt å bli gravid bare 6 mnd etter fødsel. Det er nesten 15 mnd imellom dem.

Første tenkte jeg at "dette gidder jeg ikke" da jeg ble gravid på nytt. Jenta vi allerede hadde var ganske krevende. Hun gråt mye, sov lite, og måtte bæres på hele tiden. Selv da hun ble større kunne jeg ikke se en annen vei uten at hun begynte å gråte. Jeg var generelt ufattelig sliten og slet med store humørsvingninger.

 

De første par-tre mnd av det andre svangerskapet var veldig tunge, fordi jeg var så utmattet og trøtt bare av å være gravid. Bare det å skulle kle på seg selv føltes som en treningsøkt. Jeg var helt doven i kroppen døgnet rundt. Det ble også veldig tung de siste par mnd da jeg slet med nattesøvnen. Syns litt synd i jenta mi som hadde en mor som var i så dårlig form. Pappaen jobbet fulltid og pusset opp huset som vi skulle flytte inn i til jul.

 

Men så kom lillebror endelig til verden i romjula. Og selv om det ble mer nattevåk og to barn i hus, så fikk jeg mye mer energi enn jeg hadde hatt på de 9 mnd jeg hadde gått gravid. Men denne gangen var jeg mer mentalt beredt på hvor tungt det kunne være. Jeg var også bestemt på at jeg ikke skulle la ammingen slite meg ut, så jeg gikk ganske fort over til delamming. Etter 2 mnd ble han flaskebarn. (Jeg strevde veldig med ammingen på førstejenta, noe som resulterte i fødselsdepresjon. Holdte på i 3 mnd før jeg begynte å gi litt mer flaske).

 

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk dem så tett. Det har gått over all forventning, men trolig fordi nr.2 var en roligere baby enn nr.1. Babytiden med nr.2 har vært en drøm i forhold til første gang, selv om jeg hadde en 1.5 åring hjemme i tilllegg. Da hun var 16 mnd begynte hun 50 % i barnehage.

Man er nok også mer avslappet andre gang,

 

Nå er lillebror 6 mnd og han syns storesøster er kjempegod underholdning .Det er utrolig hvor hjelpsom hun er også. Hun henter bleie, gir han smokken. Vipper han på vippestolen når jeg går på do. Klapper og koser med han.

 

Hadde det ikke vært for at jeg blir så utmattet og gjennomtrøtt som jeg blir når jeg går gravid, så hadde jeg lett startet med nr.3 nå.

Jeg tror det er fordeler og ulemper uansett hvilken avstand man har mellom barna.

 

Ønsker deg lykke til med valget

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi begynte også med prøvingen på nr 2 rundt juletider, og siden den satt på første forsøk, så ble det enda en liten høstjente på oss gitt- ganske så nøyaktig 23 mnd etter at storesøster ble født:)

 

Og angående dette med mye amming i starten, så kan jeg fortelle at vi brukte barnehageplassen til storesøster flittig de første par månedene, hvor det stort sett bare var amming hele dagen lang uansett. Men etterhvert som det roet seg litt, så begynte jeg å ha storesøster hjemme med oss 1-2 dager i uka, og det var veldig koselig for oss alle tre egentlig, og jeg tror det har bidratt til at båndet dem imellom er utrolig sterkt og flott allerede:)

 

Og du, som regel blir barselstiden med nummer 2 heeelt annerledes enn med nr 1- man koser seg gjerne mye mer og stresser mye mindre, selv om man egentlig har dobbelt så mye å gjøre med 2 barn kontra bare 1:)

[Pumba78]

Åh så fint å høre at man ikke nødendigvis blir deppa med nr to også, kjenner at det kanskje blir en til hurra! Håper jeg klarer å slappe av mer m neste, sitter ikke like langt unna å ta frem flaska nå kjenner jeg...

 

Takker alle sammen.

[Gjest Madolyn]

Det er 2,5 år mellom min søster og meg, og mamma sa det var helt perfekt. Søstern og jeg delte rom fra jeg var 8 mnd, og søstra mi var bra stolt som kunne få putte smokken i meg hvis jeg mistet den i løpet av natten. Jeg var en skikkelig sovebaby da, men mamma hadde altså total avlastning (så og si) på natta helt fra jeg (minstemann) var 8 mnd gammel, hehe Og vi lekte mye sammen når vi var små, og storesøster passet mye på meg og var/ble veldig ansvarsfull.