Om tvang til å ta over familiegård :-( Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en odelsgutt. Det høres kanskje ut som en episode av bonderomantikk... Men slik føles det ikke.

 

Om noen få år skal vi ta over gården til faren hans. Det er ingen andre av hans søsken som orker å ta over i min mann sitt sted. Min mann har et stort hjerte og ønsker ikke å såre sin far. Men jeg har ikke lyst til å ta over dette i det hele tatt. Hele gården er et enormt oppussingsprosjekt! Løa må rives og bygges opp igjen. Der skal vi kun ha redskap, for vi har ikke mulighet til å drive med dyr siden vi begge har jobber vi skal fortsette i. Foreldrene har knapt pusset opp en flis på noe som helst på 40 år.

 

Og huset er et kapittel for seg selv... Når en går inn i gangen lukter det mugg. Bordkledningen må byttes og det samme gjelder taket. Huset er fra tidlig 1900 tall.

 

Jeg føler meg helt låst til dette stedet og gården. Er det virkelig så strengt med den driveplikten?? Kunne ikke foreldrene hans bare bo der til de ble gamle og grå.

 

Blir helt deppa med tanke på at jeg aldri skal få oppleve annet enn å leve i evige oppussingsprosjekt. Så mye det er å gjøre på dette huset blir vi omtrent ikke ferdige på 15 år. Har lyst til å bare gråte og føler nesten klaustrofobi ved tanken.

 

Noen som har erfaringer rundt noe lignende??

[Anonym bruker]

Dette her har dere vel snakket om før dere giftet dere? Regner med at du har visst at dette var aktuelt lenge.

 

Hva med å bygge et nytt hus på tomten? Det kan jo løse litt. OG dere må vel drive den om det er bo- og driveplikt...

 

Jeg og en tidligere samboer gjorde det slutt delvis pga en slik problemstilling. Men jeg var altså ikke villig til å bo i gokk på en fjellgard.

[Anonym bruker]

Det høres helt ekstremt ut å bygge ny løe om den ikke skal benyttes!

Trenger dere bare et redskapsskjul, bygger dere ikke mer enn det.

 

Hvis du synes det er OK omgivelser, kan dere ta opp lån og få arbeidsfolk til å hjelpe med en full renovering av huset. På denne måten vil det ikke ta 15 år, men det vil jo ligne på å bygge et nytt hus.

 

Jeg har vært i samme situasjon som din mann, ville ikke såre noen og "hadde et stort hjerte" og lignende. Men jeg måtte gi opp og selge gården.

Og da ble eldre søsken livredde for at de ikke skulle få sin andel, og satte ut rykter om at jeg bare tok over å gården for å stikke av med alle pengene! (dette er mobbing, ja)

 

Så hvis dere likevel kommer til å selge etter ganske kort tid vil jeg anbefale å bare selge med en gang.

 

Men som sagt kan det være en løsning å renovere huset. Det er heller ikke utenkelig å bygge nytt hus, mange gårdshus har blitt revet gjennom tidene. Det er koselig for barn å vokse opp på gård.

[Anonym bruker]

Hvis gården er i så dårlig stand (lav takst) så må dere ikke betale mye for å kjøpe ut foreldrene. Det gir dere en gunstig økonomisk situasjon.

 

Da tar dere opp det dere trenger i lån for å renovere huset fullstendig, og så flytter dere inn i "nytt" hus...

 

Som nevnt over skjønner ikke jeg heller vitsen med å legge masse penger i en låve som dere ikke trenger. Kan dere ikke rive den og sette opp en stor garasje med plass til diverse redskaper?

[Anonym bruker]

Sjekk med kommunen om dispensasjon fra driveplikt, boplikten kommer dere nok ikke unna. Ikke sikkert det ser så mørkt ut sånn egentlig :-)

[Anonym bruker]

HI her.

 

Skulle gjerne solgt gården jeg, men jeg respekterer at min mann har gode følelser fra sin barndom der i tillegg til at han ikke vil såre foreldrene. Så jeg "må" bare være med på leken selv om jeg ikke vil ha den gamle rønna(nå er jeg litt stygg). Er bare litt frustrert over når faren hans ler og sier at vi får kave med ditt og datt når det har vært nevnt noe om at de burde pussa opp for eksempel et område på en vegg der det lekker inn vann når det striregner. Trekker fukt inn i veggen liksom. Da sier han bare "hahaaa, nei det problemet overlater vi til neste generasjon". Skikkelig koselig altså...

 

Ja sant at det er koselig for barn å vokse opp på gård. Alt er jo ikke svart. Jeg bare ser for meg at det blir mye arbeid.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Ja du sier noe der. Det blir nok en ganske lav takst i hvert fall på huset. Men jeg er spent på hvordan det blir siden det er ganske stor skau og mark med på kjøpet.

 

Takk for positivt innspill. Jeg kan ikke bare se svart på det. Da kommer en ingen vei.

[Anonym bruker]

En gammel skolevenninne av meg har satt opp nytt hus på tomten, overholder boplikten men leier vekk all jorden (forpakter vekk) til nabogårdene.

 

Hun sitter veldig godt i det, har full jobb i tillegg til leieinntektene fra jordene.

[Anonym bruker]

Forsøk å få mannen din til å isolere lysten til å overta fra angsten fra å såre foreldrene sine. Å ta valg i redsel for å såre er aldri særlig holdbart og kan føre til at livet blir veldig vanskelig. Betyr det å ikke såre foreldrene at han skal gå på bekostning av både seg selv og deg? Det er å ta i overkant mye hensyn og samtidig å utviske seg selv.

 

Høres ut som huset er lite beboelig og at dere bør vurdere om riving er beste løsning. Bo- og driveplikten er ikke alltid personlig. Om den ikke er det, kan det være løsningen ligger her.

 

Lykke til uansett, dette høres ikke særlig oppløftende ut.