What to do??? 3 åringen min gjør meg gaaaaal!!! (sjalusi eller trassalder....usikker)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Har aldri vært borti dette før, men trr jeg har en sjalu gutt i trassalderen. Han er 3 år, og har nettopp fått en lillesøster....Eller, hun kom til verden for akkurat 5 mnd siden i dag, men han har nå vært hjemme i 2 uker, og han begynner først nå å forstå at han har en søster som tar opp mye tid fra hu mor. Det er iallefall min teori, men greia er.....Hvordan takle det når han slår seg vrang? Som er hele tiden? Skal man kjefte? Skal man overse? Skal man forklare hveeeeer gang han gjentar seg? What to do???

 

Et lite eksempel er at han sier "Jeg gidder ikke høre på mamma, jeg!" Da sier jeg "Jo, det må du...." Og da sier han "NEI!!! Det gidder jeg ikke" Så forklarer jeg at han må det fordi vi skal få det bra her hjemme, og at jeg sier det jeg sier bare fordi jeg vil han det beste. Men han sier bare at han ikke vil høre. Hva skal jeg si?

 

Til morgenen i dag, kom han opp i senga vår, og la seg vedsiden av søstera si. Dette syntes jeg var veldig koselig, helt til han sparket henne under dyna. Da sa jeg at han ikke skulle gjøre det, fordi søstera hans bare er en liten baby, og ikke tåler så mye. Da gjør han det en gang til, og jeg setter han på gulvet. Da er helvette løs! Han skriker og maser om at vi skal sove igjen, men han har jo allerede vekket oss hele gjengen, så vi står opp. Han har siden vi stod opp (kl6) mast om at vi skal sove igjen....(Han er ikke sovetrøtt, bare surmulete fordi han har stått opp tidlig)

 

Er det noen som ser dette med klare øyne som kan forklare meg hva jeg skal gjøre? Jeg sier strengt og klart i fra, men enkle setninger, og ja...noen ganger eksploderer jeg også, men ingenting hjelper (jeg vet at det ikke nytter å eksplodere, men noen ganger blir man sliten av 4-5timer søvn på en "heldig natt".

 

Please HJELP før jeg blir gaaaaal! Trodde ikke at det gikk ann å bli SÅ frustrert som jeg er nå!

[Anonym bruker]

Kanskje lett blandig?

 

Hva med å prøve og bare gi han oppmerksomhet? Finn på noe alene sammen med han uten lillesøster.

 

Vi merket sjalusi her i gården, og vi merket stor forskjell da vi hadde en kveld i uka da vi bare var sammen med storesøster. Etter at lillesøster hadde lagt seg for kvelden. Da vi så på film og bare koset oss.

[Anonym bruker]

Det er nok litt av alt, men mest oppmerksomhetssyke Og kanskje litt iblandet kjedsomhet?

 

Ikke forklar ham så mye ang det negative, for det betyr at han får oppmerksomhet på det du ikke vil ha. Skryt heller av alt du ser han gjør, som du liker og ønsker Og finn på noe sammen med bare han, uten at søsteren er med på det.

 

Han er ikke så stor gutt enda

[Anonym bruker]

Han får masse tid med meg alene. I går satt vi oppe til 2200, altså 3 timer etter vesla var lagt, og så på film og spiste god mat. Dagen før der, tok jeg med han til byen på Mc Donald og til lekeland. Og vi leker alltid med legoen hans når mini tar sin første lur...

 

Men hvordan tar jeg tak i dette? Som feks nå, så har han masa om egg siden vi stod opp, men når egget er ferdig og han har hengt i buksebeina mine å klikket i vinkel fordi det tar litt tid å svi de egga klare, så ville han plutselig ikke ha, og skreik om druer isteden! Hva skal jeg gjøre? Kjefte? Overse? Gjenta meg til det kjedsommelige?

 

Blir GAL altså....

[Anonym bruker]

Sett han i timeout! Det er rett å slett trass og sjalusi han driver med. Måtte bruke timeout på min gutt da vi hadde besøk av ei på 6 mnd han var helt gal! Og tro meg det fungerte. Ta også bort leker han liker så han forstår at slik skal det ikke være.

[Anonym bruker]

Men skal man straffe sjalusi?

[Anonym bruker]

Bruker du timeout i en slik situasjon er du emosjonellt avstumpet, eller rett og slett dum. Timeout er egentlig helt håpløst uansett og intet mindre en moderne kamuflert variant av skammekroken, som ble brukt for å bryte ned "uønsket" adferd. Ingen som tenker på at den "uønskede" adferden har en årsak eller? At det kan være noe vi som foreldre gjør feil?

 

Uansett HI, tiden er beste hjelpemiddelet her. Min største oppdaget også sin lillesøster når hun var rundt en fire fem, mnd. Det er et lite traume for en liten som har vært alene om oppmerksomheten å få inn en konkurrent. Det er jo ikke mulig å beskytte barnet mot smerten det føler ifm med det, men du kan hjelpe han med det. Hent frem tålmodighet du ikke visste du hadde, anerkjenn frustrasjonen, hvis at du forstår (og innrøm gjerne at også du synes det er slitsomt med baby innimellom), og ta tiden til hjelp. Og når du er sammen med store alene, bruk tiden godt til å la barnet få snakke med deg, og vær tilstede med hele deg, så vil tiden være viktigste faktoren for at dette går seg til.

 

Dette har ihvertfall funket godt her, og etter en mnd tid ca har ting roet seg. Lite sutring, og ingen raserianfall.

 

Lykke til, det er hardt når det står på, men roer seg med tiden.