Hvordan er forholdet til din svigerfamilie?

[Anonym bruker]

Ble inspirert av en artikkel i VG og lurer på om resultatet de fikk stemmer med det man får her inne?

 

Mine svigerforeldre var verdens beste farmor og farfar helt til deres datter fikk barn og de ble mormor og morfar. Da glemte de oss helt, og det skjer vel kanskje 4-5 ganger i året at de tar kontakt med oss (de bor 5 min kjøretur unna). I mange år tok vi kontakt, men nå har vi blitt lei av den ensidige kontakten, så nå har vi kuttet alt. Vi ber dem til barnas bursdager og det er alt. Når mannen min (deres sønn) hadde bursdag, sendte moren en sms og faren kom opp med en konvolutt med penger 2 mnd senere. Da visste de ikke at sønnen hadde vært kjemepesyk og derfor ikke kunne feire bursdagen sin.

 

Jeg driter i dem for min egen del, men barna lurer jo på hvorfor søskenbarna er så mye hos besteforeldrene og får så mange gaver, og da har vi rett og slett sagt at de ikke har tid til oss. Heldigvis får de masse besteforeldrekontakt med mine foreldre, men det er jo sårt for dem at de andre ikke bryr seg.

[Anonym bruker]

så trist for barna deres!! Vi bor vegg i vegg med svigerforeldrene mine (altså barnas farmor og farfar -stefarfar for å være korrekt). Jeg har mange ganger trua med å ta med barna og flytte, har en svigermor som tidligere la seg i absolutt alt jeg gjorde. Holdt seriøs på å bli gal, fikk depresjon og måtte gå til psykolog... nå har hun roa seg betraktelig ned og så lenge vi ikke har mer kontakt enn vi må går det egentlig veldig greit. Hun er en flott farmor for barna mine, så jeg velger å se det positive der selv om jeg selv ikke kan fordra kjerringa. Passer meg godt for at ungene ikke skal se at vi har et anstrengt forhold, men det spørs om de ser det likevel når de blir større.

 

[Anonym bruker]

Det var veldig rar oppførsel av svigerfamilien din! Hva sier mannen din om dette?

Jeg har verdens beste svigerfamilie! Jeg har god kontakt med svigers, svigerbesteforeldre, svigerinne og mannens tanter og onkler. Mannen min har en drømmefamilie og nå er jeg så heldig at det er min svigerfamilie

[Anonym bruker]

Det kan muligens ha noe å si med at nybakte mødre ofte helst stoler på sine egne foreldre:) Dermed er det lettere for at foreldrene kommer på banen i datteren sin familie, en i sønnens sin. (altså at vg fikk det resultatet de fikk)

[Anonym bruker]

Vi var veldig nøye med å innvolvere besteforeldrene på far siden akkurat pga at vi hadde hørt at de kunne føle seg litt forbigått av mors familie. Og det var veldig stas helt til datter poppet ut den ene ungen etter den andre (det er 16 år siden førstemann kom, så dette er ikke akkurat noe nytt, men det ble verre jo flere barn hun fikk)

[Anonym bruker]

Mannen min sier at han ikke bryr seg og at han har gitt dem opp, men det er klart at det er sårt at de viser null interesse for han eller barna som han er så stolt over.

 

Vi har ok kontakt med søskena og barna deres, men noen varm og kjærlig familie er vi nok ikke.

 

Vi opplevde en stor tragedie for ikke lenge siden, og selv etter det tar de ikke opp telefonen for å høre hvordan vi har det. Så jeg har offisielt gitt opp, tror ikke jeg gidder invitere dem til minstens bursdagselskap denne gangen. Jeg har fått nok av dem!

[Anonym bruker]

0038 og 0043 er HI, by the way:)

[Anonym bruker]

MItt forhold til min svigerfamilie er nærmest ikke-eksisterende, siden jeg knapt nok har noen svigerfamilie. Mine svigerforeldre er døde, mannen min har ingen søsken, så det nærmeste er et par-tre søskenbarn som vi har sporadisk kontakt med.

 

Det har sine sider det også. Heldigvis har vi god kontakt med min familie.

[Anonym bruker]

Tenkte på generelt grunnlag, å ikke akkurat spesielt på din familie.

[Anonym bruker]

Dårlig. Svigermor er veldig kritisk og nedlatende med meg, og alt jeg gjør synes hun er dumt. Etter flere år sånn så har jeg kuttet kontakten med henne og sier bare ja og ha de få gangene vi må treffes. Det er synd, men sånn må det nok være.

 

Før pleide jeg å bli kvalm og få hodepine før jeg skulle møte henne, og ble deprimert i dagesvis etterpå. Det var veldig vondt, så nå er det samboeren min som tar med barna alene for å besøke henne.

[Anonym bruker]

Mannen min har kun moren sin, samt tante med familie. Svigermor kan jeg ikke fordra, har minimal kontakt.Gitt opp å prøve nå etter 7 år, hun gjør meg faktisk deprimert. Mannen min har også begrenset kontakt, sees kanskje 5-6 ganger i året. Resten av familien hans er super koselige folk, bor desverre langt unna,men har bedre kontakt med de!

[Anonym bruker]

I dette temaet føler jeg at jeg alltid har mye og komme med.. Hehe..

Forholdet er egentlig bra. Men jeg som mange andre har litt problemer også.. De er jo snille og greie mennesker.. Men veldig opptatt av at ting skal skje på deres måte, at de skal få viljen sin og at det som skjer gagner dem mest. Høres jo ut som om jeg bare klager. Men de er jo ikke slemme i den forstand. Svigermor er også litt hakkete, å vil gjerne ha et ord med i laget om alt som skal skjer med det første og eneste barnebarnet. Selvfølgelig, det kan være litt søtt og koselig. Men også fryktelig slitsomt, og føler at man blir overkjørt.

 

Svigerfar er vanskelig og beskrive, men vil alltid være i sentrum.

Vil helst bestemme det mest, gjerne at vi skal dra her og der på ferie.

Å så kan de aalt om barn, og barneoppdragelse.... Typen som ble brukt på 80-tallet vel og merke. Så youghurt er bedre for babyen vår enn vanlig barnemat, knust banan er det best og begynne med i starten, og ungen skal ligge på magen og sove.

 

Skjønner at dette kanskje ikke var akkurat det du spurte etter HI.

Men måtte bare få det ut når sjansen bød seg. Jeg kunne holdt på i evigheter!

[Anonym bruker]

her har vi samme problemet som deg HI. Vi fikk første barnebarnet på begge sidene og det var stor stas. Helt til lillebroren til min mann fikk barn. Nå bryr de seg kun om det nye barnebarnet og jeg er komplett rasende på mitt barns vegne. Hvorfor skal ikke han være like bra som fetteren sin? Venter nummer 2 og det eneste hun er interessert i er om det er en jente. (hun har 3 sønner og begge barnebarna er gutter).

 

Hun aner ikke hva ubetinget kjærlighet er og om man gjør noe hun ikke liker blir man straffet på ulike måter. Nei, kontakten fases mer og mer ut gitt. Men hun hadde bestemt seg lenge før jeg kom inn i bildet at det var synd i henne fordi hun bare har sønner, og at svigerdøttrene kom til å stjele barna hennes.

[Anonym bruker]

Det er veldig bra. Broren hans er forelska i meg, og det er litt problematisk. Men ellers er det veldig bra.

[Anonym bruker]

Forholdet har alltid vært svært anstrengt. Det kommer av at mannen min har opplevd grov omsorgssvikt i oppveksten. Nå er svigerfar død og svigermor er dement. Vi har minst mulig kontakt med henne.

Da svigerfar levde og de bodde hjemme sammen var vi innom innimellom, men dattera vår fikk aldri være der uten oss, for de lot henne gjøre alt hun hadde lyst til (klatre på taket f.eks...). Det er en lettelse at svigermor er ivaretatt av kommunen nå.

[Anonym bruker]

Veldig bra Jeg har en sønn fra tidl forhold (som ikke har pappen eller annen familie på denne siden av verden) og svigermor stiller opp som bare det. Nå til uken er bhg stengt, men vi tar ikke ferie før uken etter. Hun har tilbudt seg å ha pjokken på 5 fra tirsdag kveld til til fredag kveld

 

Hun kjøper klær/sko til ham (alltid god kvalitet, Geox, Ecco, Polarn o pyret osv) og hun blander seg ikke inn i våre avgjørelser. Hun er en ung dame på 50 (vi er 32), sprek og oppegående.

 

Har det alltid hyggelig sammen