noen råd og synspunkter ang stefar som har vært FOR pågående!

[Anonym bruker]

Dette gjelder da meg og ikke ett barn så det er sagt.

 

Det hendte for mange år siden, han kom opp på rommet mitt å begynte å ta på meg. Han strøyk meg over bena, og jeg ble redd men sa ingenting. Ville ikke være "innbilsk" Så gikk han lenger opp, å han gikk så langt som å stryke meg over "tissen" jeg ba han komme seg ut av rommet mitt, noe han heldigvis gjorde. Jeg var ca 15 år da dette skjedde. Synes det var så ekkelt at jeg aldri turte å si det til noen.

 

Så fikk jeg en tlf for noen mnd siden av ett familiemedlem av han, som fortalte meg noe jeg desverre hadde fryktet og ventet å høre i mange år. Han hadde kommet inn på rommet hennes, stryket henne på låret og tilbudt henne penger for sex. Hun sa nei, han gikk..

 

Jeg kunne ikke lenger fortrenge det som hadde skjedd meg for 20 år siden. jeg dro til min mor, fortalte hva hun hadde sagt og fortalte hva som hadde hendt meg.

Det ble store oppstandelser, hun gikk fra han med en gang.

 

Men så går det en mnd tid, så er de venner igjen.. han hjelper henne med oppussing av hus (deres tidligere hus som skal selges) gir hun penger, telefon, tilbyr ferie osv..

 

Jeg snakker med henne i dag, og hun sier at hun tror på meg, men.. så sier hun liksom ikke mere. Å "man vet jo ikke om man husker litt feil" eller "kanskje han var full" ( han drikker skjeldent) Min lillesøster som er hans barn hatet sin far først, men det er også glemt. Hun sa selv at " vi vet jo ikke hvem som snakker sant"

 

Jeg er for det første glad for at jeg ikke sa det da jeg var 15, når jeg ser hvor fort ting blir glemt! Men nå har jeg vanskelig for å ilgi mamma, synes det hun gjør er større overgrep.. For det er vel ett overgrep det han gjorde? selv om han gikk når jeg ba han gå? Noen synspunkter på dette??

[Anonym bruker]

Det er et overgrep å beføle en mindreårig og det er et nytt overgrep når din mor ikke tar deg på alvor og velger denne mannen foran deg.

[Anonym bruker]

Ja, det er nettopp sånn det føles! Hun sier hun tror på meg, og at barna kommer først. Men som jeg sier til henne, at når hun tar i mot så mye hjelp av han, gaver osv så føles det som større svik enn det han gjorde.. takk for synspunkter

[Anonym bruker]

Enig med hun over her!

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg og jeg kan ikke fatte at din mor vil ha noe med en slik fyr å gjøre! Æsj!

 

20:02

[Anonym bruker]

takk for innspill! Jeg er helt enig med dere. Jeg har en datter selv, og tror jeg kan sette meg inn i situasjonen. Som jeg sa til henne, hadde det vært mitt barn hadde jeg fått mannen fjernet fra jordet ( litt kaldt sagt, jeg kunne aldri drept ett menneske) men poenget er at jeg synes det er ekkelt at hun tar imot hjelp av han, gaver osv.. Hun lar jo han slippe unna, eneste som svir for dette er jo meg og denne andre jenta!

[Anonym bruker]

Hun har levd med han, har barn med han. Din halvsøster tror mer på han enn på deg. Sannsynligvis tror ikke moren din på deg heller. Hun kan nok ike si du lyver, kanskje tror hun på deg litt og på han litt. Hun grodde deg sikkert med en gang, men har begynt å tvile, kanskje har han overbevist henne. Kanskje har hennes yngste overbevist henne.

 

Samtidig er det enklere for henne å tro på han, enn på deg. Han gir henne samliv, hjelp og penger. Det er bedagelig for henne å tro på han og ikke deg. Særlig når din halvsøster heller tror på han.

 

Det er ikke en enkel situasjon for din mor. Hun vet nok ikke hva hun skal tenke, føle og gjøre. Blir vanskelig for henne i forhold til yngste også.

 

Hun vil ikke velge, så hun sier til deg at hun tror på deg, og sier til han at hun tror på han. Så lever hun "alene" med han på si. Så tar hun ingen sin side og prøver å gjøre alle til lags.

[Anonym bruker]

oi ja! Sånn har jeg ikke tenkt på det! Utrolig "godt sagt", er nok akkurat sånn det er ja. sånn rent bortsett fra at mamma har innrømmet at hun har en innvirkning på hvorfor minste søster ikke tror meg lenger, mamma har nemmelig innrømmet at hun hadde en periode hvor hun ønsket så gjerne at det ikke hadde skjedd at hun trodde det ikke hadde skjedd. Men etter utskjelling av meg, en litt mere voksen og ryddig samtale med min mellomste søster (som ikke er i tvil på hva som er sant, og støtter meg 100%) Så sa hun at hun hadde skjønt at vi hadde rett alikevel. Men hva er veien videre for meg da? mamma er mitt alt, virkelig, ingen som er som henne men støtter hun han så føler jeg ikke at jeg kan ha ett forhold til hun!

 

Hun har ny leilighet, vi har tilbudt henne å kjøre hele flyttelasset for henne, men hun synes det var enklere at hennes x gjorde det iom at han er lastebilsjåfør. han hjelper til med ditt og datt, penger her og der. (er jo det eneste den stygge grisen kan tilby) Osv osv osv.. hun sier til meg, bare vent til jeg har flyttet da blir alt bra. Men jeg vet at han kommer til å hjelpe til å henge opp tv, så middag, så klippe gresset osv.. så er det som før igjen da, og jeg sitter uten en mamma!! Hva gjør jeg videre n??

[Anonym bruker]

Jeg er i omtrent samme situasjon som deg (bare stefaren vår ble dømt), mamma bor fortsett sammen med denne fyren. Jeg skjønner ikke hvorfor hun fortsatt har kontakt med ham, men det kan jo være alt fra at hun er redd for å være alene eller at hun faktisk er så glad i personen at hun ikke klarer å innse hva hun har gjort. Løsningen har blitt at vi fortsatt har kontakt, men på en betingelse at hun aldri tar denne fyren i nærheten av meg eller min familie. Jeg kan jo dessverre ikke bestemme over henne. Jeg føler selvfølgelig på at hun har sviktet totalt, men merkelig nok er kjærligheten til henne sterkere en det meste.

 

Håper du forsto noe av dette, vanskelig å skrive om akkurat det temaet gitt:s

[Anonym bruker]

utrolig situasjon å havne i uansett! Jeg vet at jeg hadde støttet dattern min uansett! finnes omtrent ikke mennesker som dikter opp sånt!

[Anonym bruker]

Har sendt henne ett brev, fortalt hvordan jeg føler det når hun handler som hun gjør så får man se. Blir sikkert ingen endring, men jeg fikk iallefall presisert hvordan jeg føler det, hvordan jeg har følt det, og hvordan jeg føler meg sviktet av henne nå!

[Anonym bruker]

virker desverre som det er ofte en mor reagerer sånn, stakkars barn! Heldigvis blir de fleste trodd, og de fleste fortsetter ikke å være med mannen!

[Anonym bruker]

Det gjaldt deg DA du var et barn, en blivende voksen, overgrepets art var ubehagelig, ikke alvorlig, men du stoppet han uten nevneverdig kamp og nå, 20 år senere, er du meeeeget opphengt i det .. herregud dame, få deg et liv med mening. Det er opp til moren din hva og hvem hun vil omgås, respekter det, ikke oppfør deg som en bortskjemt drittunge!

 

At DU ikke vil ha noe med mannen å gjøre, er ditt valg, prat med mammaen din om det, slik at dere to kan omgås uten at han er til stede, når du nå velger å være en 14 år gammel drama queen.

[Anonym bruker]

Til 14:48:

Enig, det er helt opp til moren hvem hun vil omgås.... MEN, om moren velger en mann som ved gjentatte anledninger har forsøkt seg på mindreårige og under den seksuelle lavalder, da tar faktisk moren et valg også, og bør forstå om ikke datteren tar lett på det og evt. unngår henne! HI har faktisk rett til å stille en del krav til omgang med mor når moren velger omgang med en overgriper, for det er det han er, uansett om han "kom i mål" med HI eller ikke!!! Hvem vet om og evt. hva han har gjort med andre, men som ikke er kjent?

 

En voksen mann som går etter ungjenter går faktisk under begrepet pedofil!!! Dette var en mann som hadde rollen som steFAR - og som begikk overgrep, uansett hvor lite du, 14:48, mener det var. Det er kriminelt iflg norsk lov å begå overgrep på barn!

 

Hadde det vært meg hadde jeg aldri latt mormor ha evt barnebarn alene så lenge hun tidvis eller stadig - eller noen gang - omgås en mann med pedofile tendenser. Hvis mormor skulle synes dette er fælt - so what?? HUN tar et valg som innebærer å la denne mannen være en nær del av hennes liv, da må hun også ta følgene for at hennes barn gjør sitt for å beskytte seg selv og sine barn.

 

Selv om HI "stoppet han uten nevneverdig kamp" for 20 år siden har du, 14:48, ikke særlig forståelse for hva det vil si at en person som skal være en omsorgsperson gjør slike overgrep - og at hun bodde sammen med denne personen i etterkant.

 

Dessverre finnes det mødre som velger å fortsette sammen med en som har overgrepet seg på barn. For meg er det uforståelig, men at de to jeg har kjenskap til som har gjort det samme er fellestegnet at de er uselvstendige personer som ikke tror de kan greie seg selv - og at overgriper som regel er en karismatisk mann som overbeviser moren at det er datteren som bare overdriver....

 

Du må selv finne ut hva du vil gjøre, HI. Du må gjøre det som er riktig for deg! Og du må også være innstilt på at din mor kanskje ikke gjør det som er riktig for deg, desverre. Prøv å snakke ut med henne enda en gang og se hvordan det går og ta ditt valg etter det...