deprimert

[Anonym bruker]

Har de siste årene vært plaget med mild depresjon, men har gått greit og har hatt mye bedre tider det siste halve året. Men nå er jeg gravid og det har vært en del opp og ned..særlig siste uken har jeg følt meg bare veldig tung til sinns..er på en måte ikke noe grunn til det, og jeg hater å ha det slik :/ Kan det være hormoner som gjør det verre tro? Vært skikkelig kjipe dager i uken nå, og da ser jeg ekstra frem til helgen..i dag er det strålende sol og jeg var i godt humør da jeg våknet..i sta dro kjæresten på besøk til en kompis og han skal være der i hele kveld, se fotballkamp, ble helt knust da han dro og bare la meg på senga og gråt, greier fortsatt ikke slutte og gråte..føler meg så utrolig trist og ensom..føler meg utenfor fordi jeg er gravid, føles så urettferdig og leit. Vet jeg er veldig selvmedlidende nå og synes synd i meg selv, men jeg greier ikke komme meg ovenpå igjen, greier ikke slutte å gråte, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget heller. Synes det er ekstra leit å være alene på en lørdagskveld..sola skinner og jeg ligger her inne og gråter og greier ikke skjerpe meg

[Anonym bruker]

kan du ikke ringe ei veninne? så kan dere finne på noe sammen? gå gjennom tlf lista di å se om det er noen du kunne tenke deg å være sammen med, kansje noen det er lenge siden du ha møtt? håper kvelden snur seg for deg, klem

[Anonym bruker]

Det er ikke bra for babyen at mor er deprimert under svangerskapet. De kjenner på alle følelsene som vi har vet du.

 

Klarer du ikke se gleden i livet for din egen skyld så se den for barnets skyld i det minste.

Skaff deg hjelp og hjelp deg selv til et bedre liv.

[Anonym bruker]

Takk for tips om å ringe venninne, er jo det jeg burde gjøre, komme meg ut, men føler meg bare så dårlig selskap og de jeg kjenner har planer allerede, er ikke alle jeg kunne tenkt meg å ringe når jeg føler meg slik heller. men jo, er enig i at jeg burde for å få snudd kvelden, blir bare så tappa av energi av å være lei meg :/

 

Jeg skjønner at babyen sikkert ikke har godt av at jeg er lei meg, tenker en del på det også, og blir bare enda mer nedtrykt av det.

 

Hater å ha det slik, og hater å være slik, liker ikke meg selv :/