Mannen min er depremert

[Anonym bruker]

Kjære fedre og vordende fedre der ute.

 

Litt bakgrunn: Kort fortalt så har mannen min et par skjeletter i bagasjen som gjør at han til tider sliter med depresjon. Ting begynte før vi traff hverandre, og han har hatt det vanskelig i flere år uten å søke hjelp. En utrolig nydelig mann, som jeg nå venter barn med. Mannen min evner ikke å glede seg over noe i livet for tiden, alt føles som et ork og han føler han ikke strekker til. Jeg ønsker å hjelpe han ut av de vonde følelsene, men aner ikke hva jeg skal gjøre..

 

Så langt passer jeg på at det alltid er ryddig (da er det mer ryddig i hodet hans), avlaster han i forhold til jobb (selvstendig næringsdrivende) og gjøremål, passer på at vi ikke har for mye aktiviteter sosialt sett, samtidig som jeg pusher han på å hvertfall gjøre noe så han ikke gir seg helt hen til depresjonen. Vi har en veldig fin dialog, han er klar over at han har en moderat til alvorlig depresjon, men situasjonen begynner å føles for heavy for min del, føler ikke jeg er nok støtte.

 

Så.. Har dere noen gode ideer på hvordan jeg kan bidra til at han klarer å karre seg opp fra gropa? Og hvordan kan jeg legge fram (uten å såre han) at det kanskje er en ide å søke hjelp via fastlegen? Vi har termin i september, og jeg tror ikke ting vil bli lettere for han med en liten, krevende krabat i hus..

 

Takker på forhånd for alle konstruktive svar.

 

Til eventuelle kvinner som gjerne vil svare: har lagt ut samme tråd på parforhold debatten.