Skammer meg!

[Anonym bruker]

Jeg overspiste i sta, og kastet opp etter at barna hadde sovnet.

Og jeg får den forferdelig skyld følelsen etterpå...

tenker at jeg er et råttent forbile! Og tenker hver gang : aldri igjen!

Like fult har jeg nå 2 timer senere overspist igjen!

 

Hvet ikke hvordan jeg skal ta tak i dette.

 

Jeg kan gå 1-2 uker, med lite mat, for så å spise ALT jeg kommer over. ALT! Skammer meg...

[Anonym bruker]

Jeg er helt lik dessverre..er igang med gilde nr to nå. har akkurat kvittet meg med en pizza og to proteinbarer. Spiser alt jeg kan komme over.

Jeg skammer meg egentlig ikke, men skulle ønske at jeg hadde viljestyrke til å la være å spise..eller å la være å kaste opp etterpå.

[Anonym bruker]

Be om hjelp fra fagfolk, dette er en sykdom, ikke skam deg/dere!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Men hva gjør jeg?

Hvor henvender jeg meg?

Og hva skal jeg si?

 

Huff, lider av litt "snill-jente syndrom" ovenfor andre. Så det er så vanskelig å snakke om...

 

HI

[Anonym bruker]

Ring legekontoret og be om en dobbeltime hos legen din. Du trenger ikke si hvorfor når du bestiller timen, spør de så sier du bare at det vil du ta direkte med legen når du snakker med ham/henne. Husk at det viser styrke når du ber om hjelp!

 

Det kan være lurt å be om å få tatt alle blodprøver også, for noen får ulike spiseforstyrrelser pga ubalanser i kroppen.

Noen bruker spiseforstyrrelsen til å døyve andre plager, fysisk eller psykisk. I så fall kan en psykolog evt være til hjelp. Psykomotoriske fysioterapeuter er også veldig gode. Det er kommet flere og flere klinikker, både privat og offentlig, som hjelper de som har slike problemer. Du kan også be legen om å bli henvist videre til noen som har spesialisert seg på spiseforstyrrelser.

 

Bestill en time til legen din, det er han/hun som kan henvise deg videre. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om kan du også skrive det ned og så gi det du har skrevet til legen når du kommer dit. Si akkurat hvordan du har det, ikke prøv å pynte på det. Det er bedre å si akkurat hvordan det er og så bli tatt på alvor.

 

"Snille piker" får ofte plager fordi de ikke greier å sette grenser for seg selv - du er ikke alene om det.

 

Ta fatt i det nå og be om hjelp, det er som sagt ikke noe å skamme seg over. Du burde heller være stolt fordi du tar tak i problemet og ønsker å gjøre noe for det - både for din del og for ungene dine sin del i fremtiden. Så ikke vent, ring så fort legekontoret åpner, da er du i gang med prosessen. Lykke til!

 

Ps... kjenner et par som har hatt det som deg og kommet seg helt ut av det!