skal, skal ikke?

[Anonym bruker]

jeg trenger sårt noen andres synspunkter. jeg er 21 år med verdens herligste barn på snart 4 år, har alltid vært alene med barnet.. tok en MA for ca et år siden ,og har hatt enormt mye depresjoner og anger for dette. for et halvt år siden møtte jeg verdens beste gutt, vi har vært forsiktige, men tror allikevel jeg har blitt gravid igjen. har en sykdom som gjør at jeg egentlig ikke skal kunne bli gravid lett, men det kan jeg jo.

problemet nå er at jeg er veldig klar for nr 2, men det er ikke han. tanken på å være alene med alt igjen er skremmende. men tanken på å ta en MA igjen og slite like mye ennå engang er ikke noe jeg vil.

noen som har noe råd, synspunkter, erfaringer å dele?

[Anonym bruker]

Du må bare gjøre hva som er best for deg, fortell han hvordan du opplever ting.?

 

Sitter selv som alenemor til en på snart 2, testet posetivt igår. Her blir det abort, er ikke sammen med bf, så jeg tar abort snarest. Har en kirurgisk abort bak meg fra før jeg ble gravid med barnet jeg beholdt. Men kan ikke være alene med to barn. Tok en angrepille men den ville visst ikke hjelpe meg denne gangen. SÅ jeg må nok gjennom det jeg håpet jeg skulle gå fri for.

 

Ønsker deg lykke til med valget, vet det ikke er enkelt. Tenk på deg selv og barnet du har fra før først

[Anonym bruker]

Siden du har en sykdom som i utangspunktet gjør at du ikke lett skal bli gravid, skal du tenke deg godt om.

Mye mulig at dette blir din siste mulighet til søsken.

Du sier selv at du er klar, og angrer en abort. Er ikke det svar i seg selv?

 

Du er ung, dette klarer du.

Klem fra ei som også har en sykdom som gjør at jeg ikke kan få barn, men det utrolige skjedde.