Gå til innhold

Er det egoistisk å bli mor i voksen alder?


Anbefalte innlegg

Jeg er 40 år, og vil runde 41 før ev. baby kommer. Mine andre barn er tenåringer og tiden de bor hjemme minker drastisk. Jeg føler ikke at jeg er ferdig med småbarnsperioden. Jeg savner små barnearmer rundt halsen, våte, klissete suss på kinnet og all gleden det er å stadig oppdage nye ting. Jeg savner tilogmed bæsjebleier og nattevåk:)

 

Jeg er som sagt 40, mannen er 44. Vi er friske og i god form, har god økonomi og alt på "stell". Våre tre andre barn ser ut til å skikke seg fint, vi har et stabilt forhold og ønsker dette like mye.

 

Men så melder tvilen seg....når barnet begynner på skolen er jeg 47.... ved konfirmasjon er jeg 56. Kanskje begynner helsen å skrante. Kanskje blir tålmodigheten med tenåringer mindre (det kan jo røyne på alt nå, kjenner jeg:)) Vil vi orke å følge opp på dugnad, reiser, barneselskap osv. Jeg mener jo nå at det ikke blir noe problem - men ingen vet hva fremtiden bringer.

 

Men det gjelder forsåvidt alle aldersgrupper - en bekjent av meg er dødssyk av kreft bare 35 år gammel...

 

Noen synspunkt på det å være gammel mor?

Fortsetter under...

Tja det virker som dere kan gi barnet en god og stabil oppvekst.

I tillegg vil dere ha store barn som sikkert er behjelpelige med minstemann så kanskje det ikke blir sã slitsomt allikevel.

Hadde det vært førstemann som kom så sent hadde jeg lurt litt..

 

Å neiii, ikke enda en sånn debatt....

 

Men til saken. Er ikke mer egoistisk å bli mor som 40-åring enn en hvilken som helst annen alder. Problemet er vel mer å bli gravid i en alder av 40...

 

Jeg hadde en mamma som var 40 da hun fikk meg og hun var alltid så rolig, skjente og kjeftet mye mindre enn de unge mødrene til venninnene, snakket heller i en rolig tone. Husker de var alltid så sinna og strenge.

Annonse

Ja, hvorfor ikke? Så lenge dere føler helsa er bra og har lyst på flere barn så er det deres valg og fulle rett. Men la naturen og kroppen selv bestemme. Ikke sikkert du blir gravid, viktig at du har det i bahodet og ikke blir alt for skuffet hvis det ikke klaffer.

Nå er risikoen litt høyere enn hos yngre kvinner for komplikasjoner, men vanligvis i de fleste tilfeller så går det fint.

Når det kommer til sykdom, helse osv så er dette noe ingen kan vite noe om uansett alder, å være ung er ingen garanti det heller. 50-60åringer i dag er stort sett spreke og aktive mennesker, vil tro at levealderen og helsevilkårene for eldre i framtida vil øke endel med tanke på kunnskap om helse og medisinske framskritt.

 

 

Jeg tror barn av eldre foreldre har det veldig fint!

Da er man voksen, økonomien og som oftest forholdet på plass, man er godt etablert, og det er ikke så travelt med alt lenger.

 

Med èn unge, så tror jeg nok det som følger med går greit. Tenker på dugnader og slike ting. Og i dag holder man seg i form, og dermed er også kroppen ung lenger enn i tidligere tider.

 

Jeg synes ikke det er egoistisk å bli mor i voksen alder, heller ikke etter passert 40. Da vet man at man har mye å tilby et barn. Det er mye mer egoistisk å få barn når man er 18-20. I den alderen er det mye som forandrer seg på kort tid, og forholdene har også en tendens til å ta slutt.

 

 

Mammaen til min datters venninne var 42 år da hun fikk henne!

 

Denne mammaen er sprekere enn meg, hun er energisk, blid og flink til å følge opp. Barnets tenåringssøsken avlaster litt innimellom også, det er ikke alle som kan skryte av en storesøster med egen bil, eller en storebror som er russ, det virker som de store søsknene synes det er like stas å hente "baby"-søsteren i barnehagen av og til som hun synes det er å bli hentet av dem :)

 

Om du føler du har overskudd og lyst til dette så kjør på, kos deg med å være godt voksen mamma, jeg tror det er en helt annen opplevelse enn å være ung mamma. Det har sine ulemper (som du nevner), men det er mange fordeler med å være voksen mamma også!

 

Lykke til!

Hei =)

 

Jeg er datter av en "gammel" mor. Dvs for meg er hun ikke gammel, for jeg er 25 og hun er 45. MEN vi er 5 barn tilsammen. I aldersgruppen fra 25-2 år.

 

Det som er problemet mitt og som derfor gjør at jeg syns min mamma er egoistisk er at både jeg og søstern har et barn hver. Våre barn, altså barnebarna til mamma har ALDRI hatt en mormor, eller morfar! Jeg syns dette ER så trist. De er alltid slitne og kan aldri ha barnebarna sine på overnatting, eller gjøre hyggelige ting sammen med barnebarna sine sånn som besteforeldre vanligvis gjør.

 

En annen ting er, og missforstå meg rett. Den minste broren min er 2 år og jeg 25 og jeg får liksom ikke noe søskenforhold med han. Jeg ser ikke på han som broren min. Sånn som jeg gjør med de andre søsknene mine. Dette syns jeg jo også er litt trist. Mest for hans del, for han kommer jo aldri til å vokse opp med søsken rundt seg, sånn som det vanligvis er i familier. Ja, jeg vet at det gjør ikke de som er enebarn heller hvis noen ville sammenligne dette, men de vet heller ikke hvordan det er å ha søsken. Broren min kommer til å vokse opp med søsken som er gamle nok til å være foreldrene hans, og ikke noen han kan se opp til gjennom ungdomstid osv. De vil bare være en del av familien. Som en tante e.l.

 

Dette er hva jeg føler og andre kan tenke og mene noe helt annet :) Men dette er min erfaring som jeg hadde lyst og dele med deg :) Men lykke til i valget ditt uansett :)

Synes likevel det er langt bedre enn å vokse opp med skilt mor og far, stemødre og stefedre i fleng, stesøsken her og der, og 2-3 halvsøsken på hver side.

 

Da snakker vi om ille da! Kanskje litt overdrevet eksempel, men realiteten er ikke langt unna for mange unger. Og det skal liksom være helt greit! For unger er jo så tilpasningsdyktige!

Når barnet har både mor og far samlet, så har barnet det bra (i sammenligning)! Selv om det er stor alderforskjell til andre søsken!

 

 

 

 

Annonse

Er litt enig med 20:57.

 

Min mamma var ung da hun fikk meg, men hun fortsatte å få barn i mange år. Så da jeg fikk mitt første barn hadde mamma to barn på barneskolen selv. Hun har aldri hatt noe overskudd til å være mormor, passe barnebarna, gjøre koselige ting med dem osv. Hun var jo yrkesaktiv mor selv! Hadde hun overskudd til en skogstur eller kinotur gikk hun jo med barna sine og ikke barnebarna...

 

Da hennes yngste barn endelig ble store nok til at hun kunne ut å "lufte seg litt" uten å skaffe barnevakt selv nøt hun friheten og gikk på kino, besøkte venner osv uten barn, å passe barnebarn var ganske fjernt for henne.

 

Jeg skjønner det godt jeg, og ser at mitt ønske om en tilstedeværende mormor med overskudd å ønske om å være sammen med mine barn er minst like egoistisk som hennes ønske om flere barn var. Så vi er vel like ille alle sammen, vi er egoistiske ;)

 

Min mamma har litt lite energi synes jeg da, jeg kan fint orke å både ha med meg mine egne barn og søsken på tur, men det han ikke hun. Kanskje du er litt mer av et overskuddsmenneske enn min mamma er, så du også har overskudd til å være bestemor når den tiden kommer?

 

Min erfaring har ihvertfall gjort min avgjørelse om aldri å få noen atpåkladd enkel. Når mine barn vokser til skal jeg kjenne på savnet etter baby i hus helt til jeg kan fylle det med barnebarn.

Foreldrene til sambo var begge 39 da de fikk han. Han har ikke hatt en vond barndom men han sier han skulle ønske de var yngre og hadde ork til å være med på ting slik som andres foreldre. Nå er sambo 28 og de er 75 og har dårlig helse begge to. Han sier han er livredd for å miste de men må bare forberede seg på at kan skje når som helst.

 

Selv er jeg i motsatt situasjon; moren min var bare 17 da hun fikk meg og vi har et utrolig nært og godt forhold. Hun har også veldig mye å tilby barna våre i motsetning til mine svigerforeldre. Nå er det ikke sånn at dette gjelder alle eldre foreldre, men sånn er det iallefall i vårt tilfelle.

Takk for mange gode og reflekterte svar! Et av motargumentene mine er også bl.a. savnet av søsken. Det vil jo mest sannsynlig blir et "enebarn" med de ulemper og fordeler det bærer med seg. Men det vil jo ha sikkerheten i å ha søsken, det vil aldri bli alene om ansvaret for gamle foreldre osv, som enebarn lett får.

 

Når det gjelder ev barnebarn, så virker det som det ligger noen år frem i tid, men når den dagen kommer, rekner jeg med at jeg blir en like tussete bestemor som alle andre. Jeg elsker barn og "ofrer" mye for å stille opp for dem som trenger meg.

 

Vi er begge aktive mennesker, og jeg ser ikke at det vil bli problem med manglende overskudd. Far i huset elsker å leke med barna, sparke ball, klatre i trær, spikke pil og bue. Jeg er mer den som leser bok, synger, pusler, tegner osv... Og vi går myye på tur:)

 

Jeg vet også at det slett ikke er noen selvfølge å bli gravid i min alder, og det er jeg innstilt på. Vi skal ikke bruke noen form for hjelpemidler, tror rett og slett vi lar naturen råde og takknemlig mot om den skulle gi oss en liten attpåklatt:)

om dere begge onsker dette, så vil jeg si kjør på NÅ! du blir ikke yngre ennd et du er i dag! :)

 

men som du også sier så blir dere "gamle foreldre" en dag, selv om dere ikke er det nå i begyndelsen.. nattevåk pga småbarn er ingenting i forhold til nattevåk pga tennåringer som ikke har kommet hjem klokken 23..

 

regner med det er normalt å kunne regne med at en har barn boende hjemme i ca 20 år nå (+/-) og det vil da si at dere nermer dere pensjonist-alder før dere er helt "fri" igjen.. og selv om barnebarn er noen år frem i tid, så kommer årene til å gå veldig fort frem til da..

 

om en sier det er ca 10 år til barnebarn, så er du jo 50 og har god helse til å ta deg av barnebarn så mye du vil, men har også mulighet til å trekke deg tilbake om du føler det blir for mye :)

 

det kommer nok til å være små barn rundt deg på sikt uansett hva du velger! så kommer det ann på hvor tolmodig du er, og om du er klar for å ta hele pakka på nytt eller om du bare vil nyte de små og levere tilbake når det blir nok uten å ha alt ansvaret! :)

Nei, egoistisk er du ikke.

 

MEN jeg synes du er litt "gammel", på en måte... som du sier, du er 56 år når barnet skal konfirmeres! Det er kanskje ikke det mest normale men det hender. Hadde jeg vært deg hadde jeg ventet på barnebarn, og lånt litt andre unger innimellom.

 

Min mor har fire barnebarn.. og hun er 42. Så det er forskjellig hva man tenker om sånt, men jeg synes du burde låne noen unger, bli dagmamma e.l. og vent på barnebarna og kos deg med dem ;)

Personlig syns jeg det er alt for sent ja, ihvertfall når jeg tenker på at min mor var 47 da min datter begynte på skolen...men det er nok mange som syns det er ok/vanlig, da min mor ofte blir spurt om hun er moren til datteren min hvis de er sammen.

Hva med å bli besøkshjem e.l. i påvente av barnebarna?

 

Noen naboer var i akkurat samme situasjon som dere, og de ble fosterforeldre til et søskenpar. Det ble virkelig en berikelse for hele familien, de store barna i familien har også trykket disse fosterbarna til sitt bryst og de kunne virkelig ikke kommet til et bedre hjem.

 

Men bare for å ha sagt det, du er ikke for gammel om du ønsker det selv. Da kommer det til å gå helt fint!

Nei, det er ikke egoistisk. Jeg var 41 da jeg fikk første barnet - og det har gått kjempefint. Nå er hun skolejente.

Og hun lider ikke under av å ha "eldre" foreldre - har inntrykk av at vi er sprekere enn de fleste i klassen hennes.

Selvfølgelig er det egoistisk !

Sier seg jo selv , du har lyst på et barn til så du får det.

Du tenker jo ikke på ungen , den vil ikke ha en gammel kjerring som mamma.

 

Sprek kan du være så mye du vil , men med alderen blir man mer nervøs og redd , det går utover ungen .

 

Ikke bra. Vær fornøyd med de du har

Neida, ser ikke problemet her HI. Husk at det er kun de siste par tiårene at det har blitt vanlig å sette "aldersgrenser" ved det å få barn. For 30 år siden fikk mange barn til kroppen selv sa stopp. Ikke minst er det jo slik at de som er 40 år i dag er som en gjennomsnittlig 30-åring for kun noen år siden. Vi lever lenger og har bedre levestandard.

 

Så hold opp å si at du er gammel, for det er ikke sant.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...