Gå til innhold

Fattignorge - selvforskylt eller uheldig?


Anbefalte innlegg

Jeg blir litt lei når jeg stadig hører om "stakkars meg, jeg har ikke penger på konto og det er x dager til trygda/lønna kommer, og det er jo ferie/jul/påske/bursdag"... Dette er alle tider på året som man VET kommer - hva med litt planlegging?

 

Jeg er av den overbevisning at de aller fleste som kaller seg fattige kun kan skylde seg selv. Alle må vi sette tæring etter næring, og hvis boligprisene f.eks er skyhøye der man bor, så får man rett og slett flytte da!

 

Satt i kassa på Rimi da jeg var student og det var aldri vanskelig å se når trygda kom, da handlet familiene på dyr ferdigmat, tobakk, dvd, dyre blader osv. Og like overrasket og fortvila var de i slutten av måneden da kontoen var tom.... Tror mange hadde hatt godt av å få litt økonomisk veiledning, da tror jeg andelen "fattige" hadde synket drastisk. I Norge er det ingen som trenger å gå sultne eller dårlig kledd pga økonom, er min påstand! Det handler kun om prioritering og litt planlegging!

Fortsetter under...

Herregud... Tæring etter næring? Javel ja...

 

Jeg har mer enn god nok råd sammenlignet med de statlige retningslinjene som sosialsatser blir satt etter, men slike dumme uttalelser som det irriterer meg faktisk!

 

Har du noen gang prøvd å leve på sosialstønad, om så bare for en periode, og likevel klare å betale husleie, strøm, transport, SUNN mat, og regninger som ikke går under "godkjente" ting som likevel er nødvendig? Det har jeg, og det er jaggu meg ikke lett!

 

Har du prøvd å sette deg inn i hvordan de som faktisk har trygd egentlig har det? De har det faktisk verre enn de som får sosialstønad, for de må betale boutgifter helt på egen hånd, ofte med bare 13000 i mnd, og likevel skal de ha mat, telefon, forsikringer, klær, penger til gaver, penger til høytider ++++

 

Nei, det er faktisk ikke alltid det "bare" er å sette tæring etter næring. Det er noe som er forbeholdt oss som heldigvis bare trenger hjelp en kort periode og oss som ikke er syke på noe vis.

Tror du skal prøve ut L I V E T litt før du uttaler deg, for dette var bare dumt.

Jeg ble forlatt av barnefar, og det var planen at han skulle stå for inntekten det første året. Da var Overgangsstønaden på ca 4 900 i måneden. Han ville helst ikke betale bidrag plutselig, og da satt jeg der. Jeg var fattig med en baby. Skulle sikkert tenkt så langt før jeg ble gravid, men dette er lenge siden, og i min familie fantes ingen skilte foreldre. Så jeg visste ikke bedre, tror jeg.

 

Jeg fikk vite at jeg var fattig, etter å ha slitt med alt alene i over 1 år. Gikk ikke på sosialen, men slet. Det er et helvete å havne i en slik situasjon, og jeg kommer ALDRI til å havne der igjen.

 

Jeg er ikke lat, tafatt eller uten utdannelse. Jeg er fortsatt alene, men eier hus, bil og har god råd til ALT vil vil utenom i dag :)

 

Har jobbet siden jeg var 13-14 år(utenom skoletid i den tiden), og vet hva penger er.

 

MEN en vet aldri hva livet gir en. Jeg fikk et barn med handikap, og har aldri kunnet jobbe fullt pga det. En har ingen garantier, selv om en har jobbet i kassa på Rimi og sett ting ;)

 

Det som blir regnet som fattig, er ikke de som bruker mye i starten av pengeflommen og har lite før neste. Det er de som har lite hele måneden. Jeg satt med under 3 000 til å betale ALT utenom husleien, lege, klær, regninger, mat strøm...... ja, alt. Da er en ikke rik, selv om en kjøper seg en sjokolade ekstra i starten av måneden.

Jeg har vært gjennom både arbeidsløshet, et års sykemelding etterfulgt av tre år på attføring (66 % lønn), så jeg har prøvd litt i livet jeg også.

 

Men siden jeg hadde spart opp litt da jeg var frisk og i jobb, gikk det veldig greit.

 

Selvsagt vet jeg at de som er kronisk syke og gjerne uføretrygdet ikke har det så sprekt, men mitt innlegg gjelder alle friske som av en eller annen grunn sliter med å få endene til å møtes. Jeg blir bare så lei av den "stakkars meg" holdningen!

 

HI

Annonse

Har ei venninne som er ufør, hun maser alltid om å låne penger fordi hun er blakk, men ikke så rart når hun svir av alt med en gang trygda kommer inn på kontoen.

Jeg har selv ikke all verdens til penger siden vi driver å pusser opp hus og mye går til det, men jeg er også forsiktig med pengebruken og er aldri blakk, venninna mi har kun seg selv og burde klart seg godt hvis hun brukte huet litt og ikke brukte over evne når pengene kom inn. Hun får ikke låne ei krone av meg i hvertfall, har nok med egne utgifter. Nå har jeg for en gangs skyld litt penger i bakhånd, skal unne meg en ny mobil siden den jeg har er 3år gammel, hun har byttet mobil en gang i året, alikevel så kommenterte hun litt syrlig da jeg nevnte til henne at jeg skulle skaffe meg en ny android, spydde ut av seg at det var forskjell på folk og at det var så synd på henne som ikke hadde råd til ferie engang.

 

 

Da mente jeg jo ikke at jeg har sett alt i livet selv om jeg satt i kassa noen år:) jeg nevnte det for å gi et bilde av hva jeg mener som kan være problemet til de som roper høyest om dårlig råd.

 

Ingen vet hva livet bringer, men man kommer langt med litt planlegging og å spare litt til dårligere tider.

 

HI

He-he... det er en skikkelig "kranglebombe" du har kastet ut nå! ;)

 

Langt på vei er jeg faktisk enig med deg, tror mange hadde fått det bedre med økonomisk veiledning og planlegging. Og ja, for mange er det selvforskyldt!

 

Når det er sagt - det er ikke alltid det er selvforkskyldt!! Tenker da først og fremst på de som pga sykdom og manglende arbeidsevne ikke får økonomien til å strekke til. Det ironiske er at økonomien blir dårligere når man har vært syk et år - samtidig med at man mest sannsynlig har fått økte utgifter pga behandlinger, medisiner og evt endret kosthold. Dette betyr at mange er i en situasjon hvor det som faktisk kunne hjulpet dem har de ikke råd til! Hvis du må velge mellom mat eller behandling velger du mat. Ja, det finnes mange støtteordninger, og på papiret fungerer de - men langt fra alltid i praksis. Dessverre har ikke alle ressurser til å ta "kampen" mot systemet fordi de ikke har krefter, selvtillit eller kunnskap til det.

 

Kunne skrevet mye og mangt om dette, kjenner jeg! ;) Jeg tror systemet - til tross for alle reformer til det såkalte bedre - feiler ift å få personer tilbake i arbeid som kan gi dem inntekt til å leve av. Det er også en lang diskusjon ;)

Likevel, man kommer ikke bort fra at det uansett er den enkelte som har ansvar for eget liv, og må ta tak i sin egen situasjon hvis ikke første, andre og tredje møte med systemet gir resultater. Hvis man ikke greier det og systemet ikke fungerer optimalt MÅ man, hvis ikke går man under...

 

Totalt sett tror jeg ikke det er mange i Norge som lever så stusselig økonomisk fordi de bare ikke "gidder" å jobbe. Man blir stigmatisert om man ikke jobber og det er ikke fett å leve på stønad! Og jo, det er faktisk ikke alle som kan gå godt kledd slik en del av stønadene er i dag!

 

Hvordan få folk ut i lønnet arbeid igjen, uansett grunn til at de ikke er i arbeid, er en annen diskusjon... :) Og når det gjelder lav lønn - det er mulig å skifte jobb, jobbe mer, ta utdanning m.m.....

 

Langt på vei er jeg enig med deg, men det er mer komplisert enn selvforskyldt eller uheldig! :)

 

Jada, jeg vet det er en grov forenkling, men jeg ble litt provosert i dag etter å ha prata litt med en nabo av meg, som ikke har råd til feire i år. Dette sa han med sorgtunge øyne mens barna hørte på. Og samme nabo har alltid siste nye innen mobil og andre duppeditter, kjøper all slags skrot til å style bilen med osv, men er alltid like overrasket over at det kommer ferie, jul o.l.

 

Jeg har sett mange lignende "skjebner" og blir provosert når de kaller seg fattige og bare klager på politikere og det offentlige. Man må, som du sier, ta ansvar for eget liv! Så får det offentlige ta seg av de som virkelig har behov for det!

 

HI

Til info, så finnes det rådgivning mellom nav om personlig økonomi.

 

Enig med deg om en del, mange som ikke jobber og mottar trygd som sløser bort masse penger på tull. Tobakk, tatoveringer, hairextension, harryturer og mac donaldsmat. Det koster mye totalt, selv om ikke det er store summene der og da.

 

Kjenner jeg blir provosert når de handler slike ting for så å beklage seg over at de ikke har råd til å betale strømmen. Her er vi to voksne i full jobb, farger håret hjemme, lager mat fra bunnen og dropper tatoveringene, fordi vi må ha penger til de viktige tingene, som hus og strøm. Vi får ikke depositum dekket av sosialen.

Så inspirert av den naboen der skriver du et innlegg over hvor oppgitt du er over fattignorge og antyder at det ofte er selvforskyldt?

Vel... I det konkrete tilfellet er det selvforskyldt, men han hører på ingen måte inn under fattignorge i så fall!

Ja, det gjorde jeg! Provosert av samtalen med naboen skrev jeg et innlegg om et fenomen som jeg lenge har observert og irritert meg over.

 

De fleste innlegg kommer vel av at man blir inspirert av et eller annet som gjør at man føler for å sette seg ned og sette ord på det man tenker og føler?

Annonse

Hvor har du det fra 16.13?? Alle som lever på 12-13000 kr i trygd får bostøtte?? NEI, det er ikke sant. min mor er uføretrygdet, noe som ikke er en konsekvens av dårlige valg, og hun har søkt om bostøtte mange ganger men det får hun ikke. hun har for mye gjeld. Mamma og pappa pådro seg etterslepsgjeld på huset da de solgte dette for 7 år siden, og siden de nå er skillt måtte de dele dette, og sitter nå med 200 000 hver. Hun har ikke penger til gaver til sine barnebarn, hun har ikke penger til frisørtimer og ikke minst hun har ikke råd til å ha bil, men får heller ikke til å benytte seg av offentlig transport pga helsa! JEg synes det er veldig sneversynt av HI å komme med slike påstander fordi om jeg skjønner godt hva du mener, men kanskje du skulle tenke litt lenger før du drar alle sammen under

samme kam!

Du har ingen peiling på fagttigdom siden du kan si noe så loatterlig som at "de aller fleste som kaller seg fattige kun kan skylde seg selv."

 

Enda verre når dette pisset kommer: "I Norge er det ingen som trenger å gå sultne eller dårlig kledd pga økonom, er min påstand! Det handler kun om prioritering og litt planlegging!"

 

Sett deg på skolebenken.Kunnskaåsmangelen din er pinlig.

 

 

Kanskje du vil joyne meg på skolebenken da? Så kan du ta et kurs i rettskriving med det samme:)

 

Jeg savner mer argumentasjon på at jeg tar feil enn at det er piss og "loatterlig"..... Kanskje jeg lider av Kunnskaåsmangel???

 

HI

Der beviste du hvor dum du er. Hadde du hatt vett mellom ørene hadde du ikke sunket ned på et nivå hvor du kritiserer tastefeil. Det sier litt om hvor lite du har å fare med.

 

Du savner argumentasjon? Etter å ha kommet med påstander som mangler rot i virkeligheten og lavpanna idiotkommentarer om tastefeil? Du er ufrivillig komisk.

 

Siden du virkelig trenger utdanning av den helt grunnleggende sorten kan du starte med å lese stortingspropososjoner om fattigdom, Bøker om samme tema (foreksmpel fattigdommens dynamikk) og deretter kan du jo lette blikket utover i resten av verden.

 

Måtte du vokse opp, skaffe deg kunnskap og i samme slengen modenhet og folkeskikk.

Slevforskyldt er det meste her i verden, men folk avler folk, man spratt ikke opp av bakken en dag ferdig utlært og med vettet i behold.

 

Jeg kjenner flere "trygde-laila'r" som har vokst opp med foreldre på trygd, og dermed har de ikke lært hvordan man skal håndtere penger. Så fort penegene til foreldrene kom inn på konto, var det ut å bruke de opp som de skulle bli borte på konto hvis de fikk stå i fred. Barna lærer jo dette mønsteret fordi ingen lærer dem hvordan en skal sette opp budsjett, at man må ha en buffer til uforutsette utgifter og at man må planlegge alle utgifter mot inntekter.

 

Har man levd på staten hele sin barndom, så får man nok ikke med morsmelka at staten gir en penger hvis man ikke jobber, det kan gi dårlig arbeidsmoral. Man tenker som så at staten gir meg penger hvis jeg bruker opp alt mitt på tull.

 

Det mest ironiske er vel at Høyre (som ikke ønsker slike trygdeordninger) får flest stemmer fra de som går på trygd... Skjønn det den som vil.

 

I Norge får man jobb hvis man KAN jobbe, det finnes ikke vanskelig å få EN JOBB, det er kanskje ikke favorittjobben, drømmejobben eller noe en liker noe særlig, men EN JOBB kan ALLE som er arbeidsføre få her i Norge. Problemet er vel heller at vi i Norge er så bortskjemte på å få "vilja si" og "ha rett til alt" at man annser "drittjobber" som mindreverdig. Å tørke pensjonister i baken, vaske gulv, jobbe på Mc'Donalds, jobbe i butikk eller bensinstasjon er alle "taperjobber" som tenåringene kan ta, ikke søren om en voksen kvinne eller mann vil ha dem... Trist, for all ærlig arbeid er godt arbeid!

 

Hilsen ei som har jobbet siden jeg var 14 år og aldri tankt tanken på at noen jobber var for dårlige for meg å ta.

Er enig med deg. Veldig bra at du skriver "de fleste".

Generelt sett er det enkelte som alltid skal leve på grensen av hva de har økonomisk. Det er mennesker som aldri tenker at det å ha en buffer er greit.

Jeg kjenner også folk som burde ha "klaget", men de har rett og slett sørget for å ta utgangspunkt i det de har, planlegge godt osv.

 

(en på laveste ufør og en på attfør med to tenåringer - gikk fint, men stramt var det)

 

Jeg opplevde at folk som var i jobb (og bodde hjemme) var misunnelig på meg da jeg var student og dro til syden. Jeg hadde studielån og stipend og jobbet ved siden av - det jeg ikke gjorde var å gå på byn og svi av et par tusenlapper hver helg..... Bare som et eksempel.

 

De første årene som nyutdannet levde jeg på godt under sifo-budsjett. Det var selvsagt stramt, men gikk fint (gjorde det for å spare opp til bolig osv)

 

Jøyemeg, så sinna da! Mulig jeg traff et ømt punkt der?

 

Den største forskjellen på oss to er nok at du er helt frivillig komisk:)

 

Jeg snakker om "de fleste", og om de "fattige" her i landet. Selv jeg skjønner jo at vi her til lands er i en særstilling i verden, da vi bor i et av de landene med best levevilkår.

 

Jeg står for det jeg sier - de fleste i Norge har ingenting å syte over! Ta grep om eget liv og slutt å spring til NAV ved den minste bump i bakken!

 

HI

Det er akkurat et av hovedargumenta mine. Mange kan komme seg ut av fattigdommen med litt veiledning og støtte. Noe av det viktigeste man kan lære barna sine, er å stå på egne ben og være økonomisk bevisste.

 

Nå var det vel Frp som hadde den største andelen av tryda velgere, og det er, som du sier, et paradoks når lederen der har gått ut og sagt at alenemødre og andre trygdesnytere må skjepe seg:)) Vitner om respekt for individet og velgerene sine det:)

 

HI

Sint? Overhodet ikke. Ømt punkt? Absolutt ikke. Jeg er så heldig at jeg ikke har økonomiske bekymringer, og jeg er fullstendig klar over hvor priviligert jeg er.

 

Du fortsetter å bevise at du er dum som en loff når det kommer til temaet fattigdom. Den relative fattgdommen i Norge er økende, og med relativ fattigdom kommer den sosiale eksklusjonen snikende. I tilleg avler sosialklienter flere soialklienter statistisk sett, siden fattigdom går i arv gjennom generasjonene.

 

Du vet ikke hva du snakker om, det er faktisk ikke mulig å ta deg alvorlig.

 

 

Ano 16.13: Ja, det stemmer. Den utgjør ca. 700 kr i mnd...i alle fall for min uføretrygdede søster. Hun har leigeutgifter på 6500 kr, i en kommunal omsorgsbolig. Da sier det seg selv at man ikke har allverdens igjen av 13000 (+700kr).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...