Gå til innhold

Da var den medisinske aborten fullført - litt anderledes enn jeg hadde trodd..


Anbefalte innlegg

Til dere som skal ta medisinsk abort (og andre nysgjerrige som skal hetse meg for valget mitt ;-)

 

Var på sykehuset tirsdag. Fikk tabletten som stanset fosterutviklingen. Skulle ta tabletter i går som skulle støte ut, i tillegg til en del smertestillende tabletter. Så langt kom jeg ikke...

På vei hjem fra jobb onsdag aborterte jeg i bilen. Merket ikke noe før jeg gikk ut av bilen hjemme og blodet rant nedover beinet.. Flaks at det ikke skjedde på jobb, for jeg hadde kurs den dagen!!! Hadde vært litt pinlig... Ingen vet at jeg har vært gravid, og ingen skal heller vite det.

 

Ingen smerter og slapp resten av tablettene, så da er jeg happy :-) Slapp også å ha smerter med små barn hengende i huset i går, og kunne i stedet sende de i barnehagen og gå på jobb selv. Noen ytterst få aborterer etter bare den første pillen, så da hadde jeg kanskje flaks..

Fortsetter under...

Jeg er generelt nysgjerrig på hvordan naturen fungerer. Naturlig for meg å se etter fostersekken og "disikere" den...

Vet at ikke alle hadde klart det, men var et riktig valg for meg :-)

Annonse

Jeg er også nysgjerrig på hvordan naturen virker..derfor går jeg ut mine svangerskap..planlagt eller ikke..

 

Jeg er ikke i mot abort.. faktisk ikke..men når folk skriver om abort som om det er det mest naturlige i verden..og om at de ønsker å se foster og disikere osv.. Da er det noe som skurrer for meg..

 

Lykke til videre

No big deal med abort. Min kropp. Jeg bestemmer. Gjør meg ingenting. Er som å kjøpe seg noe. Har jeg ikke lyst på nye sko, så kjøper jeg heller ikke nye sko. Om noen prakker de på meg, vel så får jeg heller ta de med meg og kaste de etterpå. Har jeg ikke lyst på barn, så har jeg ikke lyst på barn. Kan ikke kvitte meg med det etter at det er født, så da må det skje før. Jeg ser overhodet ikke noe problem med det, men er klar over at vi har forkjellige syn på det. Liv hva der det? For meg er det ikke liv før det kan klare seg selvstendig. Og det kan ikke noe som er 9 uker gammelt.

 

Dere som er imot abort - hva med angrepille? Er det greit?

Annonse

Jeg har også tatt medisinsk abort etter en høyst så ufrivillig MA i uke 13,2 og jeg syntes det var helt forferdelig.. Og dette er jo et hån mot oss som faktisk måtte igjennom noe sånt på ufrivillig basis, til meg gjorde det veldig vondt, og jeg måtte tilbake på utskrapning selv om jeg så fostersekk og slik komme ut i bekkenet..

 

Spar deg kjærring..

Så gøy det er å provosere, ikke sant?

 

Men dette ble litt for dumt i mine øyne, du strakk strikken litt for langt, og røpet deg som det forumtrollet du er:)

 

Ha en glad dag videre.

Mulig jeg så motsatt mening fra dere at dere ser på meg som et forumtroll, men alt er faktisk 100% sant av det jeg har skrevet.

 

Gøy å provosere - ja det er det. Når min mening fraviker kraftig fra andre sin, så er det ekstra gøy å fremheve sine egne meninger :-)

 

Og det med at det ikke er liv for de klarer seg selvstendig = 30 år. Mye sant i det også, men ikke helt det jeg mente....

Ser ikke problemet med å være åpen om hvordan man føler det, selv om det gjelder en abort. Og jeg tror ikke HI mente det med "klare seg selvstendig" som i at det ikke er noe liv før barnet er 18, men at det ikke er noe liv før barnet er levedyktig uten å være koblet til mor med navnlestreng. Altså et levedyktig nyfødt barn.

Jeg synes det HI skriver ikke er så ille, men mange av dere må bare vri og vrenge, slik at alt mister realitet. Les hva hun skriver, hun var glad for at hun slapp tablettene, og hun var glad for valget hun tok. Sikkert fordi valget var det rette.

Og er det rart å være nyskjerrig på hvordan et foster ser ut? Jeg kunne nok ikke klart det selv, men jeg kan forstå nyskjerrigheten.

Og ta abort er ingen hån mot de som har mistet. Jeg har selv mistet, da jeg var ganske langt på vei. Jeg er for selvbestemt abort, selv om jeg ikke tror jeg hadde klart å ta det selv. Men jeg mener det skal og bør være et valgt enhver kvinne skal ha. Det at jeg mistet min lille gutt har da virkelig ikke noe med medisinsk abort å gjøre. Og sette de to tingene i samenheng er mer en hån mot de spirene som dør i mors mage.

Utrolig kvalm holdning HI. Her sitter det damer som gråter hver gang de hører at noen er gravid (og jeg vet at de uansett ikke kunne fått ditt barn, men det er holdningen) og så vralter du i vei som om ikke noe skulle ha skjedd? det finns vel et eget forum for sånne trollkjerringer som deg?? Orker ikke lese mer her for jeg blir faktisk syk av deg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...