Vil anoreksien følge meg resten av livet? :/

[Anonym bruker]

Jeg er 25år, har samboer (snart gift), verdens snilleste datter på 2år, vi eier hus og har det generellt veldig bra. Men oppveksten min har en del store hakk i seg.

Når jeg var 13år utviklet jeg anoreksi, og hele tiden har jeg "skjult" det for min mor. Jeg har lite kontakt med min far, etter skilsmissen når jeg var 10år.

 

Jeg er heldig med utseende, og ingen tror noen gang at jeg har problemer med noe. Selv om jeg er dausliten ser ikke folk det på meg. De fleste sier at jeg er så heldig, men de skulle bare visst.

 

Nå, rett før bryllupet, har anoreksien satt skudd igjen, og den er i full blomst om dagen. Jeg holder meg til en yoghurt om morgenen (mange dager ikke det engang), og all middag blir godt tygget og kastet opp igjen like etter. Det er et slit, min mor bor hos oss for tiden og jeg skjuler alt jeg kan fra henne. Min samboer er jeg totalt åpen med, men har utrolig dårlig samvittighet for å "plage" han. Jeg elsker han, og derfor tvinger jeg meg selv. Jeg både elsker og hater sykdommen, derfor klarer jeg ikke å skaffe hjelp selv.

 

Siste ukene har jeg gått ned 5kg. Vekten viser mindre og mindre for hver dag, og jeg får panikk om den ikke har gått ned en dag.

 

Jeg har en BMI på 21 nå, som er helt normalt. Men for noen uker siden var den på 24. Mitt mål er BMI på 17.5-18. Det er helt sykt, og jeg hater det! Jeg er utrolig sliten av å tenke på den måten!

[Anonym bruker]

Du trenger hjelp av profesjonelle. Seriøst. Oppsøk hjelp i dag. Venninna mi døde av sykdommen.

[Anonym bruker]

Ja den vil følge deg hele livet så jo fortere du får hjelp til å takle det jo bedre for deg og de rundt deg.

 

Har en svigerinne som har slitt med det i 29 år nå så ser det på nært hold.

[Anonym bruker]

Vær så snill å gå til legen din. Jeg har ikke slitt med dette, men en venninne fra tenårene har slitt med slikt. Bulimi var vel hennes greie. Hun er like slank(normal) i dag, og jeg vet ikke lenger om hun sliter på samme måte. Jeg husker bare at hun ødela alle tennene sine, og måtte bygge oppgjen hele tannrekken sin pga magesyren.

 

Til og med jeg som bare har slitt med mye sure oppstøt(Sterk magesyre) har fått spor på tennene mine. Tannlegen lurte faktisk en gang på om jeg hadde bulimi. Det er søren meg ikke mye som skal til for å ødelegge seg selv for resten av livet, og en ser det ikke selv i starten. Og selv om du har slitt i mange år, så er det nok bare starten på ødeleggelser enda. Jeg er 40 år, og har slitt med magen siden tidlig i tenårene. Det var først for 10 år siden at tannlegen så sporene av magesyren. Tenk da de som spyr!

 

Vil du være pen eller tynn? Det er nemlig ikke det samme. Jeg har vært ned på 18 i BMI selv, grunnet sykdom. Da så jeg ut som et beinrangel, og var IKKE pen. Men tynn var jeg....... Slet lenge for å komme meg opp igjen på normalen min. normalen min er ca 22 i BMI og da trives jeg. Sånn er det nok for de fleste kropper, selv om psyken sier noe annet.

 

Be om hjelp, søte deg. Vekten er ikke livet, ei heller kontrollen over maten. Tenk på barnet ditt.