Et "perfekt" barn i en søskenflokk

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan dette bør formuleres, men får gi det et forsøk. Jeg har flere barn, og for meg er alle barna mine like nydelige, gode, snille, smarte, flotte og fantastiske. Jeg ser selvsagt at de også har sine negative ting, og jeg klarer jo å se at de er ulike av utseende og at en er mer heldig stilt enn de andre. Men for meg er de like unike alle sammen, og jeg favoriserer ingen og er like glade i dem alle.

 

Så til saken. Ene barnet mitt blir oppfattet som perfekt av omgivelsene. Senest på sist foreldresamtale i bhg ble dette et samtaletema da ped.leder sa at hun stadig måtte minne de andre ansatte på å ikke favorisere gutten min. Som hun sa, han har fått absolutt alt i vuggegave. Han er svært vakker med store øyne lange vipper, smilehull og hår som honning. Han er sjarmerende, utadvent, empatisk, inkluderende, morsom, verbalt sterk, god motorisk, hjelpsom, svært gode sosiale antenner, veldig karismatisk osv.

 

Da de skulle finne noe vi kanskje å jobbe mer med, så fant de ikke noe. Han er aldri stygg mot noen, tar beskjeder greit osv. Hjemme kan han være sur, grinete og trassete, men aldri ute blant andre. Heller ikke i bhg.

 

Da han var mindre var det nesten slitsomt å ta ham med på kjøpesentre og i butikker fordi fremmede folk stadig vekk stoppet meg for å fortelle meg for en fantastisk vakker gutt jeg hadde, og at sjarmen og utstrålingen var som til å ta og føle på. Jeg har som nevnt flere barn, men aldri opplevd noe lignende med dem. I tillegg er han altså den som løper og kaster seg rundt halsen på alle han kjenner med en knusegod klem, strør om seg med komplimenter, sier hvor glad han er i dem han kjenner og alltid oppfører seg eksemplarisk ute blant folk.

 

Alt dette fører til at han får mye mer oppmerksomhet enn sine søsken. Fra alle hold. Familien forsøker å være obs på dette, men likevel blir det fort slik fordi han gir så mye av seg selv. I det siste har jeg merket at de andre barna reagerer litt på dette, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Antagelig vil denne gutten alltid få svært mye oppmerksomhet, mer enn andre, og både han os søsken må vel lære seg å takle det. Jeg merker at gutten min tidvis kan bli sliten av all oppmerksomheten, men han er for snill til å si nei når alle vil være nær ham. Jeg lurer på hvordan vi skal gå fram her? For både å lære denne gutten å tåle og begrense oppmerksomheten, og å få søsken til å forstå at de er akkurat like verdifulle selv om de ikke er gjenstand for like mye beundring fra ukjente og halvkjente.

 

Jeg ser at innlegget kanskje er litt rart, og at det kanskje framstår som overfladisk, men det er faktisk et reelt problem som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere. Noen med erfaringer som kan hjelpe litt med råd?

[Anonym bruker]

Ikke så vanlig problemstilling dette kanskje?

[Anonym bruker]

Du skaper problemer. Så lenge dere som foreldre ikke fokuserer å¨utseendet, men roser egenskaper og ferdigheter, er det bare sånn. No big deal.

 

Jeg var et sånt "perfekt" barn, søsknene mine har ikke lidd i oppveksten, jeg har ikke blitt overfladisk og selvsentrert. Jeg har et "perfekt" barn og i en alder av 6 år er ikke barnet selvopptatt eller fokusert på utseende.

 

 

[Anonym bruker]

Vi fokuserer jo ikke på det, men alle rundt oss gjør, og det er der problemet ligger.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, det trenger ikke være et problem i det hele tatt så sant du ikke gjør det til et problem. Hvorfor ønsker du å problematisere dette?

[Anonym bruker]

Men les det jeg skriver da! Jeg lager det ikke til et problem, og har heller aldri hatt fokus på dette. Men nå begynner barna selv å reagere. De andre spør hvorfor det alltid er X som får så mye ekstra. De formulerer seg litt anderledes så klart, men de merker det og lurer på hvorfor. Og da er det ikke jeg som lager meg et problem, men et allerede eksisterende problem.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg leser det du skriver! Du problematiserer det i større grad enn det som er nødvendig! Bagatelliser et overfor barna dine, vektlegg helt andre ting. Det får være måte på.

[Anonym bruker]

Men herregud,13:44. Det er mulig du leser det hi skriver, men jeg tror ikke du forstår helt hva hun skal fram til. Hvis jeg har forstått det rett så er det en i søskenflokken som utmerker seg, og som "alle" kommenterer og gir komplimenter. Ikke fordi foreldrene forskjellsbehandler eller favoriserer, men fordi guttens personlighet kanskje er litt annerledes enn sine søskens. Sånn kan det fort bli, du er sikkert ikke lik på dine søsken, du heller.

 

Jeg ser det hos meg og søstrene mine. Vi har 3 forskjellige personligheter. Eldstemann er pliktoppfyldende, rolig, litt sjenert ovenfor ukjente og avbalansert. Jeg er veldig utadvent, full av liv og skravlete, og kanskje litt propell. Minstemann er en blanding av oss eldste.

 

Har selv 4 barn, og ser personlige særtrekk hos alle. Noen er positive og noen få er ikke spesielt flatterende. Man elsker alle barna sine like høyt, men det betyr ikke at man er blind!

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal si ifra til de dere møte/de i omgivelsene deres. Du kan veldig gjerne si ifra til barnehagen at dere IKKE vil ha slikt snakk om gutten, at dere vil at det skal fokuseres på ferdigheter osv. Du kan fint be familie og venner fokusere mer på de andre barna. dere som foreldre kan gjøre MYE for å fokusere på de andre barna. kanskje dere BØR forskjellsbehandle de litt slik at de andre barna får mer oppmerksomhet enn dette barnet av dere

 

hvis dere mener han blir sliten av alt dette, så er det DERES jobb som foreldre å beskytte han. DERE må begrense oppmerksomheten - han er jo bare et barnehagebarn, og dere kan ikke forvente at han selv skal kunne begrense dette!

[Anonym bruker]

Ja, det er det hun skriver. Det er faktisk ikke mulig ikke å forstå hva HI skriver hvis man er gjennomsnittlig smart. Jeg har forstått det hele veien. Og mitt poeng er det samme hele veien. Dette er ikke et problem så lenge HI ikke lar det bli et problem.

[Anonym bruker]

Kan du da, utifra det hi skriver, påpeke akkurat hva det er HI som gjør feil?? Annet enn at det virker som om du nesten mener de skal be andre overse den lille gutten for at de andre barna ikke skal bli "glemt"?

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg har aldri sagt skrevet et ord om noen skal overse gutten. Hvor tar du det fra?

 

Jeg har ikke skrevet at HI gjør noe feil. Hvor tar du det fra?

 

Jeg skriver at HI ikke skal problematisere at gutten får mye oppmerksomhet pga utseendet. Javel, da får han det da. Ikke noen big deal det sålenge foreldrenes fokus er på egenskaper og ferdigheter. Ikke skap problemer der de ikke er.