hva skjedde med alltid blide, søte godjenta mi..? (sukk fra en frustrert mamma)

[Puppen og lillemor]

Snuppa mi er snart 9 måneder, og har i det siste vært skikkelig survete, oppmerksomhetssyk, og et mareritt å legge. Får bare i henne bittelitt MME, vil nesten ikke ha mat lengre (før spiste hun alt hun fikk tilbud om, nå er det KUN brødskive med leverpostei og riskaker)..

 

Hyler og skriker og stritter imot når hun skal sove.. kan bruke kjempe lang tid på å roe henne!!

 

Har fått en tann, og det er nok en til på vei, og det kan nok kanskje forklare noe.. men nå har dette holdt i varierende grad i snart en måned. Før kunne vi bare legge henne i senga og så sovnet hun av seg selv..

 

Noen som har noe erfaring med babyer som plutselig slår seg helt vrange?? HUn har jo alltid vært en drøm å ha med å gjøre..

[Mrs Bad enkelt og greit]

Er ikke bare babyer som gjør det. Unger også Men dette bruker å gå i perioder. Noen ganger er det vrange pga tenner og mister matlyst. Andre ganger er de grinete og sutrete fordi de er i en fase hvor de vil finne ut av ting. F.eks. jenta mi ble frustrert og sint HELE tiden når hun var 9 mnd. Da var det det stadiet hvor hun ville lære å krabbe og stå. Hun klikka for hver minste ting. Men så lærte hun å krabbe og var blid i et par uker men så ble det helvete igjen for da skulle hun gå.

 

Men bare følg med på vekta hennes. At hun legger på seg bra.

Og det som funket for oss ved leggetider var å ta henne opp når hun hylte og så legge henne ned igjen. Til slutt gadd hun ikke å kjempe mot mer. Men må la det gå et par min hver gang før du tar henne opp. Prøv å legg smokken i kjøleskapet før hun skal legge seg. Lindrer litt hvis det er tenner som plager henne

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

De begynner gjerne å få stadig sterkere egenvilje på den tida der, og kan gjerne protestere en del mot legging og soving, eller spising for den saks skyld. Det er litt "trassing" på en måte, men ikke på langt nær like ille som det du har i vente når hun blir 2-3 år gammel hehe.. Men det jeg merker veldig på jenta mi, er at hun protesterer MYE mer hvis hun ikke er skikkelig trøtt ved leggetid, både når hun skal sove blund og på kvelden. Så her er trikset å "slite" henne litt ut før legging, dvs minst 4,5 time våkentid fra siste blunden, og bare en soving iløpet av dagen (ca 1,5- 2 timer)

 

Når det gjelder mat, så må vi nesten alltid la henne leke med noe når hun skal spise, hvis ikke gidder hun gjerne ikke mer enn et par skjeer før hun mister interessen. Derfor sitter hun gjerne og pusler med noe duploklosser eller andre vaskbare leker mens hun spiser, og jeg dytter inn mest mulig mat på kortest mulig tid, siden hun blir så fort utålmodig hehe.

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

og forresten, når det gjelder sutring og klenging på dagen er det gjerne mye separasjonsangst inne i bildet rundt 8-10 mnds alder- dvs at de trenger litt ekstra nærhet og kos som en bekreftelse på at de ikke blir forlatt, men at vi er der hele tiden og passer på dem.. Har det sånn her også for tiden- og kan knapt snu ryggen til henne uten at hun begynner å ule... Liiiitt slitsomt i lengden, men jeg trøster meg med at det er en forbigående fase dette også, som det meste annet!

[Puppen og lillemor]

takk for svar

det dere sier er vel i grunnen det jeg har tenkt selv også.. separasjonsangst, litt trass, noen tenner + at det kanskje er litt slitsomt i varmen også... Er bare ikke vant til å ha et barn som krever så mye (hehe.. vi har nok vært bortskjemte..) Men innimellom (som akkurat nå) ser jeg den blide, fornøyde jenta som jeg vet hun kan være.. og da tenker jeg at så kjempe ille kan det ikke være..

 

Jeg har forresten begynt å "slite henne ut" som du sier.. hehe.. hun sover aldri etter 4, som regel ikke etter 3 - og legger seg ca 7. Eneste problemet er da at hun noen ganger er så trøtt kl 6 når hun får kveldsgrøt at det bare blir hyling.. og da vet vi at vi har slitt henne ut litt for mye.. :/