Jeg lurer på en ting.. Til dere som har klokketro på at alle kan amme..

[Anonym bruker]

Gir opp for lett!!!???det er noen her inne som ikke har peiling på hva de snakker om og kun dømmer andre. Jeg hadde et helvete i to måneder før jeg ga opp. Da var det ikke medisinsk forsvarlig å holde på lenger pga guttens vekt. Er det bra nok for dere dømmende damer? Hva er egentlig bra nok for dere?

[Anonym bruker]

jeg lurer på hvor disse damene er som ugleser en for a gi flaske..førstemann fikk flaske fra første dag av og lille nå blir fullammet.kan ikke si at jeg føler at folk ser annerledes på meg nå.mat er mat og tror ikke folk er så grådig opptatte av hvor andre sine barn får mat fra!jeg fikk forresten aldri prod skikkelig i gang med første,men frøkna nå får mer enn nok.så det kan variere fra gang til gang,pupp til pupp(som en nevnte over her) og kvinne til kvinne..enkelt og greitt!

[Anonym bruker]

En unge som slo tungen oppi ganen og ikke klarte å suge, innovervendte brystvorter, OG at ungen ble tilbudt flaske på sykehuset dag to OG at sykesøstrene tvingen hodet hans på puppen min til han begynte å hylskrike. Nei det ble ikke noe amming av dette. Prøvde i 7 uker uten at han klarte å ta riktig grep på puppen en eneste gang, og uten at han begynte å hylskrike hver gang vi prøvde.

Hadde jeg skulle fått en til ville jeg selvfølgelig fått til ammingen, men ingen krise hvis det hadde gått skeis. MME er en likegod erstatning, min 3 åring har så og si aldri vært syk, han var utrolig tidlig ute både motorisk og med språk og er nå langt foran de fleste på hans alder i barnehagen.

[Anonym bruker]

Ga meg etter fire mnd. Hadde hatt 11 brytbetennelser, og tre ykehusinnleggelser (pga betennelsene). Da jeg holdt på å stryke med siste gangen at legen at det "fikk faen meg være nok". Hun hadde da forsøkt å overtale meg til å la være å amme i tre mnd.

[Anonym bruker]

De fleste kan amme om de virkelig vil og gjør en innsats for det, men det er svært få som faktisk ikke prosuserer melk i det hele tatt.

Hvorfor noen produserer mye og noen lite skyldes nok andre ting enn det fysiske.

Her i norge er vi heldigvis så heldige å ha erstatning som er fullgod ernæring for barnet, slik at alle kan velge selv hva de vil så hva den eller den mener burde man bli flinkerer til og gi blaffen i.

At noen ønsker epidural under fødsel gjør vel ikke at en blir uglesett?

Å respektere andres velg i steden for å sitte på sin høye hest og tro at sitt valg er bedre enn en annes blir for dumt.

Hev dere over det, la folk tenke hva de vil og gjør det som passer best for deg og ditt barn.... Puhhhhhhhh

Og forresten så var det noen som reagerte på en som skrev brystknopper oppi her. I alle skolebøker og fagmiljøer heter det nå knopper og ikke vorter da vorter er ett negativt ladet ord...... Så det så!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg ammet i 4 måneder. Da var jeg uttørket og så ut som et spøkelse.

Uansett hvor mye jeg spiste eller drakk så ble all næring dratt ut av meg pga amming. Fikk tilslutt beskjed fra helsestasjonen om at nå var det gått for langt. Og jeg måtte slutte å amme.

 

Med babyen som er på vei kommer jeg ikke til å amme for hver pris.

Babyen kommer til å ha det bra på mme, og jeg har overskudd til å ta vare på resten av familien.

[Anonym bruker]

Jeg VALGTE å ikke amme. Fordi jeg syns det høres ekkelt ut og fordi jeg forbinner suging på brystvortene med noe seksuelt. For meg blei det helt galt at en baby skulle suge på brystvortene mine.

Jeg fikk 2 tbl på sykehuset, som skulle stoppe melkeproduksjonen. Jeg hadde ikke fått melk i puppene før fødsel heller, så jeg har aldri hatt melk. Den blei stoppet med engang.

Min gutt har vokst opp på mme helt fra fødselen av, aldri smakt en dråpe mm. Han er en frisk og rask guttunge på snart 1 år

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd både vellykket fullamming og en amming som skar seg totalt. Heldigvis for meg var sistnevnte barn #2.

 

Det jeg har lært av dette, er at det er mange som glemmer en viktig faktor når det gjelder amming, nemlig barnet! Barn er også forskjellige. Det er ikke alle barn som tar puppen like godt, av ulike årsaker.

 

Med førstemann tok han puppen godt mer eller mindre fra første stund, og på tross av problemer med veldig såre brystvorter i starten (har innovervendte brystknopper) gikk det seg til, og jeg ammet til han ikke ville mer (15 mnd, jeg ville egentlig amme lengre). Med andremann opplevde jeg at han fra første stund tok puppen dårlig. Det hjalp ikke samme hva jeg gjorde. Jeg ble igjen veldig sår, var avhengig av skjold (som med førstemann i starten), men klarte aldri å kvitte meg med skjoldene). Barnet la ikke på seg på tross av amming tilsynelatende hele tiden, det var urolig og måtte ha kroppskontakt hele tiden. Jeg trodde det var nærhetsbehov som var årsaken til dette, inntil han fikk mme for første gang (hilsen helsesøster OG lege) - og vi fikk et helt nytt barn. Et barn som var rolig og fornøyd, og som LA PÅ SEG, noe han ikke hadde gjort på tre uker siden fødselen. Jeg fortsatte å delamme, men det var stadige nedturer, med puppenekt, dårlig sugeteknikk, stadig sårhet og stadig mindre melk. Jeg ble stresset av både å gi flaske og amme, det tok mye lengre tid, jeg ble utrolig sliten. Da han ble innlagt på sykehus med RS-virus to måneder gammel, OG han i tillegg klarte å suge på meg rifter på 1cm på BEGGE brystknoppene i løpet av ett minutt, ga jeg opp, for min egen mentale helses skyld, og det har jeg aldri angret på.

 

Dette ble langt, men poenget? Det er farlig å være kjepphøy. De fleste kan amme fra naturens side (men ikke alle!), og selv de som kan fullamme (som jeg) kan støte på problemer som gjør at ammingen ikke fungerer likevel. Jeg synes folk kan passe sine egne saker, og støtte heller enn å dømme. Å si at alle som gir opp ammingen, gir opp for lett - det er en generalisering som er så håpløs at jeg ikke vet om man skal le eller gråte. Hva som er "for lett" er ikke én konstant, hver situasjon er unik. Det kan dessuten være mange grunner til at folk gir opp ammingen, og det er ikke sikkert de vil dele dem med gud og hvermann. En årsak til at jeg til slutt ikke orket ammingen mer, var at jeg var redd for å få fødselsdepresjon, som jeg fikk med førstemann. Det var da ikke ammerelatert, men jeg vet at det for min del blir verre pga stress. Dette er ikke noe jeg føler for å dele med alle som er nysgjerrige på hvorfor lillegutt får flaske, så da får de andre og mer overfladiske forklaringer.

[Anonym bruker]

Bare sånn for å ha sagt det: Det heter klokkeRtro. Klokkeren står nærmest presten og kirka, ikke sant - det er ikke et uttrykk som refererer til at klokka går riktig og at vi derfor kan tro på den.

 

Ellers er det nesten ikke til å tro at noen fortsatt gidder å starte en ammedebatt. Skal dere ikke ta teppe over vognkalesjen og forover -eller bakovervendt bilsete-debattene i samme slengen?

[Anonym bruker]

OI! det visste jeg ikke 22:30. Nå har jeg lært noe. Kult!

[Anonym bruker]

Hæ??? Hva mener du 22:30??? Påstår du at noen fremdeles har ungen sin i forovervendt sete???

ARE YOU KIDDING US???

 

Serrrriøst, hvis dette ikke er kødd; DETTE MÅ VI DISKUTERE!!! Kom frem, onde damer som ikke ønsker det beste for barna sine!!!!

 

[Anonym bruker]

Ja, nettopp!!!

22:30 ;-)

[Anonym bruker]

Jeg fikk en ny synsvinkel på det nå.

men har aldri dømt andre mødre som må gi mme.

Jeg bøyer meg i støvet for de som gjør det, det må være så mye arbeid. Dere fortjener en medalje alle sammen!!!!!!!!!!!!!!!

 

Men har vært inne på tanken at det kan være at mor og baby får en dårlig start på ammingen. Baby ikke finner ut helt å suge og mor kanskje ikke slapper helt av.

 

Men jeg er en av de jentene som ikke har blødd mange menser i mitt liv og alltid sett opp på de som har regelmessig mens. jeg er overtakknemmelg for at jeg har fått 2 velskapte nydelige barn.

Så med det må jeg si meg enig på din mening.

 

Jeg syntes det er nydelig å amme mitt barn, men jeg hater mine bryster. Jeg har vanligvis små søte nusser... og jeg savner de... men blir spennende å se hvor slapp de blir etter denne ammingen...(dog det sies at det ikke er ammingen som sliter på...)

[Anonym bruker]

Jeg ga opp etter noen uker for både min og babyens skyld da jeg ikke fikk nok melk.

 

Var utrolig lei meg i begynnelsen, men gud hvor glad jeg er for det nå! Har flere i barselgruppa mi som har babyer med kolikk, vondt i magen eller som ikke sover, men min baby har aldri grått mye eller slitt med mageproblemer. Babyen min sover størsteparten av døgnet, og når hun er våken er hun så blid at jeg anbefaler herved MME til alle som har en sutrete baby, en baby som sover lite eller som har mye vondt i magen! hoho! Løp og kjøp! Min baby er nå noen måneder og jeg har ikke vært sliten eller grått en eneste gang pga frustrasjon, og jeg tror seriøst at det er pga. MME`en at barnet mitt er så rolig, sover mye og ikke har problemer med magen. Og ikke minst, jeg kan overlate vårt barn til mannen uten problem da hun er vant til å få flaske av han også. Så alt i alt har dette blitt en vinnvinnsituasjon for meg.

 

Jeg gir fortsatt pupp en gang i døgnet så hun får alt det gode ved morsmelk iflg. denne artikkelen her: http://www.facebook.com/mobileprotection#!/notes/flaskeposten/%C3%A5-kombinere-flaske-og-pupp/225642444131210

 

 

[Anonym bruker]

21.30, du høres bare ut som en drittunge. De fleste er voksne og modne nok til å fatte forskjellen på en seksuell handling og livsnæring til et spedbarn.

Har du vonde seksuelle opplevelser bak deg, som gjorde at du ikke ville amme, så selvfølgelig helt greit.

Hvis ikke...nei, jeg har ikke forståelse for de som ikke vil amme, rett og slett fordi de ikke vil.

[Anonym bruker]

Vel, hadde masse melk. Men ville bare ikke ut. Hadde rett ammeteknikk og alt, jordmødrene stod bare å klødde seg i hodet. Måtte pumpe meg i 9 måneder, for guttungen greide rett og slett aldri å få ut noe særlig med melk. Nå er nestemann på vei, så får se hvordan det går.. Kan rett og slett være for store bryster med for mye brystvev som hindrer melken i å komme ut?