Jeg kjenner ingen som ikke har kontakt med foreldrene sine.....

[Anonym bruker]

Men her inne virker det som om det er så mange som har kuttet ut mor, far eller begge fra livene sine! Og det blir slengt ut så lett: "Kutt henne ut", "Du trenger ikke sånt i livet ditt" osv,

Kan ikke tenke meg annet enn at det må være en utrolig vanskelig avgjørelse, uansett hva som ligger til grunn.

 

Og jeg kan ikke tenke meg noe som ville knuse meg mer enn om mine barn kuttet meg ut fra livene deres!

[Anonym bruker]

Altså, har du oppført deg på en måte som gjør at barna dine vil kutte deg ut av livene sine, så er det kanskje på tide med litt selvransakelse? Og antagelig har man jo ikke fortjent bedre, samme hvor knust man blir.

[Anonym bruker]

Signerer Anonym 14:38 !!

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg.

Det er fine med livet og det å være voksen er at man kan velge hvem man vil omgås. Jeg valgte å kutte ut mine foreldre da de kun førte med seg sorg og drama. En ting var å vokse opp under helt ville omstendigheter med mor som prøver å drepe far, mor som er suicidal, mor som truer med å drepe barn, mann og seg selv, mor som skaffer seg ny mann som faktisk jobbet for barnevernet og PÅ saken til mor(!) M.a.o. er stefar ikke god heller. En annen ting er å bli voksen og tenke at livet skal leves enkelt uten sorg og smerte for å så måtte forholde seg til de her folka som er totalt blottet for selvinnsikt og fulle av drama enda..

Nei, det er helt greit å si at NOK ER NOK.

For meg var de som en giftkilde, et dragsug og livet mitt har aldri vært bedre enn etter at de ble ute av det for godt.

[Anonym bruker]

Mine barn har ikke kontakt med deres far... da han er en alkoholiker uten bopell... og ikke har klart å gidde å ringe til de når de har bursdag en gang.. Så mine barn ønsker ikke snakke med han lengere..