Gå til innhold

Jeg klarer ikke mer av den ungen!


Anbefalte innlegg

Jenta på på 2,5 år sliter meg helt ut.

Hun hører aldri etter, tar ting hun ikke skal, ødelegger, kaster i gulvet, river opp, slår, sparker, lugger, biter, roper og hyler. Egentlig alt mulig jævelskap.

 

Vi er ute en liten time hver dag i hagen og leker (prøver, hun går fort lei og blir "slem" med meg.)

I tillegg fikk vi baby i april, men hun er bare helt engel. Lar seg ikke påvirke av at eldstejenta løper rundt og hyler osv.

Vi har prøvd time-out, sette oss ned til henne og prate rolig og bestemt.

Vi har prøvd å overse, men da finner hun bare på enda mer faenskap.

 

Samboer er på jobb alt fra 5-7 dager i uka, og jenta våkner bestandig når han drar på jobb i 6 tiden på morgenen.

Så dagene er utrolig lange med henne, frem til samboer kommer hjem i 16:00-tiden.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! Jeg blir å utrolig frustrert, sliten, sint, lei meg!

Til tider ønsker jeg at vi hadde valgt å ikke beholde. Jeg gir meg blaffen i hvor dårlig mor det gjør meg til, jeg er så LEI!

 

Når vi er på besøk hos andre, er hun englebarnet selv, så ingen andre enn meg og samboer ser hva for en liten djevel hun kan være. Ingen tror oss når vi sier det til henne heller, så hvis en prøver å si at "åh, hun var helt håpløs i går.. er utslitt!" så får jeg bare slengt i trynet at "Neeeei, ikke lillejenta di?? Hun er jo ei lita solstråle!" Jeg har flere ganger tilbudt dem å passe henne ei uke, så skal de få ete de orda i seg......

 

Heldigvis så skal ungen i barnehage fra høsten av......

GODT å få blåst ut!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143383059-jeg-klarer-ikke-mer-av-den-ungen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

En liten time i hagen er alt du finner på med henne i løpet av en dag?

Hva med å gå turer, med babyen også? Dra til lekeplasser eller parker i nærheten. Det er sikkert aktiviteter i omegn du kunne gjort sammen med henne i løpet av uken slik at hun ikke kjeder seg.

 

Kan jo også hende hun er litt sjalu på all oppmerksomhet babyen får? Når hun oppfører seg fint når dere er på besøk så er det veldig tydeig at det er situasjonen hjemme som setter henne igang, kanskje du skal endre det. Det er ikke barnet det er noe feil på vet du - det er vi voksne som må foreta endringer.

Tipper det er en blanding av trassalder og sjalusi?

 

Om dere ikke gjør det allerede, prøv å inkludere eldste i stell av minstemann, la henne være mammas lille hjelper. Barn vokser på slike oppgaver. Husk at babyen også noen ganger må vike for storesøster. Noen ganger kan man ikke slippe det man har i hendene bare fordi babyen gråter. Det er ihvertfall med på å skape søskensjalusi. Og er det en mulighet at mannen kutter litt ned på jobbingen? Kan virke som han kunne trenges litt på hjemmebane også..

 

Lykke til!

Det er klart jeg gjør andre ting enn å bare leke ute med henne.

Vi leker inne når lillingen sover, går turer til sentrum selv om det også er en prøvelse til tider... Hun er flink å vente når jeg sier at lillesøster skal få mat/ny bleie/sove før vi leker, og da rosr jeg jo mye. Hun er grei frem til vi har lekt 20-30 minutter, da er hun lei...

Annonse

Woow må si at dette var sterke ord.. " noen ganger ønsker jeg at vi ikke skulle beholdt" Spesielt å si om sitt eget barn.

Jeg skjønner hva du mener med at hun kan gjøre deg til vanvidd, men hva med å søke råd hos helsesøter....

Kan jo også hende at dette er en reaksjon på lillesøster som har kommet. Nå syns jeg jo ikke at en time ute per dag er veeeldig mye, kanskje hun trenger mere utfordringer. Du sier jo at når hun er borte så er hun det englebarnet, kaskje fordi hun får brukt seg litt og det skjer noe hun syns er gøy. Du må kanskje finne på litt utfordringer for henne, kanksje å være mere ute med henne. ta henne i parken, lekeplasser, lekeland, besøke andre med barn osv. For meg høres det ut som hun trenger litt mere utfordringer og oppmerksomhet.

Lykke til

Det sies jo at barn i snitt ikke klarer å konsentrere seg om en ting mere enn i 8 min. Så kanksje man må finne på litt nye ting når hun begynner å bli lei da.

Ta henne med deg MYE mere ut, så hun blir sliten. Å dra til byen med en liten, er vel kanksje ikke det barnet syns er mest gøy. Hvis dere ikke drar dit for å leke da selvfølgelig....

Sant som en over her skriver, at det er vi som foreldre som må endre oss;)

Hun er ikke sjalu på lillingen.

Hun viser henne stolt frem når vi har besøk eller er på besøk.

Hun hjelper til med stell (bleieskift, bading, ser på når hun spiser osv).

Hun gir henne smokken hvis hun har mistet den, hun legger seg i sengen hennes for å kose med henne, stryker henne på hodet, kysser henne osv.

 

Dette er ikke en sjalu storesøster i mine øyne, akkurat.

 

Faren leker med henne når han kommer hjem, enn så sliten han er.

Men der går hun også fort lei.

 

"Vanlige" to-åringer skal det hvertfall gå an å snakke til...

-Tror allikevel det er viktig å ikke underholde barn hele tiden. De trenger å lære seg å bare være sammen. Rusle rundt og finne på litt selv, og litt hjelp innimellom...Viktig å være steder som stimulerer da selvfølgelig.....Jeg drar så og si aldri til f.eks byen/kjøpesenter med 2-åring...

Jo det kan faktisk være søskensjalusi. Barn reagerer forskjellig og noen reagerer med at de ikke lar det gå utover søskenet, men foreldrene..... Og min "vanlig" to-åring går det ikke alltid ann å snakke til for å si det sånn

Det siste der er jeg ikke enig i!! Min 2-åring gjør som regel motsatt. Det å bli "snakket til" gjør han som regel helt rabiat;) Men avledning derimot, fungerer strålende. De er for små til å stå i konflikter rent utviklingsmessig.

Annonse

Det du beskriver i 12:59, kan godt være sjalusi. Typisk at den store aldri lar det gå ut over babyen at hun sliter med følelsene sine, men heller lar foreldrene få det. Sånn er det iallefall her. Storesøster er 2år og 10 mnd og lillesøster er 5 uker.

Jeg tror fortsatt der er en form for sjalusi. Her har jeg 3 barn med to års mellomrom mellom hver av dem. Ingen har vist sjalusi ovenfor babyen. Tvert i mot, de koser, klemmer, nusser og susser og er helt forelsket i lillesøster. MEN de tar det derimot ut på hverandre, de to eldste. Da eldstemann ble storebror for første gang, var han helt oppslukt av babyen, men utagerte ovenfor oss. Da de var 2 og 4 år, fikk de en lillesøster, og da var det det samme der. Oppslukt av babyen, men rettet sjalusien mot hverandre. Så sjalusi kan komme til uttrykk på andre måter enn at det er direkte rettet mot babyen..

Hun er bare i trassalderen, og så veldig mange gode råd har jeg ikke enn å holde ut til den tiden er over. Men jeg tror den er på sitt verste i 2 1/2 årsalderen. Jeg har to på 2 og 3 år, så jeg begynner å få litt erfaring:-)

 

Vær konsekvent når du sier nei, ikke gi deg bare for å få husfred. Overhør sutring, og ignorer når hun får raserianfall.

 

En annen ting er at i den alderen begynner de virkelig å kreve at de får litt stimulans, og det får de ofte gjennom andre barn. De trenger å utfolde seg og de lærer mye om samspill gjennom lek. Så at lar henne begynne i barnehage er veldig fornuftig. Det som kan lette dagene dine, er hvis du tar henne med i åpen barnehage (hvis det finnes på stedet) et par dager i uken. Eller finnes det parker hvor det pleier samles flere barn?

 

Ta henne med på lekeland feks? Skjønner livet blir begrenset med en liten baby, men jeg tror storesøsteren heller må glemmes for sine behov. Jeg gikk hjemme fram til minsten var 6 mnd og da var storesøster 20 mnd. Det var en ekstremt krevende tid, men heldigvis hadde vi åpen barnehage som vi brukte for alt det den var verd, og hadde også tilfeldigvis en nabo som også gikk hjemme med sin datter så vi allierte oss med hverandre veldig ofte. Ellers tror jeg at jeg hadde tippet over...

Men nå er det jo bare en måned igjen før hun begynner i barnehagen. Søk delvis friplass via kommunen om dere har lav samlet inntekt. Er samlet inntekt under 198000 kr får dere dekket 1631 kr, er den mellom 198000 og 316000kr får dere dekket 1165 kr. Da skulle det være mulig for far å jobbe en dag mindre i uka :)

Hørtes veldig kjentut da jenta mi var 2 år. Jeg prøvde å gi henne MASSE oppmerksomhet og det virket godt. La henne hjelpe deg med matlaging, husrydding, mindre søsken osv. Jeg gjorde det og merket fort forandring på barnet.La henne velge mellom aktiviteter dere skal gjøre en dag også. Det tror jeg ville roe henne litt. Og ikke minst ros henne mye og ofte du kan. Se at hun smiler når du roser henne. Da fårstår hun deg. Bare et lite tips du kan prøve. Lykke til.

En 2,5-åring trenger mye mer utfordringer enn en time i hagen hver dag. Og siden du er opptatt med en baby i tillegg, blir det sikkert for kjedlig for henne og hun begynner å gjøre til hun ikke får lov til.

En bytur er sikkert også det kjedligste som finnes.... Har selv en gutt på 2,5 år og han sitter ikke mye stille i vogna nei...

 

Hva med barnehage? Der lærer hun å leke med andre, vente på tur og hun får utfolde seg hele dagen.

Venter mitt 3 barn om kort tis og har to under 4, som også går i barnehage. Selv om de har hverandre å leke med, så tror jeg ikke det ville vært sunt å bare hatt dem hjemme mens jeg hadde en nokså fersk baby. Bare tenk hvor mange av døgnets timer som går til amming. Det er noe annet med en mor som er fit for fight. Mange som tenker seg at det er så koselig for barna og vente med barnehagestart tilde er nærmere 3, og ja- jeg er nokså enig i det HVIS mor også legger seg i sælen og gjør noe aktivt ut av dagen sammen med ungene. Å sitte å se på en mamma som bare ammer en baby er fryktelig kjedelig for en 2 åring. Ikke kritikk HI, bare at det kan være en så veldig enkel årsak som at hun kjeder seg.

 

Kan du ikke få noen som kan ta henne med seg ut på tur innimellom?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...