Er det noen som har vært gjennom spisevegring med små barn, som kan fortelle meg at det blir bedre?

[Honningmelon]

Jeg og jenta mi på 2,5 mnd er innlagt på sykehus pga at hun ikke vil spise. Hun har totalt vegring mot mat. Hun får mme.

 

De har foreløpig ikke funnet noen fysisk årsak.

 

Men, det jeg lurer på er om noen her har opplevd dette, og hvordan det har gått?

 

Kjenner jeg er redd dette skal bli et vedvarende problem, å få i henne mat, selv om hun blir større også.

[It's all about me]

Har opplevd det med litt større barn. Han var 14 mnd da han ble innlagt med diagnosen "Alvorlig spisevegring".

Da tok han ikke til seg noe fast næring overhode, ville bare drikke juice.

 

Dette kom som en følge av cøliaki, og plagene det ga før det ble oppdaget. Han forbandt mat med kvalme og oppkast. Den dagen vi fikk diagnosen var også den morgenen han tok til seg sitt siste måltid frivillig, men dette var bare fruktmos.

 

Siden han hadde vært syk lenge og allerede var utmagret fikk vi hjelp fort. Prøvde noen dager hjemme selv, men så det ikke nyttet.

Da ble han innlagt og "tvangsmatet" med sondenæring. Pga at dette hadde pågått en stund klarte kroppen derimot ikke holde på denne næringen heller, han var blitt midlertidig allergisk mot næring i det hele tatt.

Så da ble det drypping av nyfødt-tilsetting døgnet rundt, 20 ml i timen. Etter en stund ble det små pauser før det ble delt opp i måltider. Først da ble det sakte innfør vanlig mat også. Så 15 mnd gammel måtte han lære å spise på nytt som en baby. Men sonden måtte han beholde i flere mnd.

 

Regner med at det kan være noe av dette dere kan møte. Sonde er til å begynne med litt skremmende, men lærer for å se hvor fantastisk hjelpemiddel det er. Har de først spist lite frister jo ikke mat spesielt, magesekken er da også bitteliten. Ved å sondenære kan barnet fylles opp og magesekken tilvennes uten at det blir noe stress eller plagsomt for barnet. Og da kommer også gleden og matlysten sakte tilbake.

 

Nå er min 5 år og han er ganske kresen av seg. Han hoppet jo over den nysgjerrige fasen hvor alt skal smakes. Men vi er glade for hver nye ting han smaker på og liker. Når de har vært på bunn er det ingenting bedre enn å se de nyte esn skive med Nugatti eller syltetøy, he he.

[Honningmelon]

Tusen takk for svar.

 

Så langt har de jo ikke funnet noe fysisk galt, men de har kun tatt blodprøver, urinprøve og avføringsprøve så langt. Skal ta røntgen av mageområdet i morgen.

 

Det som er, er jo at hun har hverken oppkast eller diare. Hun har liksom ingen tydelige tegn på allergi.

 

Blir så utrolig lei meg, og er på gråten hver gang hun skal mates. Hun bare skriker og vrir seg vekk, enda hun tydelig er sulten.

 

Dette er det verste jeg har vært med på

[It's all about me]

Det er grusom ja, dagene før han ble innlagt så jeg for ringerunden for å fortelle at xxx dessverre ikke levde mer. Man blir jo helt gal.

 

Men det må være en grunn for at hun ikke vil spise, og da finner de den. Imens lar de henne ikke sulte, skjer det ikke noe snart får hun nok sonde.

Melkeallergi trenger ikke gi synlige plager, bare enorme magesmerter, så får håpe det er det. det vokser de jo også av seg.

 

Lykke til )

[Honningmelon]

Ja, dette er ikke moro Kjenner at jeg møter veggen snart. Jeg er så lei meg på lille jenta mi sine vegne. Jeg har så vondt av henne. Hun går jo ned i vekt også.

 

Jeg lurer veldig på hva de har tenkt til å gjøre om de ikke finner noe fysisk galt. Jeg håper faktisk på at de finner noe fysisk, for da er det i allefall medisiner o.l hun kan få. Er det matnekt uten at de finner noen årsak blir det hakket verre