Gi meg STYRKE!!!!

[Multebæra]

Ser at det er flere her inne som sliter en del med modningsrier, og jeg syns virkelig virkelig synd på oss, for dette begynner å ta på.

 

Jeg har nå gått i hele 12! dager med regelmessige svake rier av og på. Som regel starter det sent på ettermiddagen og holder på til midt på natten.

Da det startet forige helg ringte jeg føden etter to dager med så å si konstant regelmessige rier, det var 3 minutter i mellom og de varte 1-2 minutter, jeg satt å peste, auet meg å pustet meg igjennom.

De ville i grunn ikke ha meg inn, men jeg ringte flere ganger siden jeg var så totalt utslitt og begynte å bli bekymret.

 

Fikk komme til slutt, men følte meg rimelig dum da jeg ble sendt hjem igjen. Kom inn, satt med ctg i 15 minutter før den ble tatt av og trillet ut av rommet, fikk ikke svar på om det var noe utslag og kunne ikke se det arket da jeg lå der, så vet ikke hvor mye de viste seg på ctg'en. Etter en stund kom det en lege inn som tok innvendig ultralyd, fikk beskjed når hun var ferdig at jeg bare skulle reise hjem for her var det ikke fødsel på gang, livmorhalsen var 3 cm og det jeg hadde var kynnere sa hun strengt.

 

Ja, greit nok det, men nå er jeg sliten. Har det enda slik, og det begynner å gå meg på nervene. I dag har jeg hatt sammentrekkninger siden jeg stod opp, de er vonde, men ikke vonde nok, det vet jeg da dette er mitt tredje barn, de er slik som starten på en fødsel.

 

Jeg tenkte at i dag skjer det, i dag har de vært noe forandret, i dag har de vart fra morgenen av, men neida, de begynner å dabbe av IGJEN og jeg sitter her med gråten i halsen og er fortvilt.

 

HVOR lenge må jeg gå slik?

Jeg klarer ikke mer, snakket med jordmoren min om det også, men hun sier jeg bare må holde ut.

Er jo helt nervevrak, for når skal jeg ta det på alvor, når kan jeg slutte å rope på ulven. Ser jo at mannen også begynner å bli sliten av alle disse falske alarmene og håpene. Han syns også det er vanskelig å se meg ha det så vondt og ubehagelig.

 

Jeg er 36 uker på vei og har forstått det slik at jeg kan gå slik helt til termin, kan ikke si at jeg er så begestret for det.

 

 

[sonnenschein]

Stakkars deg, 12 dager med maserier høres veldig slitsomt ut.....

Jeg har hatt vonde kynnere/maserier i 4-5 dager nå og føler meg allerede utslitt. Er også 3.gangs fødene, hadde det ikke slik med de 2 andre. Man blir jo helt nervevrak av dette, tror hele tiden at noe er på gang.

Ønsker deg masse lykke til. Vi får jo ikke gjort noe annet enn å holde ut....

 

[Multebæra]

Ja det er slitsomt, men nå har jeg fått et nytt håp, ikke lenge etter jeg skrev innlegget så kjente jeg noe som kom i trusa, gikk på toalette og det var kommet en del rødt blod.

Etterhvert ble det blandet med litt slim. Hadde ikke noe særlig med sammentrekkninger så tok på meg et lite bind å la meg.

Til min store skuffelse hadde det ikke kommet noe mer da jeg var oppe i natt å tisset, og ikke kom det noe på papiret da jeg tørket.

Men da jeg stod opp i mårrest var det kommet en del brun utflod i bindet og det kom mer da jeg tørket.

 

Nå sitter jeg her med lette tak i mage og rygg å kjenner at det murrer godt der nede.

 

(Snakket med føden siden det kom blod, de mente det kunne være tegningsblødning og jeg fint kunne se det ann hjemme selv)

 

Jeg hadde det heller ikke slik med de andre to, så dette er heeelt nytt. Jeg skriver under på at nr 3 er en luring

 

Takk for svar og lykke til til deg også

[Multebæra]

Æsj, nå kommer det ikke mer blod, kun pittelitt brunt utflod, men nå er det flere timer siden det kom noe. Har nesten ikke hatt sammentrekkninger i dag heller.

 

Dette kommer tydligvis til å ta laaaang tid.

 

Måtte bare klage litt, få ut litt frustrasjon. Godt man har disse sidene Så får mannen en pause.

[2xrosa<3 blå i magen<3]

Jeg joiner deg og klager litt jeg;)

Venter også mitt 3 barn,og venter og venter og venter på at riene skal komme ordentlig i gang. Har 10 dager til termin,men har hatt nedpress og maserier evig lenge nå. Var hos legen i går og hun sa at hodet var festet og utifra hvor langt ned han lå,var det ikke lenge igjen.

 

I to tiden i dag,fikk jeg tegningsblødning og vonde menssmerter i ryggen.

Men nå er det ingen tegn til rier,ikke en maserie engang! Og tegningsblødningen har gitt seg helt. Mister helt motet...

Hadde det ikke sånn med de to første,så nummer 3 er nok en luring her også!! Føler med dere jenter!

[2små,rosa&blå]

Oi, det hørtes slitsomt ut. Vi er kommet like langt og jeg blødde også nettop, men det var pga foranliggende morkake. (se det endeløse lange innlegget mitt som jeg nettop la ut) Høres jo ut som om du nærmer deg fødselen egentlig. Tviler på at du går over termin eller hva følert du selv? Jeg ligger å venter på å komme i uke 37 så de kan ta KS. De sier babyene nesten altid er "ferdige" nok til å komme ut da. Kanskje du kan snakke med de om igangsettelse eller innleggelse? Det er vel ikke vanelig å ha så vondt så lenge før en fødsel? Det er jo selvfølgelig best å gå til babyen kommer av seg selv men det går jo ikke an å gå med konstante smerter i 5 uker...

[Stolt-mamma-til-to-troll]

Huff :/ Det skal altså ikke være lett å være gravid!

Har gått med vannvittige modningsrier/maserier i over 2 uker nå, og må si meg enig med deg at dette er slitsomt!

Har selv vært inne på føden en del ganger, men har da bare 1cm igjen før livmormunnen er flatet ut, så noe har skjedd iallefall..

Men aaaaaaaaaah, sliten og lei! :/

 

Håper det blir bedre og lykke til videre

[Multebæra]

Hei takk for svar alle sammen.

Jeg har ikke vært her inne på en stund da jeg rett og slett måtte få dagene til å gå, så har tvingt meg selv ut på kafeturer, shopping og venninnebesøk. Har vært rimelig utpeisa på kvelden, men føler det har vært verdt det, hvis ikke hadde jeg nok mistet forstanden hvis jeg skulle gått rundt her hjemme å fundert.

 

Om jeg går over termin kommer jeg ikke til å gjøre uansett, har planlagt keisersnitt om 3 uker grunnet komplikasjoner under forige fødsel, da gikk jeg 10 dager over og det endte i en ganske så dramatisk vakumfødsel der jeg mistet masse blod, gikk nesten i sjokk og revnet mye. AU.

 

Går fortsatt med masrier, men har ikke kommet noe som helst blod den siste tiden. Jeg tviler på om de i det hele tatt kommer til å sette i gang fødselen før, orker ikke en gang prøve å mase om det.

 

Jeg leste innlegget ditt, og det må ha vært litt av et sjokk, disse graviditetene kan by på mange overaskelser. Håper du får dagene til å gå, sikkert rimelig kjedlig å ligge i sengen å glo hele dagen,

[Multebæra]

Jeg tør ikke ringe føden igjen, de var så strenge med meg når jeg var der for litt over en uke siden, hehehe.

Skulle gjerne likt å vite om det har vært noe framgang hos meg også

Tror jeg var maks uheldig den dagen å traff på en veldig sur og sliten lege.

 

 

[2små,rosa&blå]

Ja, det virker som de er veldig lei av at folk vil bli satt i gang.. Men uansett hvor lei de er så burde de jo være profesjonelle nok til å ta det på en forståelsesfull måte og gi de undersøkelsene og informasjonen man trenger for å føle seg trygg. De får jo timebetalt, hehe... Får håpe det roer seg ned så du får slappet av litt.. Har foresten ei venninne som prøvde med varme omslag, hun sa det hjalp litt..

[trippeltopp]

Huff ja, dette høres kjent ut...

 

Jeg hadde premature rier i uke 34-35 og regnet med at lillebror kom til å komme tidlig.. Vel, nå er det 8 dager til termin og ingen lillebror i sikte gitt. Jeg har fortsatt rier fra tid til annen, nå den siste tiden nesten daglig, men ikke noe som ligner på fødsel likevel.

Merkelig nok var det ingen som sjekket om disse riene hadde hatt noen effekt da jeg var inne i uke 34-35, så jeg vet liksom ikke hvordan jeg ligger an. Synes egentlig det er like greit ikke å vite, fordi det ville vært fryktelig frustrerende å få vite at jeg ikke er moden overhodet.

I dag har jeg vært skikkelig rævva i formen og sovet hele dagen omtrent. Er i tillegg svimmel og uvel, har masse nedpress og babyen er veldig vilter. Krysser fingrene for at det betyr at det kaaanskje skjer noe i natt, men tør nesten ikke tenke tanken fordi jeg antagelig blir skuffet...igjen...

Lykke til alle sammen. Vi får trøste oss med at vi er nærmere fødsel i dag enn vi var i går

[kreps32]

Som eg skulle skreve det sjølv. Er og 3 gangs. Og har kynnerer/modningsrier/stein hard mage så og si av og på annakvar dag. 13 dager til termin og har gått sånn nå siste 2 ukene. Sia eg har født 2 premature barn(uke 36 og så 35) der fødselen begynte med små kynnere som tok seg opp til rier og fødsel på 5 timer. Sist lørdag var eg innlagt på ullevål pga at kynnerne kom regelmessig hvert 1 1/2 min og varte fra 20-50 sek. Fikk komme med en gang sia min forhistorie med tidlg fødsler og raske fødsler. MEn dabba av ut over natta og neste morning var det ingenting. 2 cm opning når eg kom og det var det når dei sjekka på morningen. Så vi drog heim og tenkte jo at dette sikkert var starten på noe. Men denne veka ar gått med kynnere/tak/ stein hard mage så eg nesten ikke greier gå normalt til tider. Men tar seg ikke opp, har til dog med kynnere /tak når eg ligger . Og det skal jo liksom vere et tegn på at en er i fødsel. Så ja, 3 mann er en luring.

Har tatt bringebærkapsler fra uke 37, nå sex hver dag og bryststimulering, men bare dumme teite kynnere. Så ja, sjølv om det er 13 dager til termin er eg drittlei og føler eg er langt på overtid. Og går eg til termin sånn som det her kommer eg til å møte opp på føden på ullevål og kreve stripping termindato. (ingen jordmor her eg bor pga ferie). Fint med termin i fellesferien. Så gud; GI MEG OG DERE STYRKE.