Jeg må følge hjertet mitt, og det betyr dessverre slutten for to forhold...

[Anonym bruker]

Jeg skriver ikke dette for å høre med dere hvor jævlig jeg er, men for å få dere til å forstå at kjærligheten av og til må seire, selv om det kan gå på bekostning av andre mennesker.

 

Jeg kommer ikke over min ungdomskjæreste. Vi var meant to be, men noe gikk galt underveis. Bagateller, og jeg vet at han fortsatt er mannen som var ment for meg.

 

Jeg lever i et ekteskap hvor kjærligheten er død, og jeg har ikke jobbet noe særlig for den heller. Jeg elsker en annen, og vet at det må bli oss igjen.

 

Han er samboer han også, og vi har begge barn.

 

Jeg har sendt ham sms om at vi må prate, skal treffe ham i morgen. Da skal han få vite sannheten, at jeg elsker ham og at jeg vil dele livet mitt med ham igjen. Og det kan ikke vente, hvis vi vil ha flere barn sammen - han og jeg, så kan vi ikke vente i flere år.

 

Jeg vet at sannsynligheten for at han vil velge meg bort er ikkeeksisterende. Allikevel gru-gleder jeg meg til å sette tilværelsen på hodet for så mange mennesker.

[Anonym bruker]

Hehehe, gjett om det er ei som kommer til å få realiteten midt i trynet i morgen da Selvfølgelig kommer han ikke til å velge deg!

[Anonym bruker]

Trist at du velger å være så egoistisk at du vil bryte opp, ikke bare din egen familie, men noen andre sin familie. Trist:(

 

Håper han velger å bli hos sin samboer og deres barn. Men du får ha lykke til da.

[Anonym bruker]

Du føler ikke at du tar gleden på forskudd? Hehehe...

[Anonym bruker]

Han gjør nok det skal du se. Oppdaterer dere så snart jeg får muligheten... HI

[Anonym bruker]

Jeg fikk egentlig ikke noen mer forståelse for hvorfor kjærligheten må seire ut av det du skriver.

 

Jeg tror du helst er ute etter å lage litt oppstyr, men må nok skuffe deg. Slike dillemma er dagligsdags her inne.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg kan relatere meg til hva du skriver.

Hadde det på samme måte, og jeg brøt.

Men, nå hadde vårt forhold hanglet lenge.. Mye som ikke var bra, og som vi ikke klarte å reise igjen alene.

 

Det _er_ ekstremt vanskelig å leve med en annen når hjertet lengter ut. Selv ble jeg usigelig ulykkelig, jeg forsøkte å overse, jeg fant trøst i at jeg skulle holde ut, jeg holdt ut, bet tenna sammen, det føltes innimellom så altoppslukende denne sorgen at jeg ikke gjenkjente meg selv.. Jeg ønsket så sårt at barnet mitt ikke skulle bli et skilsmissebarn. Jeg gjorde alt jeg kunne for å finne tilbake til følelsene jeg engang hadde for min samboer. Jeg hadde dømt andre som var i liknende situasjon, for meg var det kun en ting som gjaldt, det var å holde sammen familien.. Om det gikk på min bekostning, jeg var villig til å vie livet mitt for at sønnen vår skulle oppleve å vokse opp i en familie..

 

For meg måtte jeg til slutt bryte. Jeg ble til slutt en skygge av meg selv.. Jeg lengtet så etter å føle meg elsket og elske tilbake.

Jeg lengtet etter _han_. Dag og natt, hvert sekund, hvert brøkdelssekund.

Jeg hadde sikkert gått til Hong Kong med sønnen min på ryggen for å møte ham. Jeg klarte ikke under noen omstendighet å stagge disse følelsene. De rev og slet i meg som et tilbakevende monster.

Samvittigheten tok livet av meg, jeg så på barnet mitt og hatet meg selv for hva jeg _måtte_ gjøre. Jeg var min verste fiende! Jeg gikk laaange turer, jeg snakket med profesjonelle, var helt ute av meg selv.

I to år forsøkte jeg å stable mitt eget forhold på beina.

 

Til slutt skjønte jeg, jeg måtte bryte.. Jeg måtte gi avkall på drømmen om det perfekte familielivet. Det trygge, forutsigbare...

 

Og min kjærlighet ventet på meg... Han måtte også ta seg flere dager fri fra jobben, for å hjelpe meg...

Jeg tok dette mye verre enn min tidligere samboer.

 

NÅ, et år senere har jeg valgt å bruke mye tid alene. Gått til familieterapi. Dette tar tid for meg. Jeg ser også nå i ettertid hvilke feil jeg og min tidligere samboer gjorde, at han også gjorde meg mer mottakelig for denne kjæreligheten, ved og ikke vise meg kjærlighet og ømhet i vårt forhold. Min hovedprioritet i livet nå er å sørge for at sønnen min får en god og trygg oppvekst. Han er mitt alt. Ingen kjærlighet er større eller verdt mer for meg.

Jeg koser meg med øyeblikkene, og sørger for at han har det godt. Så får tiden vise vei.

 

 

Dette ble veeeldig langt, men ville bare fortelle deg om medaljens bakside, og vise at du har min støtte. Vær forberedt på at det vil være vanskeligere å gå denne veien enn hva du kanskje forventer.

Ta deg tid, og tenk barna fremfor alt.

[Anonym bruker]

Jeg var i ferd med å gjøre det samme i vinter, men ventet det av. I dag ringte min utkårede og fortalte gledesstrålende at han har funnet kvinnen i sitt liv. Jeg er glad jeg satte fokus på mann og barn og valgte å bli hvor jeg var, og fortsatt er.

 

Av de to jeg elsker ønsker jeg dem begge like mye godt i livet. For min samboer er det å dele sitt liv med meg og våre barn. For den andre er det å få leve livet med en annen.

 

Men uansett, lykke til.

[Anonym bruker]

har vært der du er...

 

men hverdagen kom tilbake, og jeg forstod hvorfor han var en x.. mannen jeg forlot hadde da møtt en ny, og jeg satt der å angret bittert..

 

en ny dame, i mitt gamle hjem, med mannen som var min..

 

savner han fremdeles....

 

DU MÅ HUSKE AT HAN ER EN X AV EN GRUNN...... BAGATELLER ELLER IKKE

[Anonym bruker]

Sier meg veldig enig med deg! Jeg har gått tilbake til x-en min 2-3 ganger. Fordi jeg som deg bare lengtet etter han. Dessverre var oppvåkningen hard og brutal. Det er en grunn til at en x er en x. Jeg tenker fortsatt på min x. Men er lykkelig gift og venter barn igjen. Ønsker deg lykke til, og håper du finner dte du leter etter.

[Anonym bruker]

ahhhh.. SÅ romatisk... NOT

 

Om du tror livet og mennesker er slik, så glem det.

 

At du drømmer om en mann, og ikke gidder jobbe for det du har, sier vel egentlig det meste om deg.

 

Hvorfor er du ikke singel? Hvorfor leve i et ekteskap som er "dødt"?

 

 

Jeg er ekstremt lei av å høre om sånne idiotiske ting. Hjelpes.......

[Anonym bruker]

hehehe... her får vi neppe noen fortsettelse. Med mindre HI dikter opp. Tror du skal få deg profesjonell hjelp, HI.

 

HVA SKJER MED GALE MØDRE HER INNE???

[Anonym bruker]

harru hørt for noe iddioti.... Hvis man først har vært ego nok til å lage unger med en mann, og man har skapt en familie sammen, så får man lute ryggen litt ihvertfall og prøve å holde sammen i det minste. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det bare virker sånn.

 

Du valgte å få barn med mannen din, lev med det valget nå da. Og din utkårede har da valgt å sette barn på en annen kvinne, han har tatt et valg. Skal han forlate den kvinnen han har valgt å få barn med for å lukte på andre roser? Utrolig egoistisk og korttenkt.

 

Du lever i en selvsentrert verden HI, det handler ikke om deg alene lenger, men om barna!

[Anonym bruker]

Krysser det jeg har for at denne mannen velger å ikke gå i fra familien sin. Og om han velger å være sammen med deg så håper jeg dere får virkeligheten fort i fjeset. Med dine og hans barn så kan det bli ganske tøft.

[Anonym bruker]

Ja, romantikken lenge leve. Du våkner nok en vakker dag opp til den harde virkeligheten. Kanskje allerede i dag.

 

Naive, umodne jentunge.

[Anonym bruker]

Signerer her... Er en grunn til at han er en eks... Vært der selv, og det slo dessverre tilbake på meg selv. Historien gjentok seg selv, bortsett fra at det var jeg som ble dumpet denne gangen..

 

Men man kan jo håpe, HI..........

 

Huff, 01:19, den var lei... Bra du advarer andre, slik at dette kan unngås. Dessverre er det ikke alle som skjønner at hverdagen kommer med den nye mannen også. Plutselig er det DERE som krangler om egentid, økonomi, barneoppdragelse (og her blir det også dine-mine-kanskje våre-barn, som også kan bli et problem om man ikke er 100 % enige i hvordan man gjør dette), du skal fort nok finne hans sure sokker i stua, vaske badet etter han osv osv...

 

Dessverre er det så mange som tror at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, men som regel vil man ha akkurat de samme problemene med den nye som med den gamle.. Er ikke alltid det hjelper å bytte beite..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

For det første, synes jeg du ikke skal ta gleden på forskudd, for uansett om denne mannen elsker deg tilbake, kan det hende han er for feig for å forlate det trygge, kjente.

 

Men jeg forstår deg. Ett år etter jeg ble sammen med min utkårede, ble jeg stormforelsket i en annen, som var like forelsket i meg. Han tilbydde meg alt, og jeg vet at jeg hadde fått alt (følelsesmessig).

I dag, 4 år etter, venter han sitt første barn, samtidig som han elsker sin kjæreste, og meg.

Jeg angrer på en måte at jeg ikke forlot min mann, og gikk til den andre. For det jeg ikke visste, var at min mann hadde vært utro litt før jeg ble forelsket i den andre.

 

Jeg gjorde alt for å unngå å møte han andre, slik at jeg aldri var fysisk utro, for jeg ville ikke såre min mann! Men gjett hvem som sitter her såret? Han gjorde nøyaktig det jeg ikke ville gjøre mot ham.

[Anonym bruker]

Ja, hvordan gikk det HI?

[Anonym bruker]

Dette er jeg meeeeeget spent på!

[Anonym bruker]

Spent? Hun der HI har litt vel høy selvtillit, når hun tror hun vet hvordan andre vil reagere på hennes tilbud

[Anonym bruker]

Gode gud det er mye gale kvinnfolk! Hahahaha, jeg hadde svimt av om en gammel x hadde ringt meg å sagt vi hørte sammen! Første jeg var sammen med var "the one" vi lovte hverandre evig lykke, vi lovet hverandre at om det skulle bli slutt så skulle vi bli sammen igjen når vi var 30 å gifte oss! Å herreguuud, jeg var så ung og dum! Han var ikke den rette, han var ikke prefekt i det hele tatt. Han kan foresten plutselig ringe å spørre om vi skal møtes, det er like pinlig hver gang, jeg husker så vidt hvordan man staver etternavnet hans! hahaha mannen er gal!! Og det er igrunn galskap å tenke sånn som du HI! Hvorfor har du ikke alltid vært sammen han om det var den rette! Og om han skulle falle for "frieriet" ditt i morgen så kommer det en hverdag, hvor bagateller blir store, og ingen av dere var helt som du hadde fantasert om!

[Anonym bruker]

Lurer på om hvordan det gjekk om Hi fekk x tilbake

[Anonym bruker]

Jaaaaa??

[Anonym bruker]

Tviler på at hun forteller oss sannheten om han skulle avvise tilbudet hennes.. haha

[Anonym bruker]

Tviler også på om hun blir trodd hvis hun kommer inn her og forteller en "solskinnshistorie" (Ja, den med at to småbarnfamilier er splittet så hun kan leve lykkelig alle dager med Den Eneste Ene..... jeg spyr)