Gå til innhold

Hvordan "lære meg" å ikke være flau foran min mann??


Anbefalte innlegg

Jeg og mannen har vært sammen i 14 år, og ennå er det mange ting jeg ikke gjør foran min mann. Dette plager meg veldig, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det.

Jeg har bl annet et treningsprogram på dvd som jeg ønsker å følge da jeg trenger å komme mer i form. Dette avslutter jeg med en gang han kommer inn døra, for jeg blir flau med en gang. Jeg vet ikke hvorfor jeg blir flau, og jeg vet heller ikke om flau er det rette ordet. Jeg vet egentlig ikke hva jeg blir...

Jeg er heller ikke noe følelsesmenneske, og viser nesten ikke følelser foran han. Kan ikke huske om jeg noen gang har grått foran han, da går jeg heller på rommet og skjuler at jeg gråter/har grått.

 

Ikke synger jeg foran han (eller noen andre) selv om jeg liker å synge og er veldig musikalsk.

 

And the list goes on...

 

Dette er for så vidt ikke bare foran han, men i alle sammenhenger.

 

Jeg klarer ikke å snakke med han om dette heller, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre? (PS! jeg kommer mest sannsynlig ikke til å være enig i noen av forslagene deres, men kom med de allikevel...;-)

Fortsetter under...

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du har et så stort behov for å hoppe forand han eller synge en sang, men hver sin smak.

Du får bare slutte å ta deg selv så høytidelig.

 

Selv liker jeg ikke å trene forand mannen min, og mener at hverdagen fungerer fint uten han som tilskuer. Men om du ønsker å kunne gråte sammen med han - så må du få bort sperren over at alt nytt er farlig.

Kjenner meg egentlig litt igjen i det du skriver. Jeg er ikke så god på det enda, men det har kommet seg. Det første jeg var å gjøre var å spørre meg selv hvorfor jeg ikke viste det forran ham (sang og gråt). Min teori var at med sang så var jeg redd for kritikk på stemmen, og med gråten så var jeg redd for å vise at jeg var svak eller at han skulle tru jeg var en sutre kjerring. Men har funnet ut at han faktisk liker å se at jeg kan gråte, for da føler han at han kan støtte meg, være mann. Synes det er vanskelig men prøve å tvinge meg til å la tårene trille forran han når behovet melder seg. Dette skjer derimot ikke hver gang. Gråter fremdeles oftest alene borte fra han. Så man må vel bare prøve å utfordre seg selv. Synge i et annet rom, men allikevel slik at han kan høre det. Joda, det er ikke så lett, men øvelse gjør mester.

Annonse

Hei. Synes igrunn svarene du har fått er skikkelig dårlig. Det er ganske vanlig å føle seg litt ille til mote når man skal trene mens mannen er hjemme. Det at du ikke klarer å gråte foran han synes jeg høres ut som et større problem. Jeg mener at man må være åpne med hverandre om følelsene sine i et forhold hvis det skal fungere skikkelig. Jeg synes du ska bli med i et kor hvis du er musikalsk og ønsker å bli mer sikker på deg selv. Du kan også prøve å snakke med en psykolog så kanskje du kan bli bevisst på hvorfor du føler deg "flau" ovenfor mannen din.

Jeg både synger og gråter for mannen min jeg. Vi møttes faktisk da vi begge var nyskilte, og da han fortalte sin historie begynte jeg å gråte (fordi det grep meg sterkt, og fordi jeg kom i tanker om min egen, tilsvarende historie). Så vi begynte det hele med gråt!

 

Trene foran dvd gjør jeg ikke mens noen ser på, men så er jeg ikke så lett å få i gang med trening uansett. Jeg ville heller gått en tur sammen med han, så kommer dere i form begge? Kjør opp tempoet eller heng på deg en ryggsekk med litt vekt om du syns det blir for lav intensitet!

 

Mannen min syns ellers det er OK å fise med andre til stede, men det gjøre jeg bare ikke i hans nærvær. Ett sted må grensen gå! Han påstår også at han selv forløste sin ekskone da hun fødte sønnen deres, dvs at han ba jordmor flytte seg og selv trakk babyen ut. (Det ville han IKKE ha fått gjøre med meg, så mye er sikkert!) Så vi har ulike grenser for hva som er "privat".

 

Jeg syns HI har grenser som kanskje er litt strenge og hemmende, og mistenker at du regisserer mye av livet ditt, eller at du er strengt oppdratt. Husk at svakhet også kan være en styrke. Og om han aldri har sett deg gråte på 14 år, vil det gjøre massivt inntrykk den dagen han får se det!

Du tar deg selv altfor alvorlig og høytidelig, og samtidig er du ikke sikker på deg selv.... Enkelt og greit.

 

Hva taper du på å vise din mann noe som helst? Har han sett deg svett og uten sminke, eller i fødsel mens du kanskje slapp en kabel? Hva er det da igjen å bli flau av?

 

Jeg har nettopp møtt en mann, og jeg er nok mye eldre enn deg. Uten at vi enda har vært intime, så har han sett meg svett, skitten(fra jobben min), i ufikse klær, håret på skeiva, uten sminke, nydusjet med vått hår og i bikini nå i sommer. Han har enda ikke vist tegn til å trekke seg :) Jeg bestemte meg for å vise hvem jeg virkelig er, slik at når jeg en gang gidder å dolle meg opp, så blir han sjokkert ;) For jeg VET jeg kan se bra ut om jeg gidder;)

 

Jeg har gått på do for 2'ern med tidligere samboer på badet, og det "dreit" jo han i. Alle må det ;)

 

Husk det at DU ser deg slik din psyke er den dagen, mens andre stort sett ser samme personen, om du forstår. De ser ikke den store forskjellen slik du gjør. Tenk deg om, og kom på hvilke andre du virkelig har reagert på ang ulikheter i utseende fra dag til dag. Finner du noen her? Jeg tror ikke det ;) Det samme gjelder hva mennesker driver med :)

Nei du har ikke dårlig psyke fordi du ikke tørr å drite foran typen.

Hjelpes..

 

Vi har også vært sammen i 14 år. vi er begge 30 år og har kjent hverandre siden vi var unge.

Ingen av oss har sittet på do foran hverandre. Vi har ikke synget foran hverande, sambo liker ikke å danse, så vi har nesten ikke danset sammen heller.

Men vet hva du mener. og tror det bare er sunt. (der som ikke er sunt er at du holder følelsene dinne inne, med tanke på å gråte stille, og prate lite om det)

 

Men det at du ikke liker å trene foran tv men han ser på? er OK, det liker ikke vi heller.

SÅ da har vi noe å glede oss til i de neste 14 årene, hva om jeg ser han tisse? hahaha.. eller han høre meg synge mens jeg trener foran tv. Flott, men ikke nødvendig for å kunne ha et godt forhols og samvliv spør du meg ;)

Takker for gode svar:-)

 

Jeg tror jeg er litt rar, for jeg både raper og fiser og går på wc med min mann tilstede uten at det gjøre meg noe som helst. Jeg bruker ikke sminke, jeg kan godt være veldig ustelt foran han og kan godt dra på butikken i hans småsko bare fordi de er lettere å ta på meg enn mine. Jeg har født 4 barn foran han, til og med ønsket at han skulle ta imot siste barnet (men det ville ikke han). Jeg opplever meg ikke som verken prippen eller hemmet, men det er enkelte ting jeg ikke klarer å gjøre foran han som jeg gjerne kunne tenke meg gjøre...

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...