Gå til innhold

Bli eller gå; hva er best for barna? Langt, noen som orker ?..


Anbefalte innlegg

Sliter med tanker om brudd. Kort fortalt har vi vært sammen i 10 år og har tre barn sammen, 0-7 år gamle. Hele forholdet har vi slitt med veldig ulik kultur for alkoholbruk. Han fastholder et helgefyll-mønster som gjør at jeg er mye alene, jeg får en kvinnerolle jeg ikke går god for (dekke over, ta ansvaret for barna om natten fordi han er ute og drikker osv). Jeg ser veldig tydelig at dette er et mønster han har vokst opp med. Jeg er redd for hvordan dette forplanter seg til våre barn. På den ene side tenker jeg at jeg burde gå; jeg orker ikke flere drikke-episoder, orker ikke mitt eget kaos av følelser og forakt osv osv. Jeg vil vekk, vil beskytte barna. På den annen side tenker jeg at jeg beskytter dem best ved å bli. De har ham som far uansett, han er en god pappa og jeg vil nødig påføre dem belastningen en skilsmisse er. Hvis vi er sammen har jeg på et vis kontrollen. Jeg blir motvekten (som er tilstede og edru), og vi holder familien samlet. Han er slik jeg ser det ikke avhengig av alkohol, men han nekter å gi slipp på et (i mine øyne) gutteaktig forhold, til fest og fyll. Drikker stort sett en kveld i uka (fred eller lørd) og lever på en måte som ingen ville hevet øyebrynene av hvis han hadede vært singel og barnløs.. Han ser selv ikke NOE problem med å leve som han gjør, og driver utmattelses-krig for å få meg til å gi meg/godta det hele. Vi har gått inn på et utall avtaler for å begrense/kontrollere osv, alltid i min regi. De brytes alltid, det er flexibiliteten, det sosiale med kamerater og friheten til å "ta seg en øl" han tviholder på (en øl betyr ti).

 

Jeg er sånn i tvil og hva som er rett å gjøre.

 

Jeg elsker ham, men det må komme i annen rekke, jeg må handle ut fra hva som gagner barna. Og det synes jeg er så vanskelig å se klart. Han mener jeg er totalt over-hysterisk som tenker brudd utifra alkoholbruken hans, men for meg er det ramme alvor og jeg blir fryktelig sliten av å gå og gnage på dette. År etter år..

Fortsetter under...

Ok.. Så det burde være helt ok at pappa er på fylla en kveld uka? Han tilbyr meg den samme friheten men jeg har ikke lyst til akkurat det hvertfall. Mulig jeg overdriver. Bunner nok mye i redsel for at dette skal ødelegge oss. Det er en drøss alkoholikere i slekten. Og jeg vil ikke ha alkohol tett på barna mine, vil ikke at de skal se ham full osv. Har unngått hittil.

 

HI

jeg synes IKKE du overdriver... du virker meget reflektert og klar i denne saken... virker ikke som det værste nødvendigvis er de ølla, men det det drar med seg. at du må dekke over, passe på at han ikke vekker unger, holder fasaden.

 

hva når du ikke klarer skjerme de lenger? synes det er tragisk om barn skal vokse opp med en farsfigur som er på fylla en til to dager i uka. virker jo som det er ett alkoholproblem her også, noe man ofte ser forplanter seg i familier... som du selv sier noe om, i forhold til resten av familien..

 

nei jeg hadde ikke funnet meg i det ( lett å si) , men jeg vet i allefall at jeg IKKE hadde syntes det var noe o.k, og jeg synes absolutt du har lov og bør reagere på dette.

 

lykke til=)

Jeg syns din manns mønster er destruktivt og usunt. Han har ikke tatt inn over seg at det å bli familie er uforenlig med å leve "kompiser og øl"-livet.

 

Alle dine bestrebelser på å begrense, kontrollere, passe på, utjevne, gjøre avtaler, være den voksne, blablabla, speiler bare hans taktikk for å slippe å bli voksen. Å "gjøre avtaler om hvor full man kan bli" er bare millimeter unna det å gjøre avtaler om hvor lenge man kan være ute om kvelden. Da er det du som er mor til både ham og barna, og han kan være den guttehvalpen han er vant til å være.

 

Hva med bare å slutte å være medavhengig? Hva med å bestemme deg for at alkoholproblemet er hans problem, og om han er bakfull en gang da du ikke er der til å være "barnevakt" mens han våkner opp fra festen sin, vil han innse hvor uforenlig det er å ha ansvar for andre mennesker mens man selv er delvis berusa?

 

Jeg sier ikke at du skal eksperimentere med ungene. Men en dag da han er kvalm og bakfull, kunne du godt si hadet på badet, jeg har frisørtime, lunsjavtale, kinomatiné og jenteklubb fra kl 9 til 21 i dag, dere får hygge der her hjemme! Og så lar du han finne ut selv hvordan det skal løses...

  • 2 uker senere...

Kjære deg! Jeg hadde det akkurat slik med mannen min for ca 2 år siden!

Jeg vet at dette er ikke noe å overse, eller bagatellisere.

Han gikk ikke ut, men satt og drakk og spilte spill hjemme flere ganger i uka. Gikk ikke ut over ungene pga jeg passet godt på! Men fy så slitsomt!

Hater å rydde opp flasker og ølbokser og dekke over alkobruk.

 

GI HAN ULTIMATUM!! Forstår at du ikke vil gjennom skilsmisse, men du MÅ "skremme" han litt, gi han noe å tygge på.

Du skal ikke la ungen være alene med han nei !!

Han er voksen og bør vite hva som gjelder for en familiefar!

Dere bare må snakke sammen.

 

Ikke hør på det første svaret du fikk her, at det går an å skrive noe slikt.

Uvitenhet er vel problemet hennes tenker jeg.

Annonse

Uff, føler med deg. Dette handler om grunnleggende respekt for hverandre, noe som er essensielt i et godt parforhold.

 

Mannen din mener tydeligvis at hans eget behov for "fleksibilitet", kompiser osv går foran din og familiens velferd. Ikke bra.

 

Tror de fleste mennesker har behov for litt "jeg-tid", der man ikke er mann/kone, pappa/mamma, men bare fokuserer på seg selv og egne behov. Det betyr ikke at man som ektefelle og omsorgsperson kan gjøre akkurat hva man vil, til og med ting som skader familien.

 

Det kan jo hende det ikke bare handler om ren egoisme fra mannen din sin side, det er mange måter å ha alkoholproblemer på. noen klarer ganske enkelt ikke å bare ta en øl og gi seg med det, og da er det mulig han trenger hjelp på et eller annet plan.

 

Synes du bør ta en alvorlig prat med mannen din (igjen) og virkelig gi han et ultimatum. Si at du selvfølgelig er helt åpen for at han har egentid, men at han må bruke det på noe annet enn å drikke seg full ukentlig. Du har først og fremst ansvar for å ta vare på barna dine, og det må komme i første rekke.

 

Du kan ikke mene at det beste for barna dine er et liv med en mamma som blir mer og mer ulykkelig for hvert år som går.. Barn får med seg mer enn man skulle tro..

 

Stå på, ikke gi deg!!:)

 

 

  • 2 uker senere...

Hei, eg synes absolutt ikke du bør gå i fra han fordi han har seg en fest en gang i uka. Kansje det å koble helt ut i ny og ne til og med hjelper han til å gå gjennom den tøffe småbarnsfasen. Hadde eg vært deg tror eg eg ville blitt med av og til også, for å få litt sosial/kjærestetid sammen (om dere har tilgang til en god barnevakt da :)

 

Ønsker dere lykke til uansett!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...