Gå til innhold

Noen som kan gi råd ang samvær?


Anbefalte innlegg

Lang historie, men prøver å skrive den kort..

 

Min mann har nettopp mottatt resultat fra farskapsprøve som viste at han er far til ett barn på snart 2 år.. Dette kom ikke som ett sjokk for oss, og vi har tidligere prøvd å få samvær.

 

Etter en kort affære med barnets mor (som bare varte noen uker, aldri noe forhold), ble hun da altså gravid.. kontakten mellom dem var opp og ned og tilslutt ble den avsluttet, da mor stadig skiftet mening om hva hun ville og hva hun mente om far.

 

Ca 1 mnd etter barnet blir født, får far melding om dette.. hun påstår i ettertid at hun også sendte mld samme dagen som barnet kom, men dette stemmer ikke.. Har også i ettertid funnet ut at hun som gravid ble sammen med sin eks igjen og at han lenge trodde at det var hans barn. Det ble da slutt mellom dem når han fant ut sannheten (før barnet kom), men har bak vår rygg fungert som far til dette barnet.. Han har barnet annenhver helg og i ferier/høytider. Dette fikk ikke vi vite før barnet var nesten 1 år. Vi hadde da truffet dette barnet ett par ganger på den tid, men pga mye rot med mor ble det ikke utviklet noe samvær.

 

Og pga usikkerhet om han faktisk var barnets far og slik som situasjonen var, så presset vi ikke på med noe. Før hun kom igjen og sa hun skulle skrive han opp som far og at det ville bli tatt farskapsprøve. Dette gikk han med på og vi lagde avtale både for samvær og bidrag. Vi gikk derfra og var lettet for at ting endelig så ut til å skulle funke, helt til vi kom hjem... da fikk vi melding fra en sinna eks (barnets mor sin eks som hadde fungert som far) som ba min mann komme for å prate med ham.. dette gjorde han og min mann fikk klar beskjed om å holde seg langt unna..

 

Pga resultat av prøven og div har vi avventet å gjøre noe mer til vi fikk svar.. vi har nå da altså svart på hvitt at min mann er far og har veldig lyst til å ha barnet hos oss.. (bli kjent i første omgang såklart, og så øke på.) Men, hvordan skal vi gå fram.. og har eksen noe han skulle sagt, osv? Noen som vet?

 

Vi er konfliktskye begge to egentlig og vil ikke ha noe mer bråk.. tenker også såklart på barnet oppi alt, og mener barnet vil ha godt av å bli kjent med sin biologiske far og oss andre.. barnet har også søsken her.

 

Dette ble langt og kunne bli lengre, men vil ikke komme med for mye her heller ;) Setter stooor pris på svar.. men håper å slippe dumme kommentarer.. er fullt klar over at fedre som ikke "slåss" for ungene sine blir sett veldig ned på her ;)

Fortsetter under...

Klart din mann har rettigheter som far.

Jeg ville kontaktet advokat slik at dere får fars navn på fødselsattest, og så søkt videre råd der.

Jeg kan forstå sorgen til han som trodde han hadde et barn. Han har rettigheter om det er hans navn på fødselsattesten. Men i det lange løp vil han tape en evnt. rettsak.

 

Jeg vil påstå at det viktigste er at barnet vokser opp med kjennskap til biologisk far.

Takk for svar... selvfølgelig er det tungt for han andre, har full forståelse for det, både min mann og jeg.. og det har vært en av grunnene til at vi har trekt oss litt unna..

 

Men han har nærmest "truet" oss til å holde oss unna, og det mener jeg blir feil.. (ikke som i truet oss på livet) og vi vet at han kommer til å kjefte igjen når vi tar kontakt. Uansett hvordan han føler det og har det, så har han jo også helt siden barnet ble født, visst hvem som var far og hva som kunne komme til å skje. Og jeg mener at han egentlig burde holde seg unna.. (oss, ikke barnet altså). Om han vil fortsette å se barnet, så blir det opp til mor og i hennes del av samværet.

 

Men noen som har ideer om hvordan vi skal gå fram i forhold til mor i første omgang, vi vil jo helst slippe å ta det til retten osv.

Hva bør vi si f.eks.. og vil den avtalen vi lagde for noen måneder siden fortsatt kunne brukes som "argument" nå?

Vil du virkelig presse på for å få deg et stebarn og den belastning dette kommer til å være ofr dere i fremtiden?

Bidrag, samvær kluss, ferie avvikling, hele familien blir påvirka. Vil du virkelig dette når du faktisk kan slippe å forholde deg til det.

Er jo mannen din sitt valg, hvor mye han vil kjempe for å få bidragsplikt, og sannsynligvis minimalt med samvær, og minimalt med innvirkning.

 

Om du har muligheten til å grave hodet ned i sanden ville jeg ha gjort det.

Det høres kanskje rart ut, siden jeg ikke kjenner barnet.. men bare pga de få gangene jeg har sett barnet, og med den viten om at min mann faktisk er far, så bryr jeg meg om barnet.. det er for meg nok til å ta opp kampen.. Men jeg presser ikke på til noe, jeg bare prøver å hjelpe mannen min her.. han vil så gjerne ha barnet sitt hos seg, men er redd for å lage kaos og bråk.

 

Vi er sammen om dette, enkelt og greit :)

Annonse

Ring familievernkontoret og be om en time der mor også er innkalt. Dere trenger kun å forholde dere til mor. Hennes eks. trenger dere ikke å ha noe med å gjøre og han har ingenting han skulle ha sagt ihht. samvær og din manns rettigheter, og plikter, som far til barnet. Ønsker eksen samvær eller tid med barnet så får han ordne dette med mor.

 

Kommer dere ikke til enighet om samvær på familievernkontoret så er advokater og rettsmøte neste skritt. Men forsøk familievernkontoret først.

 

Ta også kontakt med NAV ang. å få oppført din mann som far til barnet. De kan være behjelpelig med det i forhold til folkeregisteret.

Takk for svar.. vi har vært inne på tanken selv om å bruke familievernkontoret..

Men kan mor nekte å møte opp?

 

Og ang NAV, setter de ikke automatisk opp han som far etter svar på farskapstesten? Må man gjøre noe ekstra for å få han på f.eks fødselsattesten?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...