Andre fødsel når første endte med ruptur. Vaginal eller snitt?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er så usikker på følelsene mine rundt neste fødsel.

 

Fikk førstemann for to og et halvt år siden. Gikk veldig raskt, 5,5 timer fra første murring til fødselen var over. Revnet endel (grad 3b) og ble sydd i narkose i to timer etterpå. Innvendig og utvendig, mellomkjøtt, deler av lukkemuskel og det hele.

 

Har egentlig ingen plager nå (med unntak av det kosmiske?). Men hadde endel smerter i tiden etter operasjonen.

 

Er så usikker på hva jeg skal gjøre ved neste fødsel. Ønske meg keisersnitt? Føde vaginalt igjen? Hva med alt arrvevet? Kan det syes på nytt uten å bli smertefult?!

 

Min første ble født 16 dager over termin, og veide 4000 gram.

Har blitt rådet av privat gynekolog til å ikke gjennomføre vaginal fødsel dersom barnet er over 3500 gram. Er det ikke vanskelig å estimere vekt riktig? Mener å ha lest at det har vært endel gale estimeringer tidligere.

 

Uff. Følte bare for å få dette ut. Noen med råd, erfaringer eller svar?

Jeg er nå gravid med nr. 2, og tankene begynner å svirre veldig!

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg endte opp med en total ruptur med første. Han var "bare" 3,5 kg.

Jeg har blitt gravid på ny nå, og har i dialog med jordmor funnet ut at de ofte ikke føder normalt igjen de som har opplevd dette.

Jeg skal til samtale på sykehuset, og regner med at dette skal gå i retning av KS for min del.

Jeg har lest litt rundt dette, og noen opplever ikke noe plager med sin vaginale fødsel nr 2. Mens noen selvsagt revner det samme stedet igjen. Det sies at det ofte er fare for at man revner igjen der man gjorde.

 

Samt at om man har plager etter en ruptur så anbefaler de ikke vaginal sa min JM hvertfall.

 

Jeg er som deg usikker på hva jeg egentlig vil, men har egentlig bestemt meg for at KS blir det som blir best for meg.

Tok jo lang tid å komme meg igjen sist gang. Men med KS kan nok det blir litt begrensninger, men virker som mange med planlagte KS kommer seg raskt igjen.

 

Blir spennende å se hva de sier på samtalen.

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare opplevd hastesnitt, men jeg ville aldri ha valgt KS frivillig. Jeg gor svært dårlig og har laaang rekovalenstid, så for meg er det å velge mellom pest og koelra, og jeg tar heller en vaginal fødsel enn å gå rundt som ei gammal kjerring på 90 med lut i ryggen i mange mndr og vond mage i nesten et år. Muskler som ikke samler seg osv.

 

Ei venninne hadde totalruptur med første, og vaginal fødsel uten noe form for revning med neste. Det var 3 år mellom fødselene. Og hun hadde sitt å stri med etter første fødsel.

[Anonym bruker]

Skjønner godt du har blandede følelser for neste fødsel.. Jeg hadde selv grad 3b samt innvendig rift. Ble sydd på fødestua med lokalbedøvelse, og det var grusomt. Hadde mye smerter i lang tid etterpå. Har ikke mye plager nå 2 år etter, annet enn smerter i arrvevet når jeg har mensen, og kanskje bittelitt mindre kontroll på luft. Jeg har fortsatt ikke turt tenke på neste fødsel... Man har litt forhøyet risiko for store revner når man har 3b og værre, men sjansen er jo liten for at det skal skje igjen. Ved totalrupturer tror jeg de anbefaler keisersnitt. Det er så lite å sy i i slimhinnene (som da er involvert), at en ny revne der vil gjøre det vanskelig å få lappet det sammen. Sørg hvertfall for å få laget en god fødselsplan med jm!

[Anonym bruker]

Jeg fikk totalruptur ved første fødsel. Jeg tok ks ved andre.

Det var en kamp om å få det da Stavanger i den tid var med i et prosjekt om hvordan unngå totalruptur.

Legen snakket om finske jordmødre og hvor lite sannsynlig det ville være at slikt skjedde igjen.

Men jeg KREVDE ks.

 

Og for en lettelse det var å glede seg til fødsel. Å ikke være redd for at man skal miste hele underlivet. Det er jo ikke slik at man "bare kan sys igjen" etterpå. Ting skal fungerer også.

Ks var en drøm og jeg anbefaler deg det.

 

Skulle jeg få mitt tredje barn vil jeg få ks uten å måtte ha en ks-samtale først.

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Jeg revnet like mye som deg og ble også operert i narkose, pluss at jeg knakk halebenet og mistet 2,5 l. blod. Da babyen var 7,5 mnd ble jeg gravid på ny og tanken på KS har aldri streifet meg. Jeg husker hvordan det var å være i dårlig form etter sist fødsel (ble sykemeldt) og det siste jeg vil nå er å måtte ta hensyn til et operasjonssår i tillegg til å ta meg av barnet vi har og en liten baby. Jeg har stor tro på at neste fødsel vil gå veldig bra.

 

Jeg ville tatt opp dette med JM, start på en fødselsplan og skrevet ønskebrev til neste fødsel hvis jeg var deg, det har jeg gjort nå. Du kunne nå diskutert dine tanker rundt KS også, og hørt hva som anbefales.

 

Husk at den andre fødselen så og si alltid går lettere/bedre og at ingen fødsler er lik.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Tror mange har lett for glemme er at en vaginal fødsel også utsetter underlivet for store belastninger om man ikke revner. Det er jo en grunn for at man må ta knipeøvelser resten av livet.

Har en i tillegg plager fra en ruptur/total ruptur vil man være sårbar for inkontinens. Dette er noe jeg ikke vil utsette meg for hvertfall.

 

Klart man får lang tid å hente seg inn ved et KS også, men de som har opplevd total ruptur vet at det kan ta opp mot et år å komme seg igjen fra det også.

[Anonym bruker]

Det er egentlig ikke vanlig å revne en gang til samme stedet som forrige gang, så veldig mange av de som har hatt en ruptur kan føde vaginalt uten å revne.

 

Men etter en totalruptur er man mer sårbar likevel, en fødsel lager et vannvittig press på alt der nede egentlig. Hemoroidene spretter osv... Om man da har hatt en ruptur tidligere vil dette enorme presset mor tidligere arrvev kunne svekke muskelen såpass at man kan få problemer med lekkasjer av både luft og avføring etter en fødsel (selv om man ikke revnet denne gangen).

 

Jeg ville ikke tatt sjansen.

 

Jeg slapp totalruptur, men jeg revnet i alle retninger ved første fødsel. Ble klippet, men revnet likevel både bakover (til lukkemuskelen, men tok den ikke), fremover så klitoris revnet, urinveisåpningen måtte syes osv. Jeg har født to ganger etterpå og underlivet mitt er et helsike altså.

 

Å ha kroniske problemer med underlivet unner jeg ikke min verste fiende!

 

Har du et valg så bruker du heller noen ekstra uker på å komme deg etter et snitt, det er bedre enn å slite resten av ditt liv med et underliv som ikke tålte påkjenningen av en vaginal fødsel etter en totalruptur.