Pappaen min

[Anonym bruker]

er så slem med meg hele tiden! jeg er voksen. Har samboer men ingen barn..

 

Han har alltid kjeftet veldig på meg.. Det ene og det andre.. Han rakker ned på meg hele tiden. Enten det er jobben jeg har, samboeren min, måten jeg gjør ting på, at jeg er såppas dyrekjær som jeg er, at jeg er dum...osvosv..

 

Han kaller meg også feit veldig ofte. Han prøver å "pakke det inn" på en måte, men alle skjønner jo hva han mener.. Jeg er overvektig ja.. Har pcos også, så sliter med å slanke meg..

 

Det toppa seg idag på tlf, da han ble forbanna siden jeg var hjemme fra jobb (har feber og influensa) Vi begynte nok en gang å krangle. Også sa han: Du ligger bare på sofaen og ser ut som en julegris.

 

Da la jeg på tlf og slo den av.. Det der orker jeg ikke å høre på..

 

Vurderer å kutte kontakten, men det er liksom vanskelig da han er faren min..

 

Han har et voldsomt sinne. Det finnes ingen hemninger over hva han sier når han er sint.

 

Huff:( Er så lei meg..

[Anonym bruker]

Uff! Det hørte ikke bra ut i det hele tatt!

Du får si til ham at Beklager at jeg er slik en skuffelse for deg, men du er ikke en slik far jeg hadde ønsket meg heller. Med mindre du skal si noe høflig og pent vil jeg at du skal ti stille fra nå, så skal jeg gjøre det samme.

Prøv å ikke la det gå så mye innpå deg, har en mistanke om at hans raseri og utbrudd ikke har med deg å gjøre, det er bare 'beleilig' for ham å la det gå ut over deg, dessverre.

[Anonym bruker]

synes du skal kutte han ut. jeg har kuttet ut min, og lever nå mitt eget liv som jeg er fornøyd med.

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik far... Da jeg var yngre slang jeg med leppa tilbake, og nå bryr jeg meg ikke... uansett hvor mye det sårer meg...

Jeg vet han sliter og egentlig ikke mener det han sier.

 

Men det er vondt å ha det slik! Det beste er vel å kutte han ut? og kanskje om du merker bedring, så gjenoppretter du kontaken?

 

Lykke til :)

[Gjest]

Har du prøvd å prate med han om dette? Fortell han at det sårer deg veldig når han oppfører seg sånn. Om ikke en prat hjelper så ville jeg gitt beskjed om at kontakten da blir minimal. Husk at valgene man tar i dag bør man også stå for om noe uforutsett skulle skje. Jeg hadde ingen kontakt med min far for et par år tilbake, men vi ordnet opp etter noen mnd og det er jeg glad for for 2 uker etter døde han plutselig.

Så tenk godt igjennom ting og føl at du kan leve med de valgene du tar.

[Anonym bruker]

Jeg har ofte villet kutte kontakten med han. Men jeg får meg bare ikke til å være så langsint og sta:s

 

Skjer det positive ting i livet mitt, så har jeg alltid lyst til å ringe pappa og fortelle det osv... Men det er bare så vanskelig at han alltid skal være så sint..

 

 

Hi.

[Anonym bruker]

Fy faen for en mann!!!

 

Faren din eller ikke, du må kutte ut mennesker som ikke har noe positivt å bidra med i hverdagen din! De som gir deg mer sorg enn glede fortjener ikke en plass i livet ditt!!

[Gjest Antarctica]

Enig med 15.50! Kutt han ut NÅ!

[Anonym bruker]

faren min har også vært noe alla av din! snakket veldig skjeldent med han! når han ringte meg, var d for at jeg skulle se på slanke program sånn at jeg kunne lære å slanke meg.det sir man bare ikke til en 15 år gammel jente..!!

 

etter mye om og med, sa jeg til han! "vist du noen gang nevne noe om vekta mi igjen, eller ringe mæ før å si at æ må se på slanke program. blir æ aldri mere å snakke me dæ, ikke en gang se på dæ når æ møte dæ på gata" .. før d e verken mi eller mora mi si skyld at æ la på mæ, har slitt me vekta hele livet. å han klarte ikke å godta at dattera hans ikke var perfekt!

 

etter den gangen har han ikke snakket et pip om det, han turte ikke en gang å kommentere når æ hadde klart å slanke mæ. noe som æ gjor i mitt ega tempo. ikke me mas ifra far.