Er dette dårlig gjort av jordmor/barnepleier å si?

[Anonym bruker]

Etter en lang og tøff fødsel med lite søvn (så klart) på mor og far kom vi oss inn på familierommet. Babyen sov og vi sovnet etterhvert vi også. Jeg var dødssliten etter stort blodtap og flere døgn uten søvn. Da vi hadde sovet i kanskje en time så våknet jenta vår og fikk mat, men hun lagde mye lyder, ynket seg på en måte. Nybakt mor og helt i koma ringte jeg på hjelp og spurte om de kunne ta hun et par timer, satt og gråt mens jeg spurte fordi jeg undret meg over hvilken mor som i det hele tatt ville ha litt "fri" første døgnet.

Samboeren sov ved siden av meg etter å ha trillet og båret litt rundt på henne uten at hun sovnet.

Da fikk jeg til svar at : Det er jo liksom meningen at far skal bidra litt når dere har familierom.

Sa hun kjempehøyt mens hun så på han. Ble skikkelig lei meg, men hun tok henne med seg etter mye om og men.

Og det viste seg at jenta vår hadde smerter i hodet etter å ha blitt tatt med vakuum og kastet etterhvert mye opp så hun fikk pute og smertestillende.

Men hun fikk meg til å føle meg som en helt grusom mor som hadde en helt udugelig mann!

[Anonym bruker]

Hun hadde nok lyst på en vakt med lite å gjøre..

 

Ja, ikke særlig til oppførsel.

[Anonym bruker]

Jo, det var veldig unødvendig å si! Jeg har fire barn selv, og har trengt avlasting to av gangene fra personalet pga spesielle omstendigheter slik som du nevner. Det betyr jo ikke at man ikke kan klare seg selv om en virkelig må, men hvorfor ikke be om litt hjelp for å komme til hektene igjen? Nei, her burde de ikke sagt noe, og du er IKKE dårlig mamma, eller han dårlig pappa, bare fordi dere ville ha litt avlasting før dere skal hjem igjen og ta alt selv.

[Anonym bruker]

Jeg trodde det var litt av poenget med å bli noen dager på sykehuset: At man skal få sove litt ut etter fødsel, bli litt kjent med babyen i rolige omgivelser og få hentet seg inn slik at man er klar til man skal hjem igjen.

 

Jeg fødte på UNN og der var de veldig greie. Jeg hadde babyen med meg om natta (hun var ganske så stille), men de tilbudte seg titt og ofte å se etter henne om jeg ville spise i fred, om jeg ville dusje og om jeg ville sove litt på dagtid. Så jeg syns det høres merkelig ut at hun var så kjip. Å være kjip med en nybakt mamma og en nybakt pappa er særlig snilt og jeg hadde blitt veldig sår om noen hadde snakket slik til meg rett etter fødsel.

[Anonym bruker]

Men er ikke det en av meningene med familierom da?

Vi har hatt det på alle våre, og det falt oss aldri inn å be noen ta barna så vi kunne sove. Samme hvor mye vi trengte søvn.

 

Jeg er i tillegg helt ødelagt etter fødsler og til ingen hjelp. Ikke fordi jeg er sliten, men fordi jeg besvimer ved minste anstrengelse, så selv dobesøk måtte min mann hjelpe meg med. Dette tok vi som en selvfølge.

 

Man blir sliten av nyfødte, slik er det. men Jm kunne ha sakt det med en penere tone.

[Anonym bruker]

Det er altså ikke måte på hva helsepersonell, og offentlig ansatte får seg til å si! Jeg er av den hissige typen, og hadde nok eksplodert om jeg hadde fått det svaret!

[Anonym bruker]

Etter fødselen hadde jeg enormt med energi, hadde en enkel fin fødsel.... men mannen min var utslitt. Antagelig tok følelsene litt over og det er tøft å se sin kjære ha det vondt. (Han var også psykisk syk på dette tidspunktet så hadde vel ikke veldig mye å "ta av" ) Han fikk også en del skjeve blikk da han lå og sov, mens jeg var oppe og i full sving fra første øyeblikk. Men det skal nå også sies at jeg nøyt det totalt etter og ha vært utsilitt og sovet i 9 mnd...

 

Poenget mitt er at du må prøve å se forbi enkelt individers dumme anntakelser og meninger... ikke lett når man er proppet med hormoner, men prøv å la det prelle av. Det høres ut som om du trengte og sove, uvahengig av hva det skyldtes at babyen gråt. Er klart man trenger å hente seg inne etter en lang fødsel, både mor og far... Hadde far kunne erstattet de på barsel kunne vi jo bare ha dratt hjem da

[Anonym bruker]

Men fordi dere liker å leke martyrer, så betyr jo ikke det at dette nødvendigvis er det smarteste. Jeg hadde ingen problem med å be om litt avlasting med min nr fire nettopp fordi jeg vet hvor slitsomt det er med nyfødt baby, og i tillegg andre barn hjemme som krever en når en kommer hjem, så hvorfor ikke sove ut og hvile seg mest mulig på sykehuset slik at man er mest mulig opplagt når man kommer hjem?

[Anonym bruker]

Hvorfor være martyr når man faktisk bare kan be om hjelp?

[Anonym bruker]

Skjønner virkelig ikke poenget med å være på barsel jeg... dersom man ikke skal få avlastning/hjelp. Kan man ikke like godt dra hjem da? Barsel er slitsomt og pyton og aldri i verden om jeg ligger på barsel igjen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var veldig dumt sagt av henne. Hun har ingenting med å komme med sin uvitende mening, hun skal bare gjøre jobben sin.

Jeg må være en av få som virkelig nøøøøt barseloppholdet. Barnepleierne tok barnet når jeg spurte og de fikk meg aldri til å føle meg til bry eller noe.

Skulle bare mangle!

[Anonym bruker]

Men det er jo sant!

 

Der far og mor ikke kan bytte på å avlaste hverandre har man ingen ting på et familierom å gjøre, det er ikke lagt opp til det bemanningsmessig. Om man skal ha avlasting fra personalet, hører man hjemme på tresengsstuene....

[Anonym bruker]

Jeg er enig i jordmors mening her. Ikke måten det ble sagt på, hun kunne snakket til dere på en skikkelig måte. Men poenget hennes er jeg fullstendig enig i.

[Anonym bruker]

Men kjære deg 11.05 og dere andre som mener at det er poenget med famile rom... Dette er rett etter fødselen, det er første ungen og hverken mor eller far vet hvordan man reagerer, eller hvor sliten man bli etter en lang fødsel... Etter at man har fått hentet seg inn ser jeg poenget med at familerom må klare seg mer selv... men rett etter føsdselen må det være lov å be om hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var dårlig gjort eller sagt, jeg da. Hun påpeker jo bare at når dere får familierom, så er ikke det for at begge to skal sove og slappe av mens personalet passer den nyfødte. Det er jo litt rart å be om hjelp for dere begge skal sove, og at dere ikke kunne klare å avlaste hverandre litt, selv om dere var slitne.

 

Om du hadde vært alene, så hadde hun sikkert svart deg annerledes, men når mannen din var der, og ingen av dere var kapable til å ta seg av en få timer gammel, gråtende baby, så hadde jeg stusset skikkelig jeg også.

[Anonym bruker]

Det er da ikke hennes problem at sykehuset ikke har god nok bemanning! Dere har virkelig ikke peil på empati og medfølelse!

[Anonym bruker]

Hun tok ikke tak i dette på rett måte, hun skulle brukt en helt annen tone og forklart på en annen måte.

 

Men på sykehuset her er det på samme måte, de som ligger på familierom skal klare seg selv. Der er det gjort plass til far så han kan hjelpe til istedenfor at personalet skal gjøre det.

 

Personalet skal hjelpe de som ligger alene uten far, de som har hatt keisersnitt o.l.

 

Men er enig med deg da, en følsom førstegangsfødende trenger ikke nebbete svar, men en skikkelig forklaring.

[Anonym bruker]

dette var etter første døgnet...???

du hadde jo samboer med deg.. da kan du ikke regne med at du får pass.. da er det ment at dere skal passe barnet.

det var nok unødvengis å si som hun sa. men hun hadde et poeng.

 

når du ligger på barselavd/hotell skal dere ha barnet inne hos dere mest mulig.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du leser innlegget så VAR det første døgnet.

[Anonym bruker]

Trur det var på morgenen en dag. Hadde ikke kontroll over tiden, natt og dag var egentlig det samme. Jeg lå i sengen og klarte ikke reise meg opp og måtte ha hjelp til å gå på toalettet. Hadde ikke energi til å bære barnet og samboer måtte bære henne til meg så jeg fikk til å amme liggende. Den eneste gangen jeg var ute av rommet var når hun skulle på legesjekk. Ellers tok samboeren henne dag og natt.

Jeg skjønner det at når man har familierom at det er meningen at far skal ta henne, men etter to døgn i fødsel, tre døgn uten søvn og en baby som tydelig ikke hadde det optimalt trodde jeg det var lov til å spørre om hjelp når man faktisk ligger på sykehuset.

HI

[Anonym bruker]

Og ja, det var første døgnet...

[Anonym bruker]

Helt sikkert!

 

"Og det viste seg at jenta vår hadde smerter i hodet etter å ha blitt tatt med vakuum og kastet etterhvert mye opp så hun fikk pute og smertestillende."

 

Bra at hun tok barnet og fikk det sjekket. Stakkars liten! Hun må hatt det bra vondt:(

[Anonym bruker]

Nesten litt rart at du etter en sånn tøff fødsel fikk et familierom! For de har vel andre rom som er mer beregnet på at man må ha hjelp? I KRS er det i alle fall sånn.

Ukomplisert, ok fødsel = pasienthotel med familierom. Må klare seg mest mulig selv.

 

Jeg har hatt to kompliserte fødsler, og har alltid vært på den siden av barsel hvor man får mye hjelp, også avlastning om natta. Men da er det ikke plass til far!

 

Jordmor har nok rett, men hun kunne sagt det på en hyggelig måte.

[Anonym bruker]

Var rett og slett frekt mener jeg! Jeg selv mistet mye blod under fødselen også, og siste månden i svangerskapet hadde både jeg og samboer lite med søvn, da det var mye kynner, luring osv.

Kvelden samme dag som fødselen, kom ene barnepleieren inn på familie rommet vårt, og spurte om vi trengte avlastning første natta, da det er minst like stor påkjenning for far som for mor å oppleve en fødsel. Selv takket vi nei, men dette fordi vi følte vi klarte dette selv, men natta etter ringte jeg på pleieren, og spurte om en av dem hadde tid til å gi ungen mat (flaskebarn fra fødsel av, da det aldri kom noe melk fra meg) og de tok med seg ungen og hadde nurket i 4 timer inne på vaktrommet! Da ga de to runder med mat, og masse kos, før hun ene listet ungen inn på rommet igjen og opp i senga mi.

 

Det er virkerlig ingen grunn til å oppføre seg slik! Og du må ikke føle det slik HI, alle opplever det anderledes, og for noen er fødselen tøffere, og faren til ungen gjenomgår mye han også under fødselen, her var samboeren nesten mer sliten enn meg etter fødselen, da han hadde gått med masse tanker, løpt rundt seg selv for å prøve å gjøre det best mulig for meg, og under selve fødselen presset han på seg hemoroider Så at far ikke opplever fødselen på kroppen, stemmer ikke...

[Anonym bruker]

Jeg må bare si meg enig i de som påpeker at det er nettopp dette som er poenget med familierom. Men enig i at jordmor kunne sagt det på en penere måte.

 

Dere er ikke de første som er i ferd med å gå i dørken når man har et nyfødt spedbarn som ikke vil sove etter fødsel. Har selv vært der. Men det er bare å brette opp ermene, også for far. Nytter ikke å si at far er sliten og trøtt, sånn er det de første døgnene.