Hvor tidlig vil dere ha fortalt et søsken på snart 4 år?

[camillah 2 små]

Jeg er litt i tvil om hvor lenge vi skal vente med å fortelle tulla om den lille spiren i magen. Tulla er jo ikke fylt fire, så hun vil slite med å vente i over et halvår på en usynlig baby... Skal vi vente helt til et par måneder før? Hva ville dere ha gjort, eller hva har dere gjort med egne barn?

[gullfisken83]

Vi har en sønn på 2,5år som fikk vite det veldig tidlig. Tror ikke han syns det er noe vanskelig å vente på babyen. Han ser at magen vokser og "hører" på babyen i magen. Det skal sies at jeg ble sykmeldt allerede i uke 9 dette svangerskapet. Sønnen vår begynte å forandre seg litt når jeg stort sett holdt seng/sofa hele dagen, så vi valgte å fortelle det. Han kunne jo ikke skjønne hvorfor jeg var då dårlig eller hva som var "galt".

 

Tror det er opp til hver enkelt og situasjonen som avgjør når det passer å fortelle det:) Men husk at når du forteller det til andre rundt deg, kommer det til å være en eller annen som spør om hun skal bli storesøster...

[julijente 2011]

Jeg tror jeg hadde ventet så lenge som mulig. Vi fortalte seksåringen det i mnd 4-5. Da begynte magen å bli stor. Han er svært utolmodig nå og har vel egentlig vært det de siste par mnd. Har termin om tre uker.

[camillah 2 små]

Takk for svar! Dette er jammen ikke lett, syns jeg. Hm, lurer på om vi skal vente til halvveis i svangerskapet. Eller kanskje tulla skal få være med på ordinær ultralyd i august? Da kan hun jo se hva det er snakk om.. Jeg er voldsomt i tvil.

[gutteklubben grei]

Man bør også ta med i betraktningen at det faktisk kan gå galt. Mener at man i alle fall ikke skal fortelle et barn det før man har vært på UL og sett at alt er i skjønneste orden. Har venner som har fortalt barna det veldig tidlig, og så gikk det galt. Det ble en sorg for barnet som jeg mener var totalt unødvendig på utsette det for. Utålmodighet er en ting, bunnløs sorg er mye verre...

[Mamma-I]

Jeg er veldig enig i siste innlegget her, har selv gutt på 4,5 år, som siste halvår har spurt om jeg ikke kan ha baby i magen, så jeg er sikker på han gjerne vil bli storebror, men er redd for å fortelle fordi det kan gå galt. Samtidig begynner magen å vokse, og vi skal på ferie til masse familie, så det er fort gjort at nyheten glipper! Vil ikke at han skal høre det fra andre enn oss heller.

[camillah 2 små]

Jeg tror vi kommer til å vente til etter ferieturen vi skal ha til London neste uke (vil ikke at babysnakket skal komme i veien for opplevelsene der). Da er jeg i uke 14. Tror det er best hun får høre det fra oss, er redd for at vi i sommer vil møte mange som kommer med kommentarer. Alle andre vet jo at vi skal få en liten!

 

Hvis det skjer komplikasjoner etter dette, får vi ta det som det kommer. Og hvis det blir veldig vanskelig å vente til begynnelsen av januar, vel, da får vi bare håndtere det, også. Hvis tulla får være med på forberedelsene, vil det helt sikkert hjelpe på.

 

Jeg har forresten nettopp snakket med ei venninne som venter en baby to uker etter meg, og hun har allerede fortalt storesøster på 3 år. Det er nok viktig å finne et tidspunkt som føles riktig for hver enkelt..

[Blinkimom]

Jeg var på UL i uke 10. Snakket da med legen om akkurat dette...

Han sa at om man mister så seint, så er det en sorgprosess foreldra skal gjennom som guttungen vil se. Da er det kanskje like greit at han vet det så han skjønner hvorfor foreldra er triste.

 

Vi valgte å fortelle kommende storebror på 4,5 år nyheten da jeg var i uke 11.

Han klarte faktisk å holde på hemmeligheten til vi lot det bli offentlig for andre

[mamma122011]

Samboeren min har en på to og et halvt fra før av. Han fikk vite det med en gang. Ikke kunne han brydd seg mindre...

Er i uke 17 og magen er kommet, men han synes ikke det er så spennende gitt.

 

Å involvere ungene er nok lurt uavhengig om man skulle være så uheldig å miste, men hvis man er heldig og gjennomfører så er han jo forberedt.

Skulle det forferdelige skje så får vi ta den prosessen med han, for sånne er jo desverre en del av livet det og, uten at det trenger å bety at ting er vanskelig å håndtere eller slike ting.

Vonde ting skjer hele tiden og det er bedre å lære ungene at dette er greit og ufarlig. Man kan ikke forutse alt.

 

Har ikke tenkt over det der før jeg så tråden her nå... Det er utenkelig for oss å IKKE si noe.

[solfrøken-♂♂♂]

Vi fortalte det til ungene i uke 14... Da var magen begynt å bli merkbar stor og flere rundt oss visste det =) Gutta er 4 og 6 år og de tok nyheten med jubel =) daglig går de og skal kose litt på babyen (i magen) og de gleder seg veldig =) De klarer nok å vente de drøye 6 mnd fra de fikk vite til babyen kommer =)

[Venja]

Fortalte det når jeg var 11 uker til 2 1/2 og 4 åringen.

 

De gleder seg veldig og følger spent med på hvordan magen vokser. Koser med mager og snakker om når babyen kommer ut. Vet at babyen kommer før jul, men at først må 4 åringens bestekompis få sin baby. Ingen problemer med å vente så lenge.

[elli1605]

Hei! Me har ein gut på 3.5 år som fekk vite det veldig tidlig og som er veldig stolt no og klemmer/kysser lillebror i magen hver dag ( ska ha i oktober)

[Musemor med tre søte små]

Vi fortalte det til 4-åringen vår når det ble offisielt.

Vi ønsket ikke at han skulle høre det fra noen andre enn oss først.

[*Mamma'n* OVERTID]

eg fortalte de til storesøster på 3 1/2 år når jeg var 12 uker på vei Hun har veldig stor forståelse for det som skjer, og har ikke problemer med ventinga hun susser magen hver morgen og kveld hun bli 4 år 3 mnd etter termin

[*Mamma'n* OVERTID]

Jøss.. det var mye skrivefeil på meg

[Beathe-MN]

hei:-) vi har en datter som ble 4 i juni. vi fortalte det den dagen jeg ikke klarte å skjule kvalmen lenger. Hun lurte på hvorfor jeg ble syk hele tiden og var skikkelig ute av seg og gråt, virket som hun var veldig bekymret for mamman sin. Da valgte vi å fortelle om babyen. Jenta vår ble seg selv igjen. Hun har blitt enormt opptatt av babydokker og gleder seg. Nå har vi vært på UL og kunne fortelle henne at det ble en jente. Hun ble skikkelig stolt. Jeg tror det er riktig å innvolvere de små. Vi har hatt mange fine samtaler om babyen og hvordan den skal komme ut og hvor hun skal være når babyen kommer.

Vi har ikke angret på dette. Hun vet at den kommer før jul og jul har hun et forhold til.Hun vet at det skal være vinter og at sommeren og høsten skal komme først.

Lykke til med ventingen:-)

[camillah 2 små]

I går fikk gullet endelig vite! Det er litt flaut å innrømme det, men den sterkeste grunnen til at vi ventet så lenge (er i 15. uke), var svigerinna mi som ytret så sterkt at i måtte vente til seinest mulig! Fordi jentungen ikke ville klare å vente så lenge. Jeg tenkte også at det var lurt til å vente etter den 12. uka, men at tøtta vår var stor nok til å takle ventingen etter det. Dere hjalp meg faktisk til å se hva jeg selv tenkte om saken, for jeg ble så påvirka av svigerinna!

 

Mannen min og jeg valgte likevel å vente et par uker til, siden tulla og jeg skulle på tur til utlandet sammen med svigerinna denne uka.. Vi fant ut at det var like greit å si det etter turen.. Kanskje litt feigt, men da sparte jeg meg noen diskusjoner på reisen.

 

Sukk. Det er i grunnen slitsomt at så mange har så sterke meninger om denne spiren i magen! Og at det er så mange å ta hensyn til... Godt at babyen selv bestemmer når den vil komme, det kan ingen blande seg borti, i alle fall!

[camillah 2 små]

Glemte å si at tulla gleder seg, er veldig stolt over å bli storesøster, og skjønner ganske godt at hun må vente til etter jul. No problem!