Gå til innhold

Tidlig UL viser 15% sjanse for Downs syndrom - nå er morkaketest tatt


mizuno

Anbefalte innlegg

 

Hei!

Jeg fikk riktig dårlige odds etter å ha vært på tidlig UL i uke 11+6.

Fosteret har en nakkefold på 3,2 mm (korrigert til 3,1 mm dagen etter), og sett i lys av mine 41 år blir risikoen for Downs hele 1:7.

Jeg ble sendt til morkaketest i går, og ventetiden før hurtigsvar foreligger er helt grusom. Jeg har mentalt forberedt meg på at barnet mitt har et kromosomfeil, og vurderer hva som nå skal skje videre...

Jeg har ingen barn fra før, og ble strålende glad når fosteret var levedyktig etter de 9 første ukene. Har vært under utredning for habituell abort, og trodde endelig at lykken hadde snudd.

Dette kan strengt tatt være min siste mulighet til å få et barn - hva skal jeg gjøre om barnet har kromosomfeil??

Fortsetter under...

Ikke et lett valg, men tenker at det kommer jo ann på hvilken kromosomfeil h*n evt har. Er det "bare" down så ville jeg vel valgt å få barnet. Men det er dit valg og du vil jo også få veiledning på sykehuset. Masse lykke til, håper alt går bra for deg :) Klem <3

Kjære deg.

 

Jeg føler så med deg. Det er helt grusomt å ligge på ultralydbenken og få en sånn beskjed. Jeg opplevde noe lignende i 2008 - hele historien ligger på tråden under: "Det gikk riktig dårlig på ultralyd".

 

Men selv om du fikk dårlige odds, er jo ikke løpet kjørt ennå. Hvilket sykehus er du på, og hva sa de? Så de noen andre tegn til misdannelser, f.eks væske andre steder, eller var det "bare" nakkefolden?

 

Jeg husker så godt at de sa til meg at hvis det bare er en tykk nakkefold kan den forsvinne. Men på mitt foster den gangen var den helt oppe i 6 - 7mm, og fosteret hadde også væske i kroppen, og det var dette som gjorde at de var ganske sikre på at noe var alvorlig galt. Og det viste seg altså å være Downs.

 

Når får du svar på morkakeprøven? Jeg skjønner ventetida er tung - håper du har en fin barnefar og venenr og familie sammen med deg. Hva man skal gjøre hvis det viser seg å være kromosomfeil, må du finne ut av da. Husk - det er ikke sikkert at det er det! For meg var det avgjørende at legen så så tydelig at fosteret hadde alvorlige skader og sannsynligvis ikke ville overleve svangerskapet uansett, og det tror jeg han så med en gang. Du har bedre odds! Hva man skal gjøre hvis det er en mildere variant er det jo vanskelig å gi noe råd om, men du kan absolutt snakke med dem på sykehuset.

 

Meld fra når du får vite resultatet! Til slutt kan jeg jo nevne at jeg var nesten 41 da jeg opplevde dette. Nå er jeg 43 og 34 uker på vei med et kromosomfriskt barn. Trodde jo ikke det gikk an, men det gjorde det.

 

Mange klemmer fra

 

 

 

 

takk for svar begge to!

 

Jeg fikk beskjed om at sykehuset (Rikshospitalet) ringer om en uke og gir svar på "hurtigtesten", dvs da får jeg svar på om den lille har Trisomi 13,18 eller 21. Livet blir nok stående litt på vent fram til den tid.

Det positive på UL var at han fant neseben, men samtidig er det jo ca 30% av de med dows som har utviklet nesebet, så det er en liten trøst.

 

Jeg oppdaterer når svar foreligger, krysser fingrene fram til da.

 

Gjest yrild

Krysser fingre og tær for deg!!

 

Vi var gjennom det samme for to uker siden etter en dårlig duotest og for oss gikk det bra :-) Har lest om en dame som hadde 1:2 risiko og alt var fint med babyen!!!

 

Håper alt er bra med den lille og at du får svaret så fort som mulig!

 

Hva du gjør hvis barnet har Downs kan jeg ikke svare deg på... med vårt første barn var jeg fast bestemt på å beholde uansett, men nå med vårt andre og den prosessen vi måtte igjennom var vi (etter uhorvelig mye grubling) nesten bestemte på å ta abort ved Downs...

 

Husk at sjansen for at barnet er friskt fortsatt er mye større enn atdet har kromosomfeil!

 

Lykke, lykke til. Vet hva du går gjennom og det er grusomt!

Hei.

Vi sitter også og venter på resultat av morkakeprøve. Får svar om en ukes tid. Det er en tøff ventetid. I fjor var vi igjennom det samme, det var min første graviditet og jeg er 38 år. Fosteret hadde Downs, og vi valgte abort. Det er det vanskeligste jeg har vært igjennom i mitt liv, men jeg angrer ikke på beslutningen.

Denne gangen gikk vi rett på morkakeprøve, så vi har ikke noen blodprøve indikasjon men en UL som så helt fin ut.

 

Jeg føler med deg og dere, det er en tøff prosess - lytt til magefølelsen, tenk igjennom hva som er viktig for dere i livet, snakk med noen i upsanddowns-organisasjonen eventuelt, og sosionomen på sykehuset? Bare noen tanker. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at det går bra for dere!

Klem

Annonse

 

Nå har jeg akkurat snakket med Rikshospitalet.

Etterlyste svar på prøven, og hun så at den var kommet, men jeg har ennå ikke fått snakket med noen lege. Legen som utførte inngrepet har tatt ferie, og derfor var damen jeg snakket med veldig velvillig og fant konklusjonen på prøven; intet negativt funnet. Men hun oppfordret meg allikevel til å ta kontakt med en lege for å gå igjennom resultatene.

Jeg måtte gråte en skvett nå; jeg hadde innstilt meg på det verste, og nå ble jeg bare så utrolig lettet. Kanskje det endelig skal bli min tur allikevel :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...