Vet om noen foreldre som..

[Anonym bruker]

forskjellsbehandler barna veldig. Eldste der er 17 og andre er 12.

Om foreldrene krangler drar de inn 17 åringen i krangelen, siden 12 åringen er "gomman" deres.

 

17 åringen har angst og sliter, men blir for det meste gjort til narr i famillien...

 

Blir litt lei meg av å se det.... :/

[Anonym bruker]

Trist ja.

[Anonym bruker]

Ja.

[Anonym bruker]

Kan du ikke gjør noe for 17 åringen?

 

Jeg hadde det sånn som henne. Fikk skylda for alt. Selvtilliten dalte ned. Jeg gikk og ønsket at det var noen voksne som grep inn, men ingen gjorde noe. Alle bare "stod" der og så på. Gjør noe for 17 åringen, vær så snill før den personen blir ødelagt. Husk, at du også er endel av ansvaret selvom du kanskje ikke er i slekt med den personen.

[Anonym bruker]

kjære hi

 

jeg blir veldig provosert av deg. må si at du ikke er bedre enn hun tante til nevøen sin på 3 år. selvom den personen er 17 år, så trenger den også hjelp. hva gjør du???? virker som at du ikke gjør en dritt.

 

DU er også faktisk en del av ansvaret også selvom du ikke er i familien!!!!!!!

 

 

SKAM DEG, SKAM DEG, SKAM DEG!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

ps. hvis den 17 åringen tar livet sitt en dag, så er du medansvarlig!!!!

[Anonym bruker]

Enige med de to over her!

Skam deg.

[Anonym bruker]

Herregud som det tar av...! Skjerp dere folkens!

Dette er jo helt sinnsykt!

 

HI, snakk med jenta og vær der for henne, vet det ikke er lett å blande seg inn. Heldigvis er denne jenta så gammel at hun snart sannsynligvis er ute av redet, og blir kvitt stempelet.

 

Og igjen! Skjerp dere dere over her. Mest sannsynlig er det en person som har skrevet disse anonyme innleggene for å provosere tenker jeg. Get a life....

[Anonym bruker]

Mulig det tar av, men jeg blir provosert når HI skriver at blir lei av å se på, men ikke gjør noe med det... Vet at det ikke er lett å blande seg inn i andres liv, men blir bare sint. Det virker for meg at HI bare står på side linje og ser at 17 åring lider, og ikke gjør noe med det. Det er det som provoserer meg....

[Anonym bruker]

Vel.. prøvde å bryte fri fra slikt da jeg var 22.... trodde jeg var voksen da. Men det skulle gå enda 15 år. Godt jeg ikke visste det da.

[Anonym bruker]

13.34

 

Jeg er ikke en av dem som har svart over her, men jeg blir veldig provosert over at du tydligvis synes man kan ta lett på situasjonen.

 

Har nettopp vært ute for en situasjon der en jente i samme alder faktisk forsøkte å ta livet av seg av tilsvarende grunner: Hun hadde ingen å snakke med, ble latterliggjort av familien, søsteren hennes ble favorisert, og hun måtte til og med rydde opp etter den late lillesøsteren sin.

 

Ungdom i den alderen er veldig følsomme, og den ensomhetsfølelsen de kan få kan gi uhyggelige resultater.

 

Hvis man ser en slik situasjon og velger å ikke reagere, så er man faktisk medskyldig hvis det skulle skje noe.

[Anonym bruker]

Hi her. Det er vel av en grunn jeg skriver her inne?

Jeg vil hjelpe. Jeg tenker på 17 åringen og prøver å ta til handling. Men er ikke så lett som flere skal ha det til heller.

 

 

[Anonym bruker]

13:34 her.

 

Jeg skjønner bare ikke at det går an å si sånn når man for det første ikke vet nok om situasjonen selve jenta er i, eller hva slags relasjon HI har til vedkommede og familien.

 

Det får være måte på til ordbruk. Er det ikke sånn at man får råd for hva man bør gjøre her, og ikke hets og skyldfølelse for noe man BURDE ha gjort! Det er da vel ikke for sent å "blande seg inn" nå om det føles naturlig. Bedre sent enn aldri i såfall. Og jeg er helt enig i at man skal hjelpe, det spørs bare på hvilken måte, og da kan man kanskje heller komme med forslag (eller er jeg helt på jordet???)

 

HI skriver at hun blir lei seg av å se på det, ikke at hun er lei av å se det. Det er to forskjellige ting. At hun skriver her tyder på at hun vurderer å gripe inn, så vær så snill å muntre opp og hjelpe istedet for å disse og beskylde!

[Anonym bruker]

ok, da beklager jeg virkelig for min frekke/hissige kommentar.

 

hvis du hadde formulert deg ordentlig så hadde du fått bedre svar av meg.

 

kjenner du foreldrene til 17 åringen?

er du venninne med henne/han?

 

mitt eneste råd er at du skal være der for personen. ring til kirkennødtlf.og hør med de. det har hjulpet meg mange ganger..

 

hilsen dama som ble provosert....

 

 

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Du må i hvertfall si til foreldrene at du ser at dette foregår. Det er det minste du kan foreta deg. Kanskje de ikke er klar over hvor ille det har blitt, og kanskje de blir litt flaue over at folk legger merke til det.

 

Jeg ble selv forskjellsbehandlet da jeg var barn, og det ble enda verre fordi hun foreldrene mine foretrakk ertet meg da hun så at jeg ble trist av det. Det tok mange, mange år å komme over det, og selv etter fylte tredve så kunne jeg våkne og gråte pga. dette.

 

Ta fatt i det! Om du mister venner pga. dette så er det likevel verdt det!

[Anonym bruker]

Jeg e av de som sa du skulle skamme deg.. og har heller ikke endret mening.

[Anonym bruker]

Forskjellsbehandler ikke folk flest barna sine i en eller annen grad?

Nå skal man selvsagt ikke latterliggjøre barna eller være urettferdig, men merker selv at barna her behandles i forhold til alder og personlighet. Tenåringen har jeg minimalt med tålmodighet med for tida. Er faktisk så drittlei ungen at jeg ser fra til h*n blir eldre og flytter ut, elsker selvsagt det barnet like høyt som de andre og gir barnet bekreftelse på det daglig, men nykkene, sytingen, maset og gnålet kan jeg godt være uten. Ingenting er bra nok og utakknemlighet er regelen når vi foreslår noe, gir noe eller tar med oss ungen på noe. Vet det er alderen i hovedsak, så jeg ser fram til at den alderen er over.