Følger dere med på "tvangsdebatten" som går nå?

[Anonym bruker]

Et vanskelig og kompleks tema dette med tvang syns jeg. Hva mener dere om saken?

[Anonym bruker]

Hvilken debatt?

[Anonym bruker]

Den om tvang i psykiatrien.

[Anonym bruker]

Har hatt to demente besteforeldre å skjønner ikke hvordan det er mulig å unngå "tvang" (låste dører) På slike pleiehjem. Det er jo for dems egen sikkerhet.. Mine besteforeldre hadde forsvunnet og skadet seg om de hadde fått "gå fritt" Men reimer og slikt er jo helt sykt.. Etter min bestemor døde har min bestefar hatt rabiate anfall. Da blir han dopet ned på medisiner. Synes dette er en grei løsning. Personalet skal jo være trygt også.Vi har nå bedt om at han får mere medisiner. Det å bli avhengig av valium ol i en alder av 83 år er jo en bedre løsning en angsten over å miste forstanden mener nå jeg..

[Anonym bruker]

Syns tvangsmedisinering er det verste jeg: http://stomm-blog.blogspot.com/2009/11/tvangsmedisinert.html tenk å ikke få lov til å bestemme selv om kroppen din skal injeseres med livsfarlige substanser?

[Anonym bruker]

Men hvis du nå ikke er i stand til å bestemme?

 

Ikke misforstå, jeg er også helt mot tvangsmedisinering, men jeg ser dilemmaet.

[Anonym bruker]

Forhåndsønske. Type "Jeg kari Nordmann er ved minne fulle fem, og reserverer meg herved for fremtiden å motta tvangshjelp"

 

Man kan jo eksempelvis reservere seg mot å gjennopplives, (eller er det bare i Amerika?) -Det blir jo litt samme opplegget.

[Anonym bruker]

tvang må nok dessverre til på skjermede avdelinger. Jeg har jobbet på en del lukkede avd på pleiehjem, altså avdelinger der de eldre har alzheimer og har mistet kontrollen over sitt eget sinn. En avd var spesifikkt for de som hadde frontallappdemens, og frontallappen er den delen av hjernen som styrer oppførsel og hemninger. Det var voldelige og farlige mennesker på denne avd, og selvom de dro opp i årene, så er det en betydelig risiko for både dem selv og oss ansatte når de fikk en episode.

 

Man kan ønske at verden var rosensød og at alle kunne leve fint sammen uten medikamenter eller tvang, men når det står en eldre mann på 90 kg og skal drepe en, da ser man verdien i beroligende. En ansatt ble kvalt med en tlfledning, men heldigvis fikk de andre dratt mannen vekk før det oppstod noe skade.

 

Hvis man skal taes vare på i sin alderdom, så må man også verne om de som skal ta jobben. Ingen ønsker å jobbe på et sted hvor man står i fare for å bli skadet alvorlig på daglig basis hvis man ikke kan få skikkelig hjelp.

 

Ja, man skal ta individets ønsker til betraktning, men man må også huske, at slik systemet er nå, så har man ikke ressurser til å ha en hjelpepleier pr pasient, og dermed blir det ofte farlige situasjoner på skjermede avd. Og beboerene har det definetivt bedre når de ikke får alvorlige episoder annenhver dag. Kroppen og psyken blir utslitt av å ha slike episoder titt og ofte, da er det bedre med en mer avflatet og monoton tilværelse. Ja, det er synd, men per nå har man ingen andre alternativer.

[Anonym bruker]

Når det gjelder demente, så synes jeg det med å ikke bruke tvang har gått alt for langt.

 

Vi bor ikke så langt unna et sykehjem, og der er det stadig personale løpende ute for å hente og finne gamle som har gått sin vei. De får ikke lov å låse ytterdøren eller porten fra hagen, og de får ikke lov til å ha alarm på "vandrerne" som har det med å gå sin vei. De har jo, selvfølgelig, heller ikke personale til å fotfølge hver enkelt.

 

Jeg har selv fulgt gamle damer i nattkjolen hjem til sykehjemmet ved noen anledninger, og ser hvor fortvilte og redde de er når de ikke kjenner seg igjen der de er. De går jo å leter etter et minnebilde fra kanskje 80 år tilbake. så jeg kan ikke skjønne at det å ha lås på porten fra hagen skal være unødig bruk av tvang. Men sånn er det i vår kommune.

 

Selv har jeg jobbet med voksne autister, og det var ikke en dag uten at vi som jobbet der fikk nye blåmerker, klor, slag og hårtuster dratt ut. Det var nøye regulert hva vi fikk gjøre og hvordan vi fikk gripe inn. Jeg synes det var helt på sin plass med et tydelig regelverk på dett punktet, ellers kunne det lett ha sklidd ut med de gale ansatte.

[Anonym bruker]

Der er jeg enig med deg 10:06 - om pasienten er til fare for andre, så må tvang kunne brukes. (Men mener på det var noe sånt som 4% av de som får tvangsbehandling som faller under denne kategorien - fare for andre). (Jeg hørte det tallet i en brennpunktdokumentar, den ligger ute på nrk sine sider, men er altså ikke 100% sikker på om det var 4%, det var i alle fall en liten minioritet)

[Anonym bruker]

på de avd jeg har jobbet har det jo KUN vært beboere som er fare for en selv og andre, så den statistikken passer jo ikke inn på disse avd men jeg vet at det finnes de som blir medisinert og "låst inn" selvom de ikke har slike problemer som de på disse spesialavd.

 

Jeg har selv gått hjem med fysiske skader på kroppen, klor, bitt, slagmerker og "våpenmerker" (slag med tlf, slag med hårbørste osv), men jeg har aldri vørt redd på jobb, for jeg vet at det alltid er noen i nærheten som kunne hjelpe meg hvis det ble for ille. Men på disse spesialavd er det jo forsterket personale, det er verre hvis en slik beboer havner på et åpent sykehjem og får en episode og de andre ansatte er opptatt...

[Anonym bruker]

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-9/9.html?id=647702

 

56% innlagt under fareparagrafen (fare for seg selv eller andre), en fjerdel havner under fare for andre, dvs. 16% (om jeg ikke regner feil)

 

Det vil med andre ord si at 84% av alle de som mottar tvangsbehandling ikke er til fare for andre.

[Anonym bruker]

"vandreralarm" kan man bruke dersom en har vedtak på det og det er for å ivareta pasientens sikkerhet. Vi bruker det på 1 av 18...

 

Alle slike sikkerhetstiltak må ha egne vedtak.

 

Jeg synes belteseng, tvangsmedisinering og ECT uten samtykke nærmest er overgrep.

Forøvrig kan en ikke gi depotmedisiner som injeksjon i første omgang. Kun kortvarig medisinering.

 

Men mange som har blitt lagt i belter kan i ettertid fortelle at dette opplevdes trygt... Skjønn det den som kan. Jeg synes det høres ydmykende ut:(

[Anonym bruker]

En venninne av meg ble overfalt på vei hjem fra korpstrening da hun var 16 - og voldtatt i en grøftekant. Hun stengte seg inne på rommet sitt i tre dager, så prøvde hun å ta livet sitt, men ombestemte seg og ringte 113, hun ble lagt inn på intensivavdelingen på sykehuset, og senere overført til psykiatrisk avdeling. Hun fikk panikk. Hun hadde opplevd det verst tenkelige (voldtekt), og visste ikke lenger hvem hun var, verden hang ikke på greip. Hun var redd og dårlig. Da hun fikk beskjed om at hun skulle inn på tvang kunne hun ikke gjøre annet enn å hyle og gråte. Hun fikk beskjed om å roe seg, men klarte ikke selv om hun prøvde. Hun var for redd rett og slett. Før hun visste ordet av henne hadde hun tre menn over seg som holdt henne fast. Dro av henne buksa og trusa (og husk her på at hun får få dager siden hadde opplevd en voldtekt) hun fikk så en sprøyte i rompa. Og i det den begynte å virke så tenkte hun bare en ting - at nå var hun sikker på at hun kom til å dø.

 

Hun sier selv at den tvangsmedisineringen var mer traumatisk enn voldtekten.

[Anonym bruker]

Tvang er et nødvendig onde. Tvang må benyttes i mange tilfeller.

 

Det man trenger er bedre kvalifisert personell som er opptatt av etikk og skånsomhet.