Jeg sliter litt. Hva syns du jeg bør gjøre? Trenger alenetid med mannen, men klarer ikke å være lenge borte fra barnet.

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg sliter litt om dagen. Vi er lei begge to. Han er mest lei meg.. Ja, lang historie, men jeg orker ikke å legge ut. Saken er at han har ytret et ønske om å komme seg bort en helg alene med meg. Jeg tror vi trenger det for parforholdet sin skyld. Vi trenger å sove litt lenge, kanskje forsøke å ha litt sex (noe vi ikke har hatt på lenge) og bruke tid på hverandre. Saken er bare det at jeg klarer ikke å "gi" fra meg barnet mitt en hel helg! Han er 13 mnd og har bare sovet borte 4 netter (seperate netter) og det har gått bra hver gang.

 

Jeg syns det er så slitsomt å pleie forholdet etter at vi har fått barn. Det er alltid ungen først for meg.. Vi skal nemlig ha han borte 1 natt helgen etter den helgen vi tenker å reise bort, for da skal vi i bryllup. Jeg har lest om at mange opplever en "etårskrise" (et år etter fødsel), så det er vel det vi gjør nå...

[Anonym bruker]

Reis bort en helg bare dere to. Det er ikke bare dere som har nytte av det, men barnet også. Barnet har det mye bedre om dere har det godt sammen. Og det kan være at det er akkurat dette dere trenger!

 

[Anonym bruker]

Signerer 22.24. Godt skrevet, gode råd - følg dem! Det er bra for barnet å venne seg til å være hos noen andre enn bare deg og pappa'n, og det er bra for dere å være uten barnet av og til. Man trenger alenetid! Særlig hvis man har lite avlastning i hverdagen. Levér barnet til besteforeldre eller andre dere stoler på, reis bort og nyyyyyt! Og tro du meg - barnet nyter også at dere er borte. :-)

[Anonym bruker]

Vi reiste vekk en helg (3 netter) da jenta vår var 11 mnd. Det var rett etter bryllupet så det var en slags billig bryllupsreise, og vi hadde jo ikke akkurat problemer i forholdet rett etter bryllup, men uansett så hjalp det veldig på. Vi bodde på hotell, andre kvelden pynta vi oss (hadde med dress og den lille sorte), spiste god mat og delte ei flaske vin og kosa oss masse på hotellrommet resten av helga. Dette er noe vi enda snakker om. Har ny baby nå og ikke så mye tid til hverandre, men vi lever på gode minner og at vi vet at ting blir bedre. Reis bort, kos dere, nyt hverandre! Ungen har det fint der han er og dere kommer jo snart tilbake. Det er viktig å få tid til hverandre når man har fått barn:)

[Anonym bruker]

Tenk på det slik, om du ikke reiser vekk fra barnet nå, så risikerer jo du å måtte være vekk fra barnet annenhver uke og en dag i hver uke de neste 17 årene!

[Anonym bruker]

Det er så vanskelig å løsrive seg fra barnet. Jeg er så redd for å ikke klare å slappe av og at jeg derfor ikke får utbytte av dette. Jeg har spurt min mor nå om hun vil stille opp. Det er svigermor som har hatt han mest og kjenner rutinene ut og inn, men jeg tror jeg slapper av mer hvis jeg sender han til mamma, for da kan jeg ringe (og mase..) hvert 5. min og høre hvordan det går! Men jeg får se på det som trening som dere sier.. Jeg begynner jo snart å jobbe.. Huff.

 

Takk for svar!

 

Hi

[Anonym bruker]

Reis og kos dere:-)

 

Men jeg ville heller spurt svigermor om barnevakt siden hun har hatt ham mest og kjenner barnet og rutinene bedre. Da har barnet det bra hos noen han kjenner og jeg vil tro at dere slapper bedre av da.

[Anonym bruker]

Akkurat det jeg tenkte også, 22:44!

 

Dere står på randen av samlivsbrudd, hi! Gjør alt du kan, og kjemp for familien din!! Du risikerer å miste mannen din om du ikke tar dette alvorlig og svelger denne kamelen! Barnet lider ingen nød om du har en barnevakt du stoler på. Husk at selv om du mener bare du vet hva som er best for barnet ditt, foreldrene deres har tross alt oppdratt barn og vet hva barn trenger

 

men si meg, jobber du ikke nå som babyen er over et år? Hvordan klarer du å være borte fra barnet da?

[Anonym bruker]

Du høres ikke ut som om d egentlig VIL pleie forholdet.

Dere har ETT eneste barn og barnet er over spebarnsalderen. Sorry, jeg syns du bare er lat. Og sannsynligvis har du gått HEEEEELT inn i mammadyrkedulle-rollen.

 

Hvis du ikke klarer å slippe fra deg barnet i en eneste helt når han er 13 mnd, anter jeg du er en kjempekjedelig partner som har slutta å være den personen mannen din ble gift med en gang, og i stedet har blitt en sånn krampemamma som setter ungen så til de grader først at hele familielivet lider under det.

 

Tipper dere er skilt om ett år dersom du fortsetter sånn. Glem ikke: et parforhold er et sted for 2 - aldri flere. Og du selv opphører ikke å være et individ når du får barn...

[Anonym bruker]

det skulle stå: slippe fra deg barnet i en eneste HELG!

[Anonym bruker]

Synes 15.23 uttrykker seg i skarpeste laget... men jeg er faktisk enig.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk ikke enige med dere. Om forholdet er på randen skal det veldig mye til at en helg skal redde det. Her er det jo mannens oppgave like mye å ta hensyn til at barnet faktisk kommer først. Hva er problemet med å ta halve helgen? Det er kanskje mer 50&50 fordeling av goder og ubehageligheter. Kanskje heller ha alenetid litt oftere.

 

Kjenner mange familier som ikke har en time uten barnet hjemmet de første årene, ente fordi de ikke ønsker barnevakt eller de ikke har mulighet. Men det går alikevel bra. Har med innstilling å gjøre, men dette må jo komme fra begge parter. Etter ett år har man som oftest noen timer hver eneste kveld der barnet sover. Kan jo sex og kjærestetid da også. Forstår ikke hvorfor så mange mener at det å plassere bort barnet akkurat 1 hel helg skal være den gyldne løsningen på problemet. Blir veldig sort hvitt tankegang.

 

Her må også far forstå at løsrivelsen mellom mor og barn må gå gradvis. At om han er tålmodig får han tilbake fokuset og omsorgen han føler han fortjener. Men presser han på og kritiserer kan han ødelegge mer enn han tjener på det. Det dummeste jeg ser er mannfolk som sutrer og bærer seg fordi de ikke kommer først i rekken av seg og sitt eget barn.

[Anonym bruker]

Er ikke snakk om at han sutrer og bærer seg fordi han ikke kommer først lenger, men hi sier jo selv at hun ikke klarer å løsrive seg fra barnet, ikke for en eneste helg engang!! Som mor til 10 (føles det som.. hehe) så hadde jeg faktisk blitt lei meg om jeg ALDRI ble prioritert av mannen. Er ikke fordi jeg mener barna er mindre viktig enn meg, men fordi jeg også trenger nærhet og oppmerksomhet av han jeg elsker. Hvis man bare skal være foreldre, så mister man hverandre som kjærester etterhvert, tro meg!!

 

Så hvis far skal finne seg i å vike for barnet KONSTANT, syns du det er rart om han ikke føler hi trenger han til noe lenger? Så lenge hun har barnet så er det drit i han, liksom??

 

Han ber henne om en helg med FULL oppmerksomhet. Ingen barn som våkner og må bysses i seng, ingen telefoner som ringer, ingen facebook som bare må sjekkes, ingen vask som bare må henges opp osv osv. Han ber om en helg hvor de to KUN har øyne for hverandre. Jeg hadde blitt sjeleglad om mannen min hadde foreslått dette, jeg!