Årene går, barnløsheten består....

[Svarteper-prøver og prøver...]

Kjære alle slitere,

 

jeg har "ligget lavt" i terrenget en stund her inne, men nå lader jeg opp til høsten, da vi skal starte opp med prøvingen igjen...

 

Min historie, helt kort: En EXU i 2005, en SA i 2007. Påvist PCOS etter dette. Ikke brukt prevensjon siden 2004. Mannens svømmere er ok, tror jeg, han sjekket dem i 2008, men bør nok sjekke dem igjen... Lap i januar 2010, cystene brent bort og den ene egglederen "klippet opp", da den var deformert. Sjekk av livmor og eggstokker forrige uke, ingen cyster der, alt så ok ut. Celleprøve tatt.

 

Jeg har fått resept på Pergotime, og vi skal starte med enkel kur i september. Vi har vært prøvere i mange, mange år, så jeg synes snart det burde være tur nå.

 

Masse lykke til, alle slitere. Måtte dere komme i mål snarest

 

God sommer!

 

 

[Tante_Esel]

JA! NÅ ER DET VÅR TUR! JEG HAR IHVERTFALL STORE PLANER OM Å BLI GRAVID NÅ INNEN JULAFTEN 2011!! DET ER MIN PLAN... REGNER MED DU ER MED PÅ DEN ;

LYKKE TIL OG GOD SOMMER!

[Svarteper-prøver og prøver...]

Hei Adine,

 

klart jeg er med på den

 

Masse lykke til, og god sommer!

[Ønskergjernesnart]

Om 14 dager har vi prøvd i 4 år... Så må si vi slitere snart må komme oss videre og bli gravide snart

Lykke til videre dere tøffe og tålmodige damer Vi skal greie det til slutt

 

[Vårbarnet med to små]

Jeg har også store planer om å være gravid innen julaften 2011!!!!!

Eller, med min historie som vil jeg heller rette litt på den og si; Jeg skal være gravid med en spire som klamrer seg fast i 9 måneder innen julaften 2011!!!!!!!!!!!

 

Vi har vært prøvere i to år nå.

Jeg kan ikke akkurat kalle meg tøff og tålmodig lenger. Dette sliter ekstremt på psyken min....

 

Men jenter; vi skal klare det!!

[Svarteper-prøver og prøver...]

Kjære alle tålmodige jenter,

 

måtte dette bli en fruktbar høst for oss alle!

 

I følge min CB fertilitetsmonitor har jeg eggløsning i disse dager, men har ingen forhåpninger likevel... Det sluttet jeg med for lenge siden!

 

Hvordan påvirker barnløsheten forholdet deres? Vi har veldig tunge stunder pga dette innimellom, men vi er fast bestemt på å holde sammen, uansett hva fremtiden måtte bringe. Det er godt å tenke på!

 

Jeg heier på dere!

 

Klem fra

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

hei : )

vi har prøvd i 1 år og 2 mnd, og ja, det sliter ofte på forholdet. vi skal holde sammen uansett, vi har vært gjennom andre store kriser, så vi er bestemt på at vi skal klare dette også. han har fridd og vi skal gifte oss etterhvert : ) men det med å prøve og prøve tærer på alikevel, om man vil eller ikke. jeg bruker å bli en lett-gråter den dagen mensen kommer. dette er noe han no med tiden har skjønt at ikke er lett hver gang den kommer, så der er han meget flink til å trøste for tiden : ) men jeg sliter også med at det er tungt når folk rundt oss som er gravid snakker om ting. forloveden min har et barn fra før, så han snakker lett med folk om graviditet og barn, mens jeg blir trist av å være rundt folk som snakker om det. ikke fordi jeg vil det, eller syns det er snilt, men kan ikke noe for det. det er tungt når man prøver og ikke noe skjer, og man lurer på om man i det hele tatt kan få. men dette skjønner desverre ikke forloveden, han blir bare irritert.

[Vårbarnet med to små]

Barnløsheten, jeg vil ikke si den tærer på forholdet, men det er vanskelig.

Vi skal komme oss gjennom det.

Jeg møter ikke den forståelsen som jeg gjerne ville fått hos mannen, men jeg visste vel det før vi giftet oss også. For han er ingen "kjærlig" person sånn sett. Han mener at alt som har vært - det skal bare glemmes sånn så man kan gå videre. Men, for meg er ikke det så lett. Etter tre aborter så klarer jeg ikke slå fra meg tanken på hva som kunne ha vært, hva vi kunne ha hatt, osv.

Jeg er et ekstremt følelsesmenneske, og har til tider veldig dårlige nerver. Men innimellom kommer det noe fra mannen min som gjør at jeg bare blir om mulig enda mer glad i han.

Sist jeg fikk TR hadde han gått å lagt seg da jeg kom, han visste jeg hadde fått mensen - og han visste jeg var lei meg. Han sa ingenting da jeg kom, han bare strøk meg over ryggen og holdt meg i hånda. Det var akkurat det jeg trengte i da.

I går hadde jeg en kjempedårlig dag igjen, hvor alt virket svart og da sa han at han var glad i meg (det er ikke noe han sier for ofte...) Jeg holdt på å begynne å gråte - bare å få høre at han er glad i meg på en dag som i går betyr mye.

 

Klem fra

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

hørtes ut som min kjære i 2 sek det der ; ) alt glemmes innen 5 minutter hos han av ting som skjer, vonde ting og krangling og alt sånn. jeg er ikke skapt sånn, som de fleste andre kvinnfolk også. vi er ikke slik at vi glemmer ting som skjer.

 

men de små tingene de gjør er ofte det som teller mest : ) sånn som din gjorde : )