Barnevern/handicappet mor

[Anonym bruker]

Vi er i en skikkelig "dum" situasjon, siden mannen min har kranglet med en av damene nede på familiesenteret. (vi var i kontakt med dem fordi jeg er handicappet, ikke veldig, men trenger av og til litt hjelp, og selv om vi har god råd til vaskehjelp ol er det greit å sjekke ut hvilke muligheter man har). Krangelen oppstod da sjefen på familiesenteret forsøkte å bestemme hvordan vi skulle legge opp løpet med barnehage/sfo/skole, og nærmest skjelte ut mannen min da han ikke var enig i hennes vurderinger. (vi vil at hentetiden skal være fleksibel, slik at jeg kan hente dem på gode dager, hun vil at jeg skal ha barnefri hele dagen, alltid, og mannen min blir "noe irritert" når noen forsøker å fortelle ham hva han/vi skal gjøre, og hun har vel strengt tatt ingenting med dette å gjøre).

Uansett, konsekvensen av krangelen er at familiesenteret har sendt en bekymringsmelding til barnevernet fordi vi "snur ryggen til hjelpeapparatet". Dette er jo bare dumt, og vi har en bred omgangskrets som støtter oss, barnehage/skole ol har bare gode ting å si om barna osv. Mannen min bare ler av det hele og har engasjert advokat, som virker dyktig, for å ta saken slik at dette ikke sliter på meg og oss, men jeg har egentlig litt lyst til å ordne opp selv, evt klage på behandlingen vi har blitt utsatt for. Noen som vet hvordan man bør ta tak i dette, har noen tips?

[Gjest ->>-]

Det vil antagelig opprettes en undersøkelse. Barnevernet vil da kontakte dere for å høre hva dere tenker om det bekymringen går ut på. Sannsynligvis vil det være aktuelt å innhente informasjon fra kilder som eventuelt kan si noe om deres "forhold til hjelpeapparatet," behov for hjelp og hvordan barna har det. Typisk lege, skole og barnehage. Saksbehandlerne vil antagelig ønske å snakke med barna og komme hjem til dere på besøk.

 

Det har neppe noe voldsomt for seg å klage på det at lederen ved et familiesenter melder til barnevernet, siden de fleste offentlig ansatte har anledning (og plikt) til å gjøre det om de blir alvorlig bekymret. Det dere kan klage på er eventuelt hennes fremtreden overfor dere.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, altså, advokaten vår kaller det for "trakassering", og skal ta seg av hele barnevernssaken (han har spesialisert seg på barnevernssaker), så der kommer vi bare til å høre på hans råd.

Jeg føler bare at det er utrolig at en kommunalt ansatt kan stelle istand så mye kvalme (det er litt guffent da, synes jeg, med bekymringsmelding og greier, og det er flere løgner i brevet hun sendte barnevernet og oss) bare pga en dum krangel, uten at det får konsekvenser for henne...

HI

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har vært i samme situasjon, vet hvordan det føles når offentlig "tjenesteman" skriver usannheter og unøyaktigheter til bv.

 

Jeg var så "heldig" at jeg allerede hadde kontakt med bv, da jeg var/er syk og hadde/har omsorgen alene uten samvær/"avlastning". (Bv betalte bhg og skyss pga min økonomi.) Derfor kjennt jo bv-damen meg godt, og det eneste som ahr kommet ut av alt dette surret i noen år er at jeg ahr en fin attest fra bv på at jeg er en god mor.

 

Kontakten med bv er nå avsluttet på mitt initiativ, da bhg etc ikke ser på hverken deg eller barna dine som likeverdige/normale mennesker. Det mååå være noe galt, la oss lete med lys og lupe.

 

I mitt tilfelle var det en NAV-dame som sendte medling, fordi hun "syntes jeg skulle ha litt mere hjelp i hjemmet". MEldingen kom da jeg sa ifra at jeg måtte proiritere energi til barna foran energi til legetimer/undersøkelser AV OG TIL, ikke alltid, men av og til. Det var midtvinters, 20 minus ute og jeg har leddproblemer, bla.!!!

 

Jeg prøvde å forgjeves å få mere praktisk hjelp hjemme, og nav var en av instansene jeg ble anbefalt å kontakte i den forbindelse. Det var forøvrig bortkastet tid og krefter.

Slike hjelpeinstanser er veeeldig glad i faste tidspunkter for alt, rammer og planer osv, så jeg kan levende se for meg hvordan mannen din ble møtt.

 

En slik dame vill aldri innrømme feil, og det beste er nok å komme seg så smidig igjennom dette som mulig. Nå har du nok mere å kjempe med, mann, kanskje mere penger, andre familiemedlemmer/venner som kan bidra/orke å kjempe.

 

Mitt beste råd fremover er å bruke ordet avlastning så mye du kan. Du har så myyye avlastning du bare kan ønske! Dette må man understreke til ALLE, helsestasjon, leger, sykepleiere, nav, tjenestekontoret, harnehagen, skolen, sfo, postmannen, dama i kassa på rimi. ALT ER BARE BRA!!!

 

Huff...

 

Jeg har ikke hatt tid/ork til å ta fatt på damen på nav, men jeg har ikke helt sluppet tanken, selv om det ahr gått litt tid.

Det gjør noe med deg når det blir skrevet løgner om deg til bv, som blir liggende i arkivet, og kan leses av senere bv-damer hvis noen skulle føle at du ikke har nok avlastning ell.

 

Klem!!

 

ps. Beklager alle trykkleifene, gjør flere ting på en gang her.. :-)

[Anonym bruker]

Ahh, mange takk for ett verdifullt innlegg. Mye der som traff meg :-)

Klem!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Dere vil altså ha hjelp av det offentlige, men når det offentlige da stiller krav til dere så begynner de re å krangle? selvfølgelig vil familiesenteret ha føringer på hvordan ting organiseres dersom de skal inn med hjelpetiltak eller økonomiske virkemidler...." hun har vel strengt tatt ingenting med dette å gjøre". Så klart hun har noe med det å gjøre når dere kommer med forespørsel om hjelp!

 

Og hvorfor i allverden engasjere advokat før det i det hele tatt er noen sak??

 

Mitt beste tips: Gå i dialig med barnevernet dersom de kontakter dere! Å la en advokat føre saken i førsteomgang er sjelden noen god start!

[Anonym bruker]

Vil snarere si at hun har faket en alvorlig bekymring. Men det spørs om dere kan få noen til å tro på det. Dere har vel skriftlig bevis på at dere tok kontakt med familiesenteret selv. Det var ikke slik at dere ble sendt dit av noen andre, altså burde dere ha litt selvbestemmelsesrett siden dere gikk dit frivillig.

 

Hvordan kan en hjelper fra det offentlige være fleksibel i forhold til henting i barnehagen? Skal vedkommende få en telefon i siste liten om at du orker å hente barna i dag likevel?

 

I forhold til klaging:

Hvis det er en helsearbeider kan det klages til helsetilsynet, men når det gjelder arbeidere på familiesentre må det være et annet sted man kan klage.

Jeg ville dog ikke giddet.

 

Jeg ville gjort motstand mot at mine barn skulle utredes av barnepsykologer. Det er ikke utenkelig at Bv vil vedta det, siden de titt og ofte vil "komme til bunns i saken". Sørg for å ikke være hjemme når Bv kommer med sine psykologer for å utrede "mann og mus".

 

Dere kan ikke forvente å komme renvasket ut av saken, det beste dere kan forvente er at Bv lar dere være i fred til slutt.

For å oppnå det bør dere si nei til alt de foreslår, enten det er miljøarbeider i hjemmet, sakkyndig psykolog, Marte Meo, samarbeidsmøter eller tiltaksplan.

 

Husk at en bekymringsmelding som kommer fra en ansatt på familiesenteret trolig vil bli tatt mer alvorlig enn en som kommer fra en tilfeldig nabo. Så dere får vurdere behovet for å klage på bekymringsmeldingen, ...kan det kanskje være et brudd på taushetsplikten? Samtidig har familien en "akilleshæl" siden mor er handikappet.

 

Det er ikke bra å samarbeide med Bv og si ja til alt, så dere kan like gjerne ha advokat fra starten. Men du bør prøve og legge en demper på mannen din slik at han ikke blir rasende på de Bv-ansatte. Det er god grunn til å bli sint på dem når de maser og maser om å signere på ditt og datt. Men de kan bli enda verre hvis foreldrene er rasende.

 

Derfor er det bedre at advokaten forteller dem at dere avslår hjelpetiltak, enn at en forelder med kort lunte gjør det.

[Anonym bruker]

Du misforstår: Vi har ikke bedt om hjelp fra en offentlig ansatt for å hente barn i barnehage/sfo/skole. Den offentlig ansatte reagerte med kraftig kritikk på vårt "opplegg", hvor jeg henter når jeg orker, og mannen min ellers, og synes det var en svært lite tilfredstillende løsning.Mannen min har i stor grad lagt karriere på "hylla" pga livssituasjonen og har (altfor) kort lunte når noen kritiserer de rutinene vi har innarbeidet etter mange år med diagnosen (og i samarbeid med psykolog).

Men innlegget ditt er ett veldig velkomment, en intelligent og god refleksjon over vår situasjon. Mange takk.

 

[Anonym bruker]

Hva var det dere ønsket hjelp til da? Huskvask?

[Anonym bruker]

Javel, da misforstod jeg hjelpebehovet. Da var det en ren herskesyke av damen å blande seg inn i deres organisering av dagene. Kanskje kunne mannen din bare ha forholdt seg taus, siden hun neppe ville fått vite om dere fulgte hennes anbefalinger. Men gjort er gjort.

 

Det var trolig en hjemmehjelp dere var ute etter fra familiesenteret? Det kan ikke akkurat kalles en situasjon der det står om liv og død, slik som det bør være hvis det skal kalles en alvorlig bekymring.

[Anonym bruker]

Og ja, det var hjemmehjelp vi var ute etter (det er vanskelig å få hjemmehjelp på annen måte der vi bor), det hadde hjulpet veldig for min manns "frihet" (og karrieremuligheter) om vi kunne hatt en hjemmehjelp enkelte dager, I etterpåklokskapen tegn burde vi undersøkt andre muligheter først, men en sosionom anbefalte familiesenteret...

Mulig vi også rett og slett bare flytter litt mer sentralt for lettere å kunne finne private ordninger, ikke at det hjelper oss med denne saken, altså, men gjort er gjort.

Kjempesnilt med alle de gode tilbakemeldingene.

 

 

[Anonym bruker]

Hjemmehjelp innvilges av kommunen etter lov om sosiale tjenester. Dette kan du søke om dersom dere er ute av stand til å vaske hus og klær. Normalt sett kan det innvilges opptil 2 timer hver 14. dag. Hvilken timepris dere må betale avhenger ofte av husstandens inntekt (og varierer sikkert fra kommune til kommune også.)

 

Nå vet ikke jeg ha dette familiesenteret er for noe (kommunal enhet?)

Men regner med at det er et sted for familier som trenger en eller annen form for bistand. Hvis dere har uttrykt at du/dere har vanskeligheter med rengjøring i huset, så er det vel ikke unaturlig at saksbehandler kommer men innspill på organiseringen av hverdagen deres. For det kan jo tenkes at dersom dere omorganiserer hverdagen litt, så ville dere ikke trenge hjemmehjelp?

 

Hjemmehjelp kan dessverre ikke innvilges for at mannen din skal få større karrieremuligheter!

[Anonym bruker]

Hva skal dere via dem når du skriver at dere har råd til rengjøringshjelp ?

 

Gå via privaten da vel, det er mye enklere, heng opp en lapp rundt om!

[Anonym bruker]

Hvis dere har kopi av et brev til familiesenteret hvor dere ber om hjemmehjelp/vaskehjelp, tror jeg dere kan grille denne dama som sendte bekymringsmelding ganske lett. Eller hvis dere har annen dokumentasjon på at dere kun trengte hjelp til vasking.

 

Men ta også med i beregningen at denne dama har løyet før, og at hun kan lyve på dere flere hjelpebehov.

Eller hun kan påstå at hun følte seg truet av mannen din, og påstå at han virket ute av balanse. Men det er vel ikke særlig troverdig når hun ikke nevnte det i bekymringsmeldingen sin.

[Anonym bruker]

Hei!

 

19.25 igjen. :-)

 

Det har flere ganger her blitt poengtert nettopp det som ble så absurd i mitt tillfelle også; det skal være en ALVORLIG bekymring for barna for at man skal melde til bv.

 

Det å påstå at det er grunn til alvorlig bekymring for deres barn fordi mannen vil velge selv om han henter eller ikke, det er jo bare tull.

 

I mitt tillfelle erkjente faktisk nav-damen overfor meg telefonen at hun ikke hadde noen grunn for å tro at jeg ikke tok meg godt av barna mine. Hun hadde aldri møtt meg eller barna, eller vært hjemme hos meg. Hun ville bare "at jeg skulle ha litt mere hjelp i hjemmet".

Jeg hadde nettopp sjekket opp dette, og visste at det er feil saksvei. Hjelpebehov pga min helse skal ikke gå gjennom bv, de har ingenting med det å gjøre, var den meget klare beskjeden jeg fikk.

Nav-damen ville ikke høre på dette og "måtte" likevel sende bekymringsmelding, på tross av at jeg tydelig forklarte henne dette.

 

Jeg må innrømme at jeg etter disse årene har et *noe* anstrengt forhold til ordet "bekymring".

 

Når det gjelder hjemmehjelp, så fikk jeg det i den perioden jeg var som verst.Det gikk gjennom tjenestekontoret i kummunen, og de trengte en legeattest for å i det hele tatt vurderer mine behov. Det var også mye press om ikke noen av mine slektninger eller venner(!) kunne komme og vaske for meg.

 

Det er også MEGET begrenset hva hjemmehjelpen får lov til å gjøre. Og det er vanskelig å få hjelp oftere enn hver 3. uke. Da vasker de gulvene og noe av det på badet, litt avhengig av hva du får vedtak om. De har absolutt ikke lov til å bære inn litt ved, ta med søpla når de går, koste snø av trappa, ell. Stakkars de eldre som ikke har noen utsikt til å bli bedre og kunne ordne ting selv noen gang igjen.

 

Jeg misstenker at de vil synes at det kan mannen din ta seg av. Ikke for å være negativ, bare at jeg har gått alle rundene, og jeg var alene med to små barn, og møtte nei overalt.

 

Hvis mannen kan satse litt mere på karrieren, betyr vel kanskje det litt mere penger, som da kan gå til å lønne en som kan vaske, bære ved, skuffe litt snø av trappa, klippe gresset, ta ut søpla osv. Det er jo det du trenger; noen som kan hjelpe til litt noen timer noen dager i uka.

 

Man blir veldig urolig og engstelig av å skulle møte bv med en bekymringsmelding, men om et år er alt dette over og dere er videre i livet. Bare litt vanskelig å tenke slik akkurat nå...

 

[Anonym bruker]

Ja, etterpåklokskap er en fin ting. Vi skulle avgjort ha gjort ting annerledes, men vi spurte en sosionom, ble anbefalt familiesenteret og der står saken.

 

Personlig synes jeg bare det er helt urimelig at selv om mannen var så dum at han giftet seg med noen som senere ble invalid, så fortjener han litt bedre enn å drive hele husholdningen alene.

Det var bare tanken på at en hjemmehjelp kunne avhjulpet oss slik at jeg slipper å føle meg som en dritt og en byrde når jeg ikke kan, eller orker, gjøre min del av jobben, og slik at han kunne tatt på seg litt flere arbeidsoppgaver i jobben han elsker, som drev oss.

Men det var alt jeg hadde på hjertet, takk til dere alle.

[Anonym bruker]

Sosionomer er av samme ulla som NAV og Barnevernet. Til deg som skrev at du har fått et spesielt forhold til ordet "bekymring", jeg er så enig. Ordet "tiltak" klinger heller ikke godt i mine ører lengre!

[Anonym bruker]

Bruk advokaten flittig.

 

OG for all del ikke skriv under på noe uten en skikkelig gjennom gang av papirene i samarbeid med advokaten deres.

 

I tillegg hvis barnevernet plutselig dukker opp, be om legitimasjon og dokument på at de har rett til å dukke opp uanmeldt. Første møte skal du kalles inn på.

 

Du har rett på å se alle dokumentene som ang. din familie, til og med bekymringmeldingen har du rett på å se. Be om alle dokumentene som ligger hos barnevernet og familiesenteret om dere, og gi dem til advokaten deres.

 

Hun på familiesenteret virker som hun er ute etter noe, så ikke la dere lure til noe. Ha gjerne med dere advokaten på møter ol. og er dere sikker i deres sak så har dere ikke noe å frykte

[Anonym bruker]

Hvorfor er det urimelig at mannen må vaske huset??

Det finnes da mange mennesker her i landet som ikke orker så mye husvask - uansett om det er pga sykdom, arbeid, barn osv.

 

mannen din er fullt oppegående, så hvorfor skal ikke han kunne vaske huset? Hvis han ikke ønsker å bruke tid og krefter på det, så kan dere jo leie inn ene vaskehjelp. Finnes flust av rengjøringsbyråer her i landet som tar på seg den type oppdrag!

 

Alternativer er jo at dere flytter til en mer lettstelt husstand!