Å blir sprø av faren min og hans pengeproblemer!! faen..

[Anonym bruker]

Ja, hva skal jeg si? Mine foreldre er gift, og nå syns jeg så synd på min kjære mor som faktisk har en sånn kar Det har bestandig vært økonomiske problemer med han. Firmaer som har gått konkurs etc. Nå har han virkelig problemer! Han har blitt begjært personlig konkurs, det var noen som leverte noen papirer på døren for en liten stund siden til dem. Mamma var ikke klar over at ståa var sånn Han har ikke noen mulighet til å betale det han skylder kreditorene, så nå vil de ta huset. Huset som er barndomshjemmet til pappa. Avdragene på huset er han asjur med, det er visst andre ting. Han nekter å prate om det, klikker mentalt når vi nevner noe om det.Han skal i rettsmøte den 7ende nå.. Han sliter psykisk og de 2 siste årene har vært harde mot han. Jeg vet ikke hvor mye han skylder, vi kan ihvertfall ikke hjelpe han da jeg er student og vi har bare akkurat nok til oss selv. GUD så flaut! Jeg er sint, lei meg og flau.. Han er for stolt til å be om hjelp fra andre slektninger og.. så nå står stakkars mamma og prøver å få en oversikt over hva hun har,og hva hun skal ta med seg. Hun sier at går dette til helvete (som det er en stor sannsynlighet for at det gjør) så tar hun med seg det som er sitt og flytter fra han. Hun er lei..og det skjønner jeg godt Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

Jeg synes de er tøffe, de som tør å starte egne firma. Men når man går konken gang på gang viser han jo at han ikke er kapitabel til å drive selv. Moren din skulle ha sett det for lenge siden, så det blir litt feil at hun legger all skyld på ham. (selv om det er 100% hans firma)

For at en bedrift går konk har man opparbeidet seg masse gjeld, og den kommer ikke på 14 dager.. Her skulle foreldrene dine hatt samtaler om økonomi daglig med hans bakgrunn.

Noen bedrifter legges ned..de innser at de kommer til å bare sitte med gjeld hvis de ikke stopper. Dette har ikke faren din innsett og må slite i mange år for det!

[Anonym bruker]

Kapitabel? Hahaha, den var ny!

 

Mente du "kapabel"?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke stort du kan gjøre annet enn å støtte foreldrene dine, lytte, prate osv. Finn ihvertfall ikke på å ta opp noe lån for å "hjelpe" han ut av uføret, for om han er såpass lite tilregnelig økonomisk som du skisserer, så vil du aldri få de tilbake.

 

Andre slektninger bør vel strengt tatt heller ikke gå inn og redde faren din, han trenger kanskje denne smellen for å lære? Om huset er viktig innen familien, så kan jo eventuelt slektninger kjøpe det på tvangsauksjonen.

[Anonym bruker]

For en idiot du har til far! Synes du skal fortelle han at han får ta hodet opp av sanden, bite i det sure eplet og skaffe hjelp, ellers vil du råde din mor til å forlate ham.

[Anonym bruker]

Uff, fikk litt vondt av faren din, jeg.. Livet ble nok ikke helt som han hadde tenkt. Du skal iallefall ikke skjemmes av dette, det er ikke dine feilvurderinger eller ditt økonomisk rot; altså ingenting du skal foreta deg for å rydde opp i det.

Ikke hold din mor helt uten ansvar heller, hun må jo følge med i familiens økonomi! Dette må dine foreldre ordne opp i sammen, din mor bør ikke bare rømme; jeg ser henne absolutt som medansvarlig.

 

Støtt så godt du kan, ikke legg bekymringer på deg, det er de eneste rådene jeg kan gi.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Hadde jeg som utenforstående vurdert situasjonen, så hadde jeg lagt skyld på min mor og. De har ikke drevet firma sammen, mamma har aldri hatt noe med de å gjøre. Pappa er 60, og har alltid drevet for seg selv (i de seneste årene) og har da vært for stolt til å jobbe under noen da det siste firmaet hans gikk konk. Pappa har et forferdelig temperament, noe som har gjort mamma sliten og oppgitt. Eneste grunnen til at hun ikke har gått før, er fordi hun tror at hun ikke har råd til å klare seg selv på den lønnen hun har nå (jobber som ufaglært i barnehage med lang ansinitet), og fordi etter 30 år så sitter hun da igjen med 0,-. Hun sier hun har slitt ræva av seg ( huset, hagene og min far), og nekter å se på at han skal sitte igjen med alt. Det går ikke ann å si noe til faren min, han vet best selv. Mamma har tatt opp lån for å hjelpe han i forskjellige situasjoner. Min mor er uskyldig oppi alt dette her, hun har betalt alle regningene som hun skulle, han har ikke nevnt noe om dette til hun før de kom med papirene på døra!

 

Jeg er flau, rett og slett og syns synd på barna mine og på en måte. de er vandt med å besøke bestemor og bestefar, være ute i hagen ( vi har ikke hage,g ingen andre nære slektninger her). Jeg ser for meg at mamma havner ute i slummen i en kommunal leilighet. Faren min kommer til å klikke mentalt, så langt nede at han kommer til å begå selvmord og da er han såpass utilregnelig at han kan finne på å drepe mamma og. Han har forsøkt dette før og :'( Vi er 4 søsken, men han har havnet i klammeri med de to eldste. Og jeg får ikke lov til å fortelle dem noe som helst angående dette med huset. Kjenner jeg blir kvalm her jeg sitter

[Anonym bruker]

Fy for en pappa..