er 3 åringer i stand til å dikte opp ting og bli redd for de??

[Anonym bruker]

jeg våknet i dag til at gutten vår skrek og kom løpende inn til oss og gråt. vi skjønte ingenting. jente vår gråt også. gutten vår sier det sto en mann utenfor vinduet. problemet er bare at vi sover alle i 2 etasje. han var virkelig redd og klarte ikke gi seg på dette. holdt på lenge med dette. enda prater han om det. er flere timer siden nå.

 

jeg var ute og så rundt hele huset siden han var så redd. jeg så ingen. vi bor alene her,, ingen naboer.. så får ikke hvert det heller. han satt og lekte stille på rommet sitt da han skal ha sett en mann.

 

han pekte ut av vindu å sa det var en mann.

[Anonym bruker]

Sannsynligvis ingen mann, dettekan en treåring fint lure seg selv med.

[Anonym bruker]

Kan han ha drømt? Jenta mi hadde mareritt for første gang i den alderen, og hun også snakket om det i lange tider etterpå.

[Anonym bruker]

Var nok en drøm, dagdrøm eller fantasi. Er helt vanlig at 3 åringer har det.

[Anonym bruker]

tror ikke det er mareritt det har han hatt før. og han blir ikke sånn. han lekte på rommet å sier han har sett en mann. jeg aner ikke.

[Anonym bruker]

Ja! Han kan ha drømt det! Jeg våkner selv noen ganger i full panikk fordi det er en edderkopp i rommet... Så er det bare en drøm!

 

Det vet jeg ikke før samboeren min sier at jeg drømmer...

[Anonym bruker]

Kan ha vært et spøkelse/gjenferd. De sier at barn i den alderen "ser" mer enn oss voksne, og at de godt kan bli skremt av det.

 

Sier ikke at du skal tro på meg bare for det, men hvis jeg var deg ville jeg sjekket om det finnes noen rykter om spøkelser i huset.

 

Og så ville jeg snakket mer med sønnen min (hvis han ikke har glemt hele episoden, da) og få mer detaljer rundt denne mannen. Ikke minst for at han skal få snakke av seg angsten og normalisere.

 

Jeg hadde selv en uhyggelig opplevelse i fireårsalderen som alle voksne bare lo av. Det satte dype spor i meg, og det hadde vært lurt hvis jeg kjente at noen trodde på meg den gangen.

[Anonym bruker]

Ja det mener jeg at de er. Husk at barn ser mye mye mer enn oss og han kan ha sett noe.

[Anonym bruker]

Tre-åringen vår hadde en skummel mann som var på besøk hos oss av og til. For det meste var han ute og han satt gjerne på verandaen. Etterhvert pekte hun ut huset hvor han bodde, men så sakte men sikkert ble han snillere og snillere og var ikke så farlig lenger, så forsvant han helt.

 

Om det var fantasi, drøm eller virkelighet aner jeg ikke, men jeg vet i alle fall at det absolutt ikke er uvanlig at barn har et eller annet forhold til usynlige personer.

[Anonym bruker]

Herregud, så mange alternative folk det er her for tia.

Noen står bak dem i barnetommet. Ungen skal gi bamsen til noen som ikke er der og nå dette.

 

Skjerp dere! Eller deg, for du er vel samme person.

 

Klart en treåring har fantasi, og kan drømme livaktig.

[Anonym bruker]

Jeg er EN av de to fryktelig alternative over her, så vi er nok minst to.

 

Jeg er ikke slik som ser spøkelser overalt, men på grunn av egne opplevelser i barndommen, så innser jeg at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om.

 

Selvfølgelig kan det være bare fantasi, men det er uansett nødvendig å forholde seg til det på en seriøs måte for å unngå at barnet får traumer senere.

 

Spiller det nå egentlig noen rolle om det er etspøkelse eller om det er ren fantasi?