Hjelp...

[lykke8:)]

jeg er gravid igjen. Vi har 7 barn fra før og dette blir min 6. Er 6+2 i dag. Er glad men litt redd også. For alle reaksjonene fra kjente og ukjente men fremfor alt fra barna. Jeg er 45.

Alle var superglade da lillesøster ble født for 3 år siden men de har sagt de ikke ønsker seg ikke flere små. Og jeg er så forferdelig kvalm og gruer meg for å dra på ferie. Sitter på nattevakt, akkurat det var ingen god ide merker jeg. Greier nesten ikke å få i meg drikke.

Uff nå klager jeg veldig. Gleder meg også og redd for at det skal gå galt. Masse motstridenede følelser med andre ord.

[Anonym bruker]

Tenk på at det finnes noen av oss som er supermisunnelig på deg. Jeg skulle gitt mye for å være i din situasjon, faktisk.

 

Klem, og håper du blir mer positiv snart!!

 

PS: det betyr ikke at jeg ikke forstår hvorfor du depper.....

[mamma til 5 , fødeklar :)]

gratulerer så mye Jeg venter også nr 6 og klart ikke alle føler glede ved at andre vil ha mange barn. Storsøsknene her var ikke så positive med engang, men de syntes det er greit nå Jeg syntes også det er litt kjedelig å fortelle at dette er nr 6 , folk får jo hakkaslepp... Men det er vårt valg og jeg gleder meg kjempe masse. Har 5 jenter og vet ikke hva lille i magen er. Har termin 8.11 og er ca 23 uker på vei. Masse lykke til deg, og håper alt går bra for deg

[lykke8:)]

Jeg mener ikke å være utakknemlig ,det er et under å få oppleve dette. Vi har to barn som er syke og ett av dem vil ikke leve veldig lenge. Det er mange utfordringer i hverdagen og mange vanskelige spørsmål som dukker opp mtp vår alder og hva hvis barnet i magen ikke er friskt. Det er ekstra emosjonelt med mange hormoner i kroppen og kvalme som herjer. Men vi er begge takknemlige og ønsker at alt skal gå bra nå som det er en liten spire der inne.

Ønsker alle dere som prøver veldig lykke til og håper det lykkes for alle som ønsker