Hvordan er man etter en kirurgisk abort? (form, smerter)

[Anonym bruker]

Har fått påvist MA, og skal ha utskrapning i morgen, møter kl 07.00 (gjesp!). Er 11+2 da, men embryoet ser ut til å ha død ved ca 9+4.

 

Hvordan er man etter en slik abort? Kan jeg være i "full vigør" i morgen ettermiddag? Regne med sterke smerter? Får jeg evt med meg smertestillende? Mye blødninger? Eller er jeg i fin form så snart narkosen har sluppet taket?

 

Setter pris på det om noen kan skrive noen ord om sin erfaring, eller annen kunnskap.

[Anonym bruker]

Jeg var i fin form etterpå. Litt trøtt, men ikke noe mer. Var på jobb igjen dagen etter.

 

Men: Det er nok veldig forskjellig hvordan man opplever dette og hvor vondt man har det etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vaert gjennom dette selv men en kjenning av meg fikk et nervoest sammenbrudd.Noen takler det fysisk bra, andre takler det mentalt eller begge deler.Uansett LYKKE TIL.

[Anonym bruker]

Vet bare om narkose delen, noen blir møkkdårlig mens andre er i go form. Den er variabel fra hvordan hver enkel reagerer på den

[Anonym bruker]

Var på jobb dagen etter som vanlig, og blødde vel ikke særlig mye.. Husker ikke hvor lenge blødningene varte men det ivertfall ikke lenge...

[Anonym bruker]

Jeg tok en kirurgisk abort i uke 12+0 for halvannet år siden. Det var ikke noe særlig vondt i etterkant, hadde omtrent ingen blødninger. Ikke behov for smertelindrende. Jeg var ganske lei meg på sykehuset og en stund etterpå, men det skyldtes jo årsaken til at vi måtte avslutte svangerskapet. Var nok ikke i full vigør samme dag nei, men få dager etterpå.

[Anonym bruker]

er nok veldig forskjellig, men for de aller fleste går det helt fint. Jeg hadde det etter MA for noen måneder siden; jeg hadde det helt fint under (sov!) og etter inngrepet, var lettet for at det hele var overstått så smertefritt! På kvelden, etter at jeg var kommet hjem, tiltok smertene kraftig, og blødningen likeså. Heldigvis gikk det over før jeg rakk å dra tilbake på sykehuset; tror rett og slett at det samlet seg opp mye blod i livmoren og at dette var svært smertefullt. Dagen etter var bedre, men jeg var ikke tipp topp sånn fysisk sett før etter et par-tre dager. Det mentale var absolutt det verste, fordi jeg var så lei for å ha mistet. Men alt går seg til med tiden!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Får se hvordan det går i morgen da, og de påfølgende dagene.

 

Noe nervøst sammenbrudd blir det nok ikke (jmf deg over her). Vi har visst det gikk dårlig en tid, og er bare glade vi får det gjort unna slik at vi kan starte på nytt med prøvinga. Er jo som oftest en grunn for at det går slik.