Gå til innhold

Kaste henne ut eller ikke??????


Anbefalte innlegg

Les innleggene dine en gang til så ser du dette:

Jeg, jeg , jeg, jeg, meg, meg, meg, meg...

 

Det som er utrolig er at du skriver ikke fordi det er synd på gutten (for det er det, ikke kom å si at den gutten er lykkelig), men fordi det er bare synd på deg.

 

Hadde til å begynne med litt medlidenhet, men det forsvant nedover i tråden. Du skal gi blanke faen i om det blir drama, om familien blir sur på deg osv. Det du skal tenke på er at gutten får det bedre og stabilitet i livet.

 

Hun ringte drita full klokken 06, og du nektet å ta inn gutten. Utrolig.

Vrir det seg ikke inni deg når du tenker på at han er sammen hjemme med din ødeleggende søster?? I så fall er du like udugelig som medmenneske som henne.

 

Skjerp deg, plukk om medfølesen din og ring inn anonymt til barnevernet imorgen!

Fortsetter under...

Du gir jo egentlig like mye faen som dine søsken, bortsett fra de gangene du ikke orker avvise søstera di. At du selv ikke tenker at nevøen din blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt og slår deg til ro med at "han ser blid og glad ut", får meg til å lure litt på om du egentlig forstår så mye av hva ett barn på 3,5 trenger? Bare det å bli sendt rundt til ulike barnevakter hele tiden, er med på å gjøre han forstyrret i sin utvikling. Ja, dette er slitsomt for deg, men har du forsøkt å tenke deg at det var din treåring som hadde det sånn? Så send en anonym melding da! Eller ring barnevernvakt/politi når du vet hun er full sammen med barnet. Send anonymt brev til barnehagen. Gjør noe! Barnehager bruker lang tid på å bli bekymret. Spesielt hvis søstera di er flink til å prate og få folk over på sin side. Vær litt oppfinnsom, og let i hjertet ditt for denne ungen.

Søstern din eller ikke, jeg ville ha kontaktet barneværnet. Det er jo tydelig at sønnen ikke engang er av hennes topp 10 prioritetinger. Noen burde gripe inn. Jeg finner det også bekymringsverdig at du sendte guttn hjem til sin fulle mor, enda du hviste at hun var full.... Jeg tenker på det du skriver i dette avsnittet:

2 dager etter ringte hun meg kl. 6 på morningen full og sier at sønnen hennes savner min og at han vil til oss. Jeg ba henne komme når det passer besøk for meg og at jeg sav nå. 5 min etter ringer det hos meg, en venn av henne står med sønnen hennes og ber meg ta han imot. Jeg ba han pent ta han tilbake til moren sin. Samme kveld slettet hun meg som venn på facebook, jeg måtte bare le.

 

 

Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)

Hvis du leser dine egne svar nedover her, så tror jeg du skjønner hva du må gjøre. Du skriver at det ikke er tegn på mishandling, men hva legger du i "mishandling"? Blåmerker? Sår?

 

Det finnes flere former for mishandling, bl.a verbal, fysisk og psykisk. Tror du ikke gutten blir utsatt for minst en av disse? Hva tror du kommer til å skje med nevøen din når han kommer i tenårene om dette er livet han er vant til? Han kommer nok enten til å utagere, eller bli en usikker og innesluttet ung mann. Uansett hva som skjer med han, tro ikke for ET sekund at denne oppførselen til søstra di ikke er destruktiv for et barn! Ønsker du dette for din nevø bare fordi du ikke orker å ta kampen med den dysfunksjonelle familien din?

 

Kjære HI, du kan ikke la dette fortsette en dag til!! Send meg gjerne PM med din søsters navn og kommunen dere bor i så skal jeg ta det videre derfra!

kan ingen sende denne tråden til vg eller dagbladet eller noe. Dette må jo tas tak i. Noen bør jo hjelpe gutten hvis ikke HI gjør det. Kanskje politiet kan spore opp hvem hun er?

 

Jeg skriver fra mobil og får ikke kopiert linker. Vær så snill noen!!

Dette høres ikke bra ut for noen av dere. Hvis du vil ha hjelp med å ta kontakt med barnevernet kan jeg hjelpe deg. Vær så snill å se dette fra barnet sin side, når alt kommer til alt er faktisk han det viktigste oppi alt dette, ikke å beskytte søsteren din fra sin egen idioti.

 

Send meg gjerne en PM dersom du ønsker noen å prate med, eller hjelp til å få hjelp til søsteren din.

Annonse

Jeg har nå meldt dette innlegget til moderator, og moderator lovte å ta kontakt med politiet!

 

Sånt sitter man ikke bare å ser på vet du, uansett hvor dårlig du er og redd for den dritt familien din!

 

Stakkars lille guttungen på 3år!

Det er så rart at det er DU som er offeret i saken. Stakkars deg, søstra di plager deg ved å dra på fylla og attpåtil dumpe sønnen sin på 3 hos deg. Stakkars deg som får gutten levert på døra fordi mor er full - og du var skikkelig slagferdig når du sendte ham i retur - DEN fortjente hun!

 

Hva med barnets beste? Hvordan definerer DU omsorgssvikt? Hvem skal ta ansvar for gutten når mor ikke gjør det? Hvordan i all verden tror du hun skal kunne skikke seg når ingen hjelper henne? Hvem hjelper du ved å ikke kontakte barnevernet? Ingen. Du hjelper ingen, og slettes ikke en vergeløs treåring. Stakkars deg, du kan jo ikke kontakte barnevernet - søsknene dine kunne jo bli sinna på deg, nei, da er det nok bedre å bare la være å tenke på treåringen. Ute av syne, ute av sinn. Eller hva?

Å sende den sønnen hjem til mor som er full det er det værste jeg har hørt.

 

Enig med deg at hun utnytter deg og at det ikke skal være sånn, men allikevel...

 

Ta vare på det barnet som kun har en barndom og gi han all den kjærlighet du har. Finn Mor Theresa i deg, høres kanskje dumt ut, men har du ikke et gen langt inni deg som gir deg lysten til å hjelpe/redde/lage et best mulig miljø rundt deg og dine?

Hent det frem!

Du orker ikke drama? ALVORLIG TALT!!!!!!!

 

Men altså, sitter hele slekta og ser på dette?? Inkludert deg??

 

 

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste at du sendte gutten i retur, hjem til sin fulle mor. Og verre ble det da jeg leste videre.

 

Selv om du er sliten så har du et ansvar her. Du ser hva som foregår.

Håper du tar til fornuft og gjør noe, selv om du sier du ikke vil :(

 

Godt dette er rapportert. Ikke ofte jeg gråter når jeg leser innlegg her, men nå gjør jeg faktisk det.

Jeg håper du kan lese historien min, HI.

 

Jeg er nest eldst i en søskenflokk på 7, hvorav kun ett av mine søsken har samme mor som meg.

 

Min lille, skjønne, herlige søster på nå snart 14 år, har en annen mor enn meg. Da hennes mor og vår far skiltes, ble søsteren min hos moren sin. Hennes mor var, etter det jeg kan huske, en god mor. Da min søster var liten. Etter skilsmissen gikk det ikke så veldig bra. Jeg bodde i en annen by enn dem, og fikk ikke med meg hva som egentlig foregikk i hjemmet deres. Når vi var på besøk var alt på stell - leiligheten deres var fin, søsteren mi var blid, fornøyd og full av kjærlighet til moren sin, akkurat som moren var til min søster.

 

Men når vi ikke var der, gikk min lillesøster gjennom et sant helvete. Moren hennes hadde alkoholproblemer. Hun drakk seg gjennom dagen, jobben, kvelden, natten og dagen etter. Når søsteren min begynte på skolen, var hun alene hjemme etter skoletid. Helt til moren hennes kom hjem en gang utpå kvelden. Søsteren min måtte klare seg selv.

 

Når moren hennes kom hjem, hadde hun fest. Hun og vennene hennes drakk seg så fulle som få, og festet til langt utpå natten. En gang ringte min kjære søster til meg, midt på natten, og sa at hun hadde våknet av at det satt en fremmed mann i sengen hennes. I stua lå moren hennes, døddrukken.

 

Etter 7 år og tre anmeldelser til Barnevernet, ble søsteren min endelig tatt ut av hjemmet da hun var 10 år. Hun fikk komme i fosterhjem til min mor og hennes nye mann. Hun kom dit fortumlet - hun visste ikke hvordan hun skulle pusse tennene. Hun visste ikke at man skulle skifte undertøy hver dag. Hun kunne gå i to uker uten å dusje. Man måtte minne henne på å tørke seg etter at hun hadde vært på do. Hun har psykiske plager, og henger mentalt flere år etter sine jevnaldrende. Hun evner ikke å se løsninger på logiske problemer (ett eksempel: I oppvaskmaskinen står det tre skitne fat etter hverandre. Hun skal sette inn en skitten tallerken, og skjønner ikke hvorfor det ikke går - helt til noen påpeker at tallerkenen er feil vei. Den må stå samme vei som de andre tallerknene for at det skal gå. Hun skjønner ikke sånt!).

 

Søsteren min hadde klart seg alene i 7 år på grunn av morens alkoholproblemer - og er helt ødelagt. Hvem vet om det kan rettes opp i eller ikke.

 

Poenget mitt her er: Selv om det ser ut som et lite problem nå (du sier at gutten er ren og blid, og moren er glad i han), så kommer det til å bli et enormt problem, dersom ingen tar affære NÅ. Du er NØDT til å ringe Barnevernet, om så anonymt. Du kan ikke la denne gutten lide.

 

Vær så snill HI, redd gutten fra denne forferdelige situasjonen, og dette grusomme livet. Han trenger en trygg, stabil voksenperson. En person som er glad i han og setter han foran alt. Søsteren din kan dessverre ikke gi han dette akkurat nå, og da må noen hjelpe gutten til å få det han trenger.

 

Signerer av åpenbare grunner anonymt.

Annonse

Selv om det er fristende skal jeg i motsetning til mange av de andre over ikke angripe deg, men...

Greier du å tenke tanken på at en av dine barn levde slik som din nevø? Hadde du ønsket at noen hjalp et av dine barn da?

 

Du trenger ikke skape drama! Familien din trenger ikke vite at det var du som meldte til barnevernet hvis ikke du forteller dem det! Som flere andre her har nevnt kan du melde fra til barnevernet anonymt. Da vil ingen få vite at det er deg. Om du da senere blir kontaktet fordi barnevernet vil høre hva du vet om situasjonen - vel, da er det DE som offisielt kontakter deg, og da må du jo fortelle hvordan ting er.

 

Tro meg, jeg forstår hva det vil si å komme fra en familie som overhodet ikke fungerer siden jeg kommer fra en selv. Jeg vet hvordan det er å ikke være frisk da jeg to ganger i mitt liv har vært alvorlig fysisk syk i flere år. Jeg vet hvor sliten man er og at tanken på én eneste belastning til virker totalt uoverkommelig. Så vet du, jeg forstår hvordan du FØLER det!

 

Men, har du tenkt på at du faktisk er med på å støtte din søster i det hun gjør? Ja, det er provoserende, men like fullt sant. Og dette er ikke sagt for å kritisere deg, men vær så snill å lese videre!

Jeg anbefaler deg for din egen del å lese litt om hvordan mekanismene er i familier med alkoholikere. De rundt går ofte inn i mønster som, selv om det overhodet ikke er meningen, støtter adferden til alkoholikeren. Og det er dette du gjør, og din søster utnytter. Hun har ignorert alle dine tidligere forsøk på å hjelpe og få henne til å endre kurs, hun fortsetter på samme måten. Om du leser engelsk eller svensk (jeg vet ikke om den er kommet ut på norsk) så les "den kloka kärleken" av Gay Hendricks og Kathlyn Hendricks. Den handler egentlig om forhold kvinne-mann, men også kjærlighet generelt og beskriver fint sånne mønster. De kaller det for "medberoande" når man ubevisst støtter opp under alkoholikerens uakseptable adferd.

 

Du skrev over her et sted at du har skrevet på sidene her flere ganger før om din søster. Det er helt tydelig at du bryr deg om henne og din nevø. Har du noengang satt deg ned og tenkt over hvor mye krefter du faktisk bruker på å bekymre deg for henne og gutten, være frustrert, sint og redd for reaksjoner fra familien din? Jeg tror du bruker enormt med krefter hele tiden. De periodene din søster fungerer bedre går du garantert rundt og venter på neste periode og gruer deg til den!

 

Du skriver også at din nevø blir oppfattet som blid og glad av andre. Barn har enormt sterke overlevelsesinstinkter, og jeg tror han bruker dem for alt de er verdt. Barn i ekstreme situasjoner (og full mor er ekstremt, det er ekstremt å bli tatt med av venner til mor til tante slik du beskrev!) lærer seg å tilpasse sin adferd slik at de skal overleve. Og tro ikke for et øyeblikk at du nødvendigvis kan greie å skille mellom hans ekte glede og den han viser for å slippe reaksjoner senere. Barn føler også en enorm skyldfølelse "hvis jeg bare gjør alt riktig vil mamma bli ordentlig". Han er bare tre år, men har garantert allerede forstått at hans beste sjanse for å overleve er hvis han "oppfører seg", da slipper han mors reaksjoner som kan være farlig for ham. Han er tre år og faktisk alene om å prøve å overleve fysisk og psykisk!

 

Og din søster? Kanskje hun faktisk ønsker at noen skal ta tak i det, for hun er ikke i stand til det selv, det er tydelig. Ved å gjøre noe med dette hjelper du din søster! Hun vil da få hjelp av folk som vet hva de driver med og hun får en sjanse til å få orden på livet sitt igjen. Om hun velger å gjøre det beste ut av den sjansen eller ikke er hennes valg. Hvis hun kommer ut av det vil hun garantert være takknemlig en dag. Hvis det stemmer som du sier at din søster er veldig glad i sin sønn, så tror jeg hun vil være takknemlig og veldig, veldig lettet over å få hjelp! Hvis din søster er glad i sin sønn så vet hun at han ikke har det godt slik hun lever, og da ønsker hun ikke at han skal fortsette å leve slik. Men din søster trenger hjelp for å komme ut av det. Og det er ikke hjelp som du i din situasjon kan greie.

 

Så vær så snill, for din egen skyld, for din søsters skyld og ikke minst for din nevøs skyld - meld dette anonymt til barnevernet!

Nå er det skrevet at saken blir tatt tak i, men ta likevel kontakt med barnevernet selv om du greier. Det vil gjøre at saken står enda sterkere og du vil selv vite at du gjorde det riktige. Ingen andre enn deg vil vite at du tok kontakt! Ingen i familien kan noensinne kritisere at det var deg som meldte din søster, for de vil ikke vite at du gjorde det! Men du vil ha gitt ansvaret over til fagpersoner, noe som vil gavne dere alle.

 

Vær så snill gjør noe med situasjonen! Ikke la deg selv, din søster og ikke minst din uskyldige nevø bli ødelagt! Din lille nevø har hele livet foran seg, gi ham en sjanse - slik det er i dag strever han for å overleve!

Håper du finner styrke til å gjøre det rette! Tror du også får det mye bedre da! Lykke til!

 

Håper du kan gi oppdatering på hvordan det går i morgen, HI :)

 

Ønsker dere alle lykke til, og håper det ordner seg til det beste for alle parter i denne saken, spesielt den lille gutten Jeg håper og ønsker at moren hans får seg en vekker nå, og selv forstår at hun trenger hjelp.

 

- Hilsen hun med en søster som ble tatt ut av hjemmet.

Nydelig, 23:51. Du skriver alt riktig.

 

Vær så snill, HI, meld anonymt. Da blir ikke skylden lagt over på deg, men gutten får likevel den hjelpen han trenger for å leve. Akkurat nå har nok han det verre enn deg og din søster.

Tusen takk 23:51, du forstår meg. Svaret ditt fikk meg til å gråte...igjen. Har nesten ingen tårer for henne lenger. Er det normalt at de med alkohol problemer er frekke og? Snakker stygt tilbake når man prøver å snakke til dem. Min søster er slem mot meg, tror at jeg er dumm bare fordi jeg er glad i henne. Når hun er hos meg snakker hun ikke med meg, er heller på facebook eller snakker med venner på telefonen. Jeg har sagt til henne at jeg ikke har noe venner lenger fordi jeg har ikke har noe felles med mine gamle venner lenger. Når hun sitter og snakker høyt med vennene sine og ler høyt føles det som om hun gjør det med vilje. Hun er verdens mest ego person jeg kjenner, ja og hun er slem mot meg...fyf.. hun er slem og kan snakke nedlatende bare jeg sier: "fikk du ikke nok søvn inatt siden du har sovet siden du kom til meg". Jeg er lei av å bry meg, det er jo det eneste jeg gjør..tenker på dem 24 timer i døgnet

 

Jeg er lei av å være "forsiktig" med hva jeg sier. Alle kjenner frekke siden hennes, hun kan finne på å kaste oss alle ut imorn og kalle oss for mye rart. Men det er mye bedre at jeg ikke er alene da, eldste søsteren vår er over 20 år eldre enn henne, men hun snakker dritt om henne og om våre brødre. Alle tror på hennes skuespill og er redd for å si noe galt, men igjen jeg er den eneste som vokste opp med henne. Alle andre ble vi kjent med når vi ble eldre, så de vet ikke at hun ikke er like tøff som hun later som. Jeg får se hva som skjer imorn, er hun frekk og vil ikke ha hjelp fra oss sier jeg der og da at jeg skal til barnevernet. Hvorfor skal jeg være anonym? Jeg var bare redd for å bli den dårlige søsteren, men når de andre ser og jeg forteller alt jeg vet, trenger jeg ikke å være anonym.

 

HI

Enten er dette et lite "spøkelse", eller så er du fader meg ikke egnet til å være mor selv, HI! Skulle gjerne visst hvem dere var, så bv kunne fått tatt tak i denne saken.

Du er jo så egosentrisk at jeg blir kvalm. Er det rart barn blir mishandlet til døde, når man ser at sånne som deg finnes.

Man driter da for faen i resten av familiens fraværenhet, og redsel for deres reaksjon, når det er et lite barn til stede.

 

Det er vanlig rusatferd du beskriver hos søsteren din, hi. Det er ingenting du kan si eller gjøre som gjør at hun vil slutte å håne, kjefte og lyve. Det er det de gjør, det er en sykdom og de må selv skjønne st de trenger hjelp. Igjen: det er ingenting du kan gjøre for at søsteren din skal være hyggelig mot deg.

Når du har barn fra før av så spiller det nesten ingen trille om du får en til i hus, barna leker sammen da og underholder bedre seg selv så det blir nesten lettere.

Mener jeg.

 

Det er så utrolig synd å se at det finnes mennesker som tenker på seg selv i slike situasjoner!

Jeg skjønner så godt at du er nervøs for hva andre vil tenke, men du må faktisk sette deg selv til sides.

Jeg ga BV en bekymringsmld om min engang beste vennine, og jeg var ikke anonym.

Jeg ga henne selv beskjed om at jeg hadde snakket med de, jeg visste at deet ville bli et helvete med tanke på at hun kom til å snakke rundt på "bygden" om hva jeg hadde gjort og hun ville lyve på grunnene mine hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

For barnas skyld har jeg aldri gitt en grunn til noen som har spurt meg om hvorfor, jeg syns ikke det skal komme ut for barnas skyld.

Jeg kunne beskyttet meg selv ved å gi grunnene, for jeg vet det er gode grunner.

Men jeg syns at det blir feil ovenfor barna, en dag kan de få rykter om hva som foregikk der og hva moren drev på med som kan såre barna dypt.

 

Du skal kunne sette deg selv til sides, når det gjelder barn.

Det er vanskelig og tøft, men jeg vil tro det er enda værre å leve med seg selv om du ser en dag at det går galt for barnet fordi du valgte å ikke gjøre noe fordi du ville beskytte deg selv.

 

Du skal kunne se deg selv i speilet, og vite at du har gjort noe bra for andre mennesker og ha respekt for deg selv.

 

Jeg håper du gjør som du sier, at du skal gjøre noe nå.

Ønsker deg masse lykke til og håper det ordner seg for dere alle :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...