Kaste henne ut eller ikke??????

[Anonym bruker]

Her ligger min søster på sofaen og sover og sønnen hennes leker med mine barn. Vi kranglet for 2 uker siden da hun gikk fra sønnen gang på gang og kom ikke før midt på dagen etter 6 netter på 10 dager. Den dagen jeg ble sint på henne sa hun at hun skulle gå hjem og vaske leiligheten hennes i 1 time, og at det ville gå fort, jeg er høygravid og har 3 småbarn,15 mnd, 3 år neste uke og 5 år. Hennes er 3 1/2. Jeg ringte og sendte meldinger hele den kvelden og ut på natta. Vi alle skulle bort til barnehagen til eldste jenta vår, avsluttning for førskolegruppa. Jeg ble såååå forbannet at jeg trua henne med å ringe til hele verden for å fortelle hva hun driver med. Hun kom 10 min før vi skulle dra hjemme fra og hentet sønnen. Jeg ble så forbannet og sa at det var det og at hun har misbrukt meg for siste gang.

 

2 dager etter ringte hun meg kl. 6 på morningen full og sier at sønnen hennes savner min og at han vil til oss. Jeg ba henne komme når det passer besøk for meg og at jeg sav nå. 5 min etter ringer det hos meg, en venn av henne står med sønnen hennes og ber meg ta han imot. Jeg ba han pent ta han tilbake til moren sin. Samme kveld slettet hun meg som venn på facebook, jeg måtte bare le.

 

2 uker etter (idag) ringer hun på, har med sønnen. Kan jo ikke sende dem tilbake når sønnen har sett meg. Jeg var helt normal frem til nå, håpet de skulle dra etter spist middag, men nei da. Hun bare sover, spiser, sjekker facebook og sover mer. Nå har sønnen min vært i posen hun hadde med, der har hun klær og rettetang... Så jeg spør meg selv har de vært hos noen andre før oss eller har hun virkelig tenkt å si at de skal overnatte for så å stikke av når hun har lagt han, sånn som alle de siste gangene. Hun vet ikke at jeg ikke er gamle meg, tåler ikke trynet hennes, tenker bare på nevøen min.

 

Så, skal jeg vekke henner og be henne dra hjem. Spesielt før mannen min kommer hjem fra jobb, han har nemlig gjort narr av meg og sagt at hun kommer tilbake og at jeg vil la henne plage meg igjen.

[Anonym bruker]

På tide å bli voksen for søsteren din. Og det blir hun aldri under ditt tak.

 

Gi henne 1 uke.

[Anonym bruker]

Så utrolig trist for sønnen hennes sin del!

Huff!

 

Jeg ville ha kastet ut henne, men beholdt gutten der. Samme hvor sliten jeg var eller hvor mange barn jeg hadde hatt.

han er et barn som trenger noe moren hans ikke gir han tydeligvis. Trygge rammer.

Har ikke dette barnet en far du kan ta kontakt med?

Jeg ville også tatt kontakt med barnevernet så kanskje de får søsteren din til å våkne og starte å prioritere litt anderledes.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hoi, where to start?!

Skjønner veldig godt at du ikke kan finne deg i det der mer, men hun takler åpenbart ikke morsrollen særlig bra. Dermed bør hun søke hjelp, evt får du true henne til å søke hjelp.

Hvor er moren deres oppi det hele, kan hun være støttende?

 

Du har min fulle sympati, det må være en vanskelig og kinkig situasjon.

[Anonym bruker]

Det virker som søstern din er svært umoden og ikke i stand til å ta vare på et barn. Jeg ville kontaktet barnevernet.

 

I tillegg må jeg sette spørsmålstegn ved om søstern din har et rusproblem siden hun holder på sånn? Det svaret tror jeg du vet allerede.

 

Jeg er helt enig med det i at fokus må være på den stakkars nevøen din. Så du lar søstern din gjøre som hun vil og når hun stikker av uten å gi beskjed ringer du barnevernet for her trengs det tiltak straks!

[Anonym bruker]

Ville gjort som 17:47 foreslår. Bortsett fra at jeg ville forsøkt å snakke med henne først. Om det ikke går så ville jeg sagt at sønnen kan overnatte og så hadde jeg ringt barnevernet i morgen den dag.

Stakkars gutt! Godt at han iallfall har deg og familien. Din søster høres ikke god ut på en flekk....

[Anonym bruker]

Jeg ville også tatt inn nevøen min. Samme hvor sliten jeg var. Men ikke henne. Ville også kontaktet barenvernet for å få hjelp. Forhåpentligvis kan DE hjelpe deg og hjelpe din søster. ALternativt ville jeg prøvd og bli fosterforelder til min nevø. Om han da ikke kunne få fosterforelder i nærheten som jeg kunne hatt kpntakt med og fortsatt vært tante for min nevø. Jeg ville ikke mistet ham for alt i verden. Men en søster som ikke greier ta vare på eget barn tror jeg nesten jeg kunne slått hånden av....

 

Du siser du ikke kunne la være og ta ham inn fordi han allerede hadde sett deg, og jeg tenker med gru på at du IKKE hadde tatt ham inn om han f.eks hadde sovet....Og det gjør meg trist. Jeg skjønner du er sliten, men jeg skjønner ikke at man kan bli så sliten at man ikke gidder ta inn sin treårige nevø hvis mor man vet er på fylla og det mest sannsynlig er full fest hjemme hos de.......Fulle folk finner på alt fra sennep i rumpa på katter til hvalper i microen, hva kan de ikke finne på med en redd og gråtende tre-åring som kanskje hungrer etter voksenkjærlighet.....

[Anonym bruker]

Ringe barnevernet, kanskje? Og jeg er ikke av de som skriker om dette i utide. Jeg får selv mye hjelp fra dem.

 

Søsteren din trenger HJELP, og ikke minst BARNET TRENGER HJELP. Når du ikke makter å gi barnet den hjelpen, så må du be andre trå til.

[Anonym bruker]

Kast henne ut. Behlold barnet og ring barnevernet.

[Anonym bruker]

Det er det jeg ikke vil, jeg vil ikke være den som ringte til barnetvernet (og laget trøbbel for henne). Vi er 7 søsken hvor eldste blir 50 år, vi mistet mamma for snart 2 år siden. Alle har kuttet henne ut (siden vår mor var alene med det barnet dagen før hun døde), men jeg har holdt ut med henne. Hun er frekk opp i det hele, ingen er bedre enn henne liksom. Vi er de yngste i familien, hun er 27 og jeg er 30 år, jeg er nesten 3 år eldre enn henne bare og kan ikke ta ansvar for henne eller nevøen min. Alle sier jeg har gjort henne slik som hun er siden jeg har passet sønnen alle disse årene, men hun har vært slik siden hun ble 17 år, bare fått et barn opp i det hele. Kan jo ikke se på det stakkars barnet bli mishandlet.

 

Jeg ba henne dra hjem før det blir sent for gutten. Han hadde bleie på seg, han bruker bleier bare når han skal sove. Hvor har han sovet inatt og hvorfor hadde han bleier frem til kl.1 da de kom? Stakars barn, alle sier hun vokser aldri med min hjelp så vi får se.

 

Jeg er ærlig når jeg sier at jeg ikke kan ta meg av et barn til. Jeg er syk og ble uplanlagt gravid, dagene er lange og vanskelige....jeg makter bare ikke tull. Barnets far bor ikke landet og mine søsken gir f.. i henne og barnet, men er høflig mot henne, og hun mot dem når de møtes. Det er bare jeg som blir misbrukt og alle er dritt mot i tillegg. Nei, nok er nok

Hi

[Anonym bruker]

Du kan bare ikke sitte og se på at et lite barn blir behandlet på denne måten. Det er ditt ansvar å ringe barnevernet og hjelpe dette lille barnet. Dersom du ikke gjør noe så er du delaktig i mishandlingen. søster eller ikke, ring barnevernet nå!

 

Tenk på det lille barnet som ikke har noen muligheter å kunne si fra eller skaffe hjelp selv. Han er avhengig av at folk rundt ham agerer. Han kommer til å bli fullstendig skadet av å bo med din søster slik som det er nå.

 

Jeg forstår ikke hvordan du kan holde ut med samvittigheten din dersom du ikke gjør noe.

 

"Det er det jeg ikke vil, jeg vil ikke være den som ringte til barnetvernet (og laget trøbbel for henne)."

 

Vet du hva? Når du sier noe slikt så er du feig. Du velger din egen komfort og velvære isteden for å hjelpe et barn som sårt trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Gi meg navnet hennes så skal jeg fint ringe barnevernet jeg!

 

Nei beklager men nå mådu skjerpe deg!

Dette handler ikke om ubehageligheter for deg! Dette handler om et barn og din søster som trenger hjelp!

[Anonym bruker]

Du kan sende en anonym bekymringsmelding til barnevernet og det ville jeg absolutt gjort om søsteren min behandlet barnet sitt slik som du beskriver!

 

Drikker seg full med han tilstede, drar han med seg på fester rundt omkring, reiser fra han uten nærmere avtaler om når hun kommer tilbake osv, det går ikke an!

 

Går han i barnehage, hvordan fungerer han da? Må jo resultere i en veldig usikker gutt dette, og hvor sunt tror du det er å ha en så ustabil mor?

 

Greit at du ikke orker ta ansvar for hennes liv, men du HAR et ansvar for dette barnet, han trenger hjelp, nå!

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt det med å ikke ville skape vanskeligheter for henne. Men er det ikke hun selv som har laget dem, og valgt som hun har gjort? Det er da ikke du som har bedt henne oppføre seg slik overfor barnet?

 

Du har MEST ansvar for det lille barnet som må leve slik. Din søster er voksen og kan velge. Og hun velger å la barnet ha det jævlig. Syns du det er rett overfor barnet? Hvem skal da hjelpe barnet, om ikke du som føler et visst ansvar gjør noe?

 

Ikke vær redd for barnevernet, eller din søsters reaksjoner om du melder fra. Tenk heller mer på fremtiden til dette barnet. En dag får du nok takken fra dette barnet, dersom du gjør noe for å hjelpe nå. Og den vil være viktigere og bedre, enn å "beskytte" din søsters idioti nå.

[Anonym bruker]

jeg skjønner at du er sliten og at ting ikke er røde roser for deg nå. Men har du ikke lært NOE av de barnevernssakene som har dukket opp i media de siste årene?! Hvordan i helvete kan du se på at din nevø blir mishandlet på denne måten?

 

Ring barnevernet NÅ! Hadde det vært det minste tak i deg ville du ringt for lenge siden! Drit i din søsters følelser, hun er voksen og får klare seg selv, barnet er 3 år for svingende, skal din frykt for å lage uro for din søster gjøre det slik at han skal bli ødelagt?!

 

Hvis ikke du kontakter BV, så håper jeg inderlig at noen andre gjør det snart, og da vil DU bli satt søkelys på også, for du VET om denne mishandlingen, og gjør INGENTING for dette barnet, foruten å sitte barnevakt når det passer din søster! Hvordan tror du barnet har det når han IKKE er hos deg?!

 

Ta deg sammen, ja, det er hardt her i livet, men hva søren gir deg retten til å la denne gutten bli ødelagt?! Du SKAL kontakte BV når du VET at slike ting skjer, det er din PLIKT!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor plager dette bare meg??? Jeg vil ikke mer! Barnehagen og alle mine søsken må jo se dette. Nei dere kjenner ikke min familie, de kan finne på det verste og kalle meg sjalu som ikke vil at min egen søster skal ha barnet sitt, men jeg tror at hun selv vil at jeg skal ringe etter hjelp for han slik at hun slipper han og jeg får skylda. Nei alle ser dette, håper bare noen andre enn meg tar tak. JEG VIL IKKE, DERE KJENNER IKKE MIN FAMILIE.

 

Hun tar ikke sønnen med på fester, men drikker frem til kl. 6 dagen etter og når hun kommer hjem til han og barnepasser må dra hjem eller at hun må hente han fra hvem enn som passet han er hun ennå full. Er det jeg som passet han kommer hun ikke før kvelden etter og noe ganger tar hun 2 netter ut på byen siden hun vet han er trygg hos meg. Hun gir faen i hvordan jeg har det og tar ikke opp når jeg ringer.

 

Det var siste mnd med overgangsstønaden hun festet med+ stipend og lån hun fikk selv om hun ikke gikk på skolen. Hun har heller aldri jobbet så nå skal hun til sosialen sikkert, og det å gå fra 13.000 kr etter faste utgifter til å måtte leve med Gud vet hvor mye enslige med ett barn får i livsopphold?? Nå kommer hun til å gå en vei, enten skjerpe seg eller gi han fra seg. Jeg vil ikke gjøre saken lettere for henne og å ta skylda for hennes handling.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du ser barnet leve under slike forhold som du beskriver her og ikke kontakter barnevernet så barnet får hjelp, er du verre enn din søster. DU ser hva som foregår med et uskyldig, forsvarsløst og hjelpeløst barn og det gjør tydeligvis ikke din søster. Da må du skaffe hjelp til barnet! Herregud menneske!

[Anonym bruker]

Signerer 19:28! Og vil tilføye at du er verre enn søsteren din, der du står og ser på at nevøen din lider og ikke vil være den som lager drama... Tullkjerring!

Ser du ikke at søsteren din trenger veiledning og hjelp til å være mamma? Det er nettopp det barnevernet kan hjelpe med. Kvinn deg opp og hjelp nevøen din!

[Anonym bruker]

HI må bare fortelle deg at jeg synes du er et like horribelt menneske som din søster om du ikke tar ansvar for den lille nevøen din!

Du har å ringe barnevernet ASAP! og du har et ansvar som omsorgsperson i livet til nevøen din å gi han den tryggheten han trenger her og nå og frem til evt tiltak er satt i gang.

Sier ikke du skal være fostermor men å ta han til deg frem til det skjer tiltak under barnevernet klarer du, voksne mennesket.

SLUTT Å SYT. Du har også et ansvar oppe i alt dette.

 

 

[Anonym bruker]

Det plager sikkert andre og, men alle rundt denne lille gutten er tydligvis like feige som deg. Fy faen sier jeg bare. Egoister hele gjengen!

[Anonym bruker]

Du er et forferdelig menneske. Du tenker bare på deg selv, og ikke på nevøen din. Stakkars barn, han har ingen som bryr seg

[Anonym bruker]

Du, jeg prøver så inderlig å se din side av saken her....Men har du drekki whitesprit eller?!?! Herrefred jente, guttungen MÅ fjernes fra dette livet NÅ, ikke i morgen, ikke om et år, men NÅ!

 

Hvis du ikke vil ringe, så skriv opp navnet på dama, så ringer jeg sjøl! Gud bedre for et styr. Du burde ha ringt for lenge verden siden, at du har latt det gå så langt som dette gjør meg tvilende til deg som omsorgsperson. Du er sikkert en fabelaktig mor til din EGNE barn, men din nevø kan gå for lut og kaldt vann, så lenge det ikke lager problemer for deg??

 

Her skal du få noen sannhetens ord frøken! DU kan stå ANSVARLIG for din nevøs DØD om du ikke tar deg sammen! Din søster er FULL sammen med sin sønn og etterlater ham til gud og hvermann, tenk den dagen hun ligger full og sønnen går ut i trafikken fordi hun er så drita at hun ikke merker at han går ut, eller noen tar ham på åpen gate, eller hun tar med seg festen hjem og noen ødelegger den lille gutten?! Hvordan i ALLE DAGER kan du la dette pågå under NESEN DIN? Du VET at din søster utsetter sin sønn for FARE ukentlig (om ikke daglig) og du vil ikke ringe til BV fordi "det skaper problemet i familien"??

 

 

Ja, nå ble det mange harde ord her, men du kan da ikke la dette fortsette! Og hvis gutten DØR en dag din søster er full og fjern, hvordan i alle dager skal du kunne leve med deg selv?

 

Det er ikke mye som skal til for at en 3 åring blir så ødelagt at det ikke kan repareres, en tur i knivskuffen mens mamma ligger drita i sofaen er nok!

 

Ta deg sammen!!!

 

19:28

[Anonym bruker]

Du er mer bekymret for hva resten av familien vil synse og mene om deg enn din nevø`s velbefinnende????????

 

Vet du? Ved å stå og se på at et barn gjennomgår det din nevø gjennomgår, vel vitende om at et barn slettes ikke skal ha det slik, men alikevel bare står og se på uten å gripe inn, så er du like ille og en bekymringsmelding burde ha blitt sendt på deg i tillegg til din søster.

 

Samme hvor sliten jeg hadde vært, jeg hadde ikke hatt hjerte til å la min nevø lide slik.

jeg hadde blåst i hva min familie hadde sagt og tatt affære.

Et lite barns ve og vel veier tyngre enn hva mine søsken og resten av familien skulle synes om meg.

[Anonym bruker]

Det er ingen tegn på mishandling på barnet, han er blid og ser bra ut. Altså hun er glad i han, men har alkohol problemer. Alle tror hun har skjerpet seg etter mamma døde, noe hun ikke har gjort. Hun og barnet ser bra ut når andre ser dem fordi det er ingen som tilbringer en hel dag med henne slik at de kan se hvor mye søvn hun trenger. Og hun tør ikke å be mine andre søsken passe han, eller bare forlate han hos dem og aldri ta opp mobilen.

 

Kan det være jeg som overreagerer? Hadde ting vært så ille ville barnehagen i det minste reagert eller hva? Jeg er bare redd for å bli "the bad and jealous sister".

 

Det er greit om ingen her forstår meg, jeg er ingen dårlig person, jeg vet bare at dette kommer til å bli et drama jeg har skapt om jeg prøver å hjelpe henne på denne måte. Jeg har snakket til henne, har skrevet om henne her inne før når hun tok flere aborter på kort tid. Jeg har grått dag og natt pågrunn av henne, men hun er sååå flink til å manipulere.

 

Vi er ikke norske og familien min er såååå blinde og firkanta at jeg på en eller annet måte blir ansvarlig for det hele. Gutten er ikke i livsfarlig situasjon, og jeg gjentar igjen, jeg orker ikke drama. Det siste jeg vil er at slemme og rare mennesker skal snakke dritt om meg, det makter jeg bare ikke. Jeg er sikker på at mine søsken ser dette, men gir faen, og når jeg griper inn kommer de til å kalle meg mye rart, for så å hjelpe henne få barnet eventuelt tilbake fra barnevernet.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg begynner nesten å føle hat mot deg nå HI. Jeg har vokst opp med en alkoholisert mor, og livet mitt har vært et helvete. Gud som jeg ønsket at noen kom og hjalp meg. Og dette velger du bare å se på. Livet til barn som har foreldre med alkoholproblem er et rent helvete, selv om alt ser ut til å gå bra med barnet på utsiden, så lider de noe fryktelig.

 

GJØR NOE!