Er virkelig Ferber metoden så ille??

[Anonym bruker]

Metode? Jeg kaller det sunt bondevett jeg Man leger ned ungen, sier natta og går ut, skriker ungen går man inn og sier natta en gang til osv. Man lar ikke ungen skrike seg ut, men man løper heller ikke inn med en gang ungen kommer med en kny. Når spedbarna er veeeldig små, så må man jo bysse mer e.l, for da skjønner ikke barna dette med natta. Men min sønn var ihvertfall klar over forskjellen på lyse dage og mørke natta når han var 5-6 mndr.

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar og konstruktive tilbakemeldinger!

 

Som nevnt i hovedinlegget har jeg alltid vært i mot at babyer skal måtte grine seg i søvn. Men jeg ser nå, at dette muligens er den eneste måten å få jenta mi til å sovne av seg selv. Det eneste vi kan gjøre for å få henne til å sove, er å bysse!! Alt for mye dikkedarier med å sitte med henne, legge meg med henne, stryke, synge osv resulterer BARE i gråt.

Tror mange forbinder Ferber med å la babyene gråte alene i timesvis, men det finnes mange moderniseringer av metoden. Jenta mi kommer aldri til å måtte grine hysterisk alene. Jeg hører godt forskjell på gråten hennes, og det gjør meg ingenting å la henne gråte om hun bare er sint, og hun skal vite at jeg er i nærheten. Jeg er jo heller ikke ondskapsfull og lar henne gråte i flere timer. det har jeg ikke hjerte til! Da tar jeg henne heller opp, og håper at det går bedre neste kveld. Forhåpentligvis går det bare lettere og lettere for hver dag. Litt gråt tror jeg ikke de har vondt av, så lenge det er under kontrollerte forhol.

Jenta mi har skjønt at det er natt kl 19 i flere mnd. Jeg ser at hun prøver å sovne av seg selv, da hun legger hodet over på siden og lukker øynene, men det går liksom bare ikke. Hun trenger at vi lærer henne det.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Skjønner godt utfordringen din! Problemet oppstår jo når man av en eller annen god grunn lager noen rutiner(byssing) det er for slitsomt å fortsette med. Så at du føler for å gjøre noe med dette er helt forståelig. Det jeg tror er at du vet innerst inne i hjertet ditt hva du kan og ikke kan gjøre med ditt barn. Du kjenner det når du går for langt, og du vet innerst inne hva du skal gjøre:) Det som er viktig er vel å ikke henge seg for mye opp i en metode med så små barn, men tilpasse det og være fleksibel. Lykke til! Dette tror jeg du klarer!!

 

Og til dere som ikke har strevd med legging: Vær takknemlige og ha forståelse for at alle barn er forskjellige!

Hilsen meg med 6 ulike barn

[Anonym bruker]

Ja, den originale Ferbermetoden er ille. Til og med Ferber selv tok avstand fra den etterhvert.

 

Svært fåsom sier de bruker Ferber gjør faktisk det, kunnskapsnivået er lavt. Bruker du Ferber er du ikke snill mot barnet ditt.

[Anonym bruker]

Det var ikke poenget mitt.

 

Det finnes da virkelig andre "gode" (les: bedre) rutiner enn Ferber, og som ikke inneberer at man må la barnet skrike seg i søvn flere kvelder på rad etter hver gang man har hatt sykdom eller tenner!

 

Dersom jenta di sovnet av seg selv fra tidlig alder så vet du ikke hva vi snakker om. Barn er forskjellige!

 

 

[Anonym bruker]

http://sovlillebaby.com/Ferbermetoden.htm

[Anonym bruker]

Les spesielt det her:

 

http://sovlillebaby.com/forlatt.htm

[Anonym bruker]

Hva er poenget ditt med den linken?

[Anonym bruker]

Poenget er at dette er skrevet av en lege. Hun bruker forskning til å støtte det hun sier. Om man leser mer på siden så får hun støtte fra en norsk spesialist innen klinisk psykologi.

 

Spørsmålet fra HI er om Ferber metoden virkelig er så ille som mange sier.

 

Jeg viser til dette så får hun gjøre opp sin egen mening.

 

JEG personlig stoler mer på hva fagfolk sier enn hva dib-mødre på ett anonymt forum mener.

 

Det er forresten mange andre gode tips til rutiner for barn/babyer som sover dårlig på denne siden.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble anbefalt av to helsesøstre å bruke denne metoden..

 

Da jeg kom på 10 mnd kontroll og kunne fortelle at lillegull enda holdt et leven på nettene, og ikke fant søvnen sin selv så fikk jeg som svar fra begge helsesøstrene "IKKE ta han opp på natta om han gråter. Du kan enten gi han litt vann, stryke på han eller gi han smokken, men ikke ta han opp". Da jeg sa at jeg ikke ville høre på skrikingen så sa de at jeg bare skulle gå ut av rommet og heller gå inn hvert 5 min. Det samme anbefalte de når jeg skal legge han. Ikke bysse han i søvn lenger, men heller gå inn hvert 5 min. Jeg var skeptisk men tenkte at siden det kom fra de så kunne det ikke være så gale. Slik gikk det:

 

Dag 1. Jeg gikk ut og lot mannen ta seg av det, slik at jeg ikke skulle begynne å gråte selv og ta han opp. Han sovnet etter 40 min.

 

Dag 2. Jeg gikk ut igjen og mannen ringte etter 20 min og sa at han hadde sovnet.

 

Dag 3. Da tok det 5 min.

 

Dag 4. Ikke en lyd! Han snudde seg rundt i sovestillingen sin, tok fatt i bamsen sin og lukket øynene.

 

Jeg har fått en så mye blidere gutt etter dette. Det kan jo umulig være bra for barnet å våkne i flere timer hver natt og holde det gående. Gutten min ble hvertfall poddesur hele dagene av det.

 

Grunnen til at det var 2 helsesøstre på denne kontrollen var fordi hun ene skulle slutte, og hun som skulle overta jobb envar med på noen kontroller før hun overtok helt. Begge var enige at slik måtte det gjøres, og det ikke er sunt å ta barnet opp på natta. Og ja, selfølgelig skriker de for en grunn, nettopp for å bli tatt opp og dullet med. Det aller beste for barnet er jo å klare å finne søvnen selv.

[Anonym bruker]

Takk for link.

Har lest dette før, og det er dette jeg mener med den gamle orginale Ferber metoden som er blitt modernisert mange ganger. Har aldri sagt at jeg kommer til å bruke en skrike kur og forlate mitt barn gråtende i timesvis. Men å gråte noen min har ingen vondt av.

Hva gjør dere motstandere når barna deres gråter sånn ellers? Når de gråter når dere er ute og kjører bil alene, eller om de gråter når dere bare MÅ på do en tur. Løper dere til med en gang de våkner etter en hvil på dagtid, eller om natta, eller ser dere an ett par min om de muligens sovner igjen. Vi må jo kunne akseptere at de gråter litt. Er stor forskjell på bare noen minutter og flere timer.

 

Har fulgt de andre tipsene på den siden. Hun gråter uansett hva jeg gjør. Er som sagt en veldig sta og bestemt dame jeg har.

 

Og til de som mener jeg bør kunne bysse siden jeg er i permisjon. Ja jeg er det, i nøyaktig 3 uker til.......

[Anonym bruker]

10.41 var HI

 

Kom på at da jeg var på 5 mnd kontrollen, fikk jeg et skriv fra helsestasjonen om gode søvnvaner. Der stod det at barna aldri skulle bli tatt opp av sengen etter leggetid, men at en skulle gå inn til dem med 5-10 min mellomrom. det stod ingenting om anbefalt alder for oppstart av dette.

Så ja, jeg kunne stolt på fagpersoner i dette tilfellet og kjørt på da hun var 5 mnd, men valgte å stole på meg selv og heiv hele skrivet i bosset!!! Jeg visste godt hva min egen babys behover var. Det finnes veldig mange forskjellige fagpersoner som mener veldig mye forskjellig. Å finne en side om ett eller annet på internet og stole blindt på det, er bare idiotskap. Til syvende og sist er det vi selv som vet hva som er best for våre barn, og hvordan vi skal gripe fatt ulike utfordringer i oppdragelsen vår.

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Så derfor legger du linken som et svar til meg? Kanskje du skal lære deg å følge tråden, så sløipper du sånne spørsmål.

 

Jeg stoler på forksning selv jeg, og Ferber er en ubrukelig metode dersom du har barnets beste i tankene.

[Anonym bruker]

Tror mange her inne lager barn av glass som må dilles med til alle tider. Hva er galt med å lære barnet at nå er det natt og da skal vi sove uten for mye dill... så lenge du vet at ungen skriker pga ønske om oppmerksomhet, hva er da galt med å bruke denne metoden. Så lenge du viser et vennlig fjes med ganske hyppige mellomrom men sier med myk stemme at nå er det natt og vi skal sove, legge barnet ned og bre over, stryke over hodet og si natta for så å gå ut igjen. Gjennta dette til det er stille... Jeg har heller aldri tatt henne opp av sengen etter hun har lagt seg og er frisk. Det er ikke mange gangene du trenger å gjøre det før de gir opp og finner ut at det egentlig er ganske greit å legge seg. Min på snart 2 har faste rutiner før leggetid og vet da hva som kommer, når det er lalletid er det med et smil om munnen. Hun legges i sengen, finner bamsen og sutten, brer dynen over og stryker henne godnatt over hodet og så er det av med lyset og stille til morgen. Det er en fryd!

[Anonym bruker]

Det som er galt er at babyen skriker fordi den har et behov og ikek takler sine egne følelser. Små barn og babyer trenger hjelp til å håndtere og sortere følelsene sine. Ved å la dem skrike lærer de saktere denne håndteringen, de blir raskere utrygge og kroppen utskiller stresshormoner som gjør det vanskeligere å sovne. Psykologisk og biologisk er det en helt bakvendt måte å gjøre det på, like latterlig som å si at en 3 mnd gammel baby er bortskjemt.