Gå til innhold

Er virkelig Ferber metoden så ille??


Anbefalte innlegg

Har en liten hissigpropp på 7 mnd, som jeg må bysse i søvn hver kveld. Dette går forsåvidt ganske kjapt, men hadde jo vært greit om hun klarte å sovne av seg selv etterhvert. Særlig med tanke på oppvåkninger ila kvelden, da jeg må inn og bysse på ny siden hun ikke klarer å sovne av seg selv igjen.

Har hele tiden vært i mot å la babyer gråte seg i søvn, helt til jeg møtte min egen datter:)

Hun hadde KISS da hun var mindre og gråt hele tiden, og det er derfor vi har lært henne uvanen med å bysses i søvn. Måtte bysses i flere timer hver kveld, nå tar det 2 min etter kveldsflaska på sengekanten.

 

Har prøvd å roe henne i senga men det bare eskalerer til hysterisk hyling. Prøvd opp ned metoden, men blir bare hysterisk da også. Hun har en så ufattelig sterk personlighet, og er så utholdene og sta at hun vinner hver kveld. Blir til slutt tatt opp og bysset, og sovner med en gang. Aksepterer bare at jeg eller pappen bysser, og hadde jo vært greit om noen andre kan legge henne også.

Spytter alltid ut tutten, og venter 30-40 sek med å putte den inn igjen, men den kommer alltid i retur.

 

Vet ikke hvordan jeg skal gripe dette fatt, og lurer på om det bare er ferber metoden som kan virke på jenta mi. Noe som har noen råd?

 

Fortsetter under...

her kommer du til å få til svar at febermetoden er ille, omsorgssvikt osv. men den er ikke ille. alle barn er forskjellige. for barn er det å gjøre dem en tjeneste å lære dem i sove. og for noen barn virker kun ferbermetoden.

Man kjenner forhåpentligvis sitt barn best.

MEN et lite barn har ikke mulighet til å forstå ting på samme måte som oss. Når de er redde, urolige osv, så blir de bare mer redde og urolige hvis ingen er der og hjelper dem.

 

Små barn gråter ikke for moro skyld.

Akkurat slik hadde vi det også. Gutten min hadde Kiss og kolikk- og for at han i det hele tatt skulle klare å sove så måtte byssing til.

Vi brukte Ferbermetoden da han var 9mnd. Da var han så stor at jeg ikke klarte denne byssingen lenger. Slik gikk det hos oss:

 

Dag1: Jeg la gutten etter en langt varmt bad. Tenkte at nå er han trøtt og avslappet:)

Han hylskrek. Jeg gikk inn med jevne mellomrom og strøk han på kinnet, gav han tutten og sa god natt.Hadde lite øyekontakt. Gav han noe vann da skrikingen tok på. Jeg sto utenfor å stanget hodet i veggen og hadde så vondt av han. Han forsto jo ikke at han skulle sove. Men han sovnet da etter 20 min. Vi hadde en liten nattlampe på. Var jo første gang i mørket alene.

 

Dag2: Gutten gråt og ville ikke i sengen. La seg ikke ned. Gråt og var veldig sint. Men han sovnet etter max 10 min. Han hadde ikke denne skrikingen - heldigvis.

 

Dag3: Han sovnet etter 2 min. Gråt litt, men mer en sutring.

 

Etter dette var det ingen vugging mer. Kjempe deiligt og verdt det. Jeg og mannen satte av en fredag og psyket oss opp noen dager før. Avgjørelsen var tatt og dette skulle vi klare.

Nå er gutten 6år og har ikke tatt noen skade av det:)

Ja, man kjenner sitt barn best, og jeg vet veldig godt at hun bare gråte fordi hun vil bli tatt opp. Slutter å gråte med en gang jeg tar av dyna, fordi hun da vet at snart kommer mammas hender til å plukke meg opp. Kommer adri til å la henne ligge alene og gråte lenge av gangen heller. Er ikke ondskapsfull heller!! Hun kommer til å vite at jeg er der, og sint blir hun nok, men gråter hun av redsel skjønner jeg det med en gang, og plukker henne SELVFØLGELIG opp....

 

HI

Annonse

For meg er dette en helt vanlig legge måte. Jeg visste ikke at den hadde et navn,hehe.

Etter at gutten min har fått kveldstell,kos og mat er det natta. Da bærer jeg han ned i sengen sin slukker lyset før jeg går inn(hvis det står på),legger han ned,nusser og klemmer godnatt, gir smokk,brer over han og går ut.

Enten så sovner han nesten med engang eller så må jeg inn å gi smokken(kanskje flere ganger også).

Jeg har aldri hatt noe behov for og tatt han opp.

Dette har han gjort siden han var to måneder og nå er han snart fem =)

 

Noe byssing har jeg vært veldig klar på at jeg ikke skal ha noe av,men nå har vi sluppet unna kolikk da,heldigvis =)

Ja hos oss var det det beste.

Gutten min tok ingen skade av å skrike i 20min som var første dagen. Vi gikk inn med jevne mellomrom for å se til at alt var bra med han sånn sett utenom skrikingen.

 

Noen barn trenger å gråte seg i søvn. De finner en ro med gråten. Det er deres måte å bli trøtt på.

Så nei, barn gråter ikke for moro skyld, men mange trenger litt gråt for å sove. Ser at du fikk en rar kommentar om dette.

 

Gutten min sov bedre om nettene også. Rett og slett fordi han fant søvnen selv. Våknet han om natten visste han hvordan han skulle sovne igjen. Søvn må læres. Ikke alle barn legge seg på 1-2-3. Gråt er naturlig, og ikke et tegn på at du torturerer barnet ditt. Barn kan gråte fordi de vil oppnå noe - ikke nødvendigvis fordi de har det vondt. Det samme med den skrikingen gutten min hadde. Hørte jo lett at han var sint og frustrert, men han tar da ingen skade av å føle dette.

Du ser jo med en gang om dette vil ta 14 dager. Da kan du jo vente litt til hun blir eldre.

 

Jeg hadde ikke klart det....

 

Det største problemet med Ferber tror jeg er at man må gjenta det hver gang det sklir ut.

 

Om jenta er 7 måneder får hun snart tenner, om ikke hun har begynt med det allerede.

 

Min gutt på nå 15 måneder sklei ut av rutinene hver gang han fikk en tann - da var han utenfor i minst en uke (ofte flere) før tanna brøt frem. (Nå har han 16 tenner....!) I tillegg har han vært syk noen ganger.

 

Du kan ikke drive med Ferber om ungen er syk eller får tenner. Du må være sikker på at det ikke er noe som plager henne.

 

Og så drive å gjenta det hver bidige gang det har vært noe? Da skal du ha stålvilje...............................

 

Her måtte jeg legge meg med mini til han var 8-9 måneder for å få han til å sovne. Nå sovner han av seg selv, som regel innen 5-10 minutt. Har ikke gjort noe spesielt, bare latt det gå sin gang.

 

De holder ikke på sånn til de er konfirmert ;) Og om dere skal ut, så er det ikke værre enn at du legger han før dere drar.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg prøvde ferber på min eldste da han var 1 år fordi vi måtte sitte inne hos han til han sovnet. Det tok en 10 minutters tid, men " alle" anbefalte jo dette. Han gråt hysterisk helt fram til kl. 04 om morgenen. Jeg og mannen var inne hos han med max fem minutters mellomrom. Kl. 4 ga vi opp, og satte oss til å stryke han over ryggen til han sovnet.

 

I dagene etter var han hysterisk så fort vi var utenfor synsvidde, klamret seg til oss og måtte bæres. Han ble helt fra seg så fort han så senga si, panisk i mørke og hadde rett og slett fått traumer av dette. I mange uker etterpå tok det flere timer å få roet han ned til å sove. Lyset måtte være på, og døra åpen. Han våknet stadig om nettene og gråt. Det gjorde han ikke før ferber. Så du kan også ende opp med en unge som blånekter å sove.

 

Gjett om vi skulle ønske at vi hadde vært fornøyd med en gutt vi kunne nynne i søvn i 10 minutter! Så om du har en gutt som kan bysses i søvn på 2 minutter, så ser jeg ikke problemet. Byss i vei. En dag vil han ikke bysses mer og legger seg av seg selv. Det gjorde min minste "byssegutt"!

Vi legger alltid selv om vi skal ut en liten tur (2ganger på 7mnd), problemet kommer om hun våkner opp en time og to etter leggetid og ikke klarer å sovne igjen selv. Blir jo bare ekstra ille om det er noen andre som skal inn og bysse!! Uansett om hun kjenner de godt eller ikke.

 

Første tann er allerede kommet, var mye våken en ukes tid. Nå er vi tilbake til normalen igjen med 13 timers natt. Mulig vi må være litt strenge igjen etter hun har vært syk/ fått tenner, men det vil jo bare gå kjappere for hver gang.

 

HI

Jeg hadde ALDRI holdt ut til kl 4 om natta. Hadde skjønt at denne metoden ikke funka på min unge lenge før det hadde gått så mange timer. Går det ikke så går det ikke, da må en jo bare finne på noe annet.

Jeg prøver bare å unngå at jeg får en ettåring som ALLE mener jeg bør avvenne med denne byssingen. Frem til nå har det vært helt greit å bysse, fordi hun har trengt det. Nå trenger hun det for å i det hele tatt kunne sove. ser for meg at det blir vanskeliger å avvenne jo eldre hun blir...

Før kunne jeg legge henne rett tilbake i sengen når hun hadde fått mat på natten, men nå må jeg bysse da også. Må gjerne inn igjen både to og tre ganger og bysse på ny den påfølgende timen etter nattmaten. Det blir jo bare verre og verre. Dette vil jeg stoppe før hun blir alt for avhengig.

 

HI

Annonse

Min tanke er at dere bare må finne ut hva som virker for å nå målet, uten at ungen lider av det. Vær strenge, og tenk ut hva dere tror kan virke.

 

Jeg syns det er så rart å skulle bruke metoder, som kanskje ikke passer akkurat den ungen. tilpasning med tanken i metoden bak, er vel min måte.

 

Jeg har 2 større barn, og har aldri hatt "metoder" for å gjøre ting, men det jeg har kommet frem til har virket, fordi jeg har tenkt utfra VÅR situasjon, og min unge og meg.

Nei, synes ikke Ferber er så ille som enkelte skal ha det til. Jeg er ihvertfall avhengig av å ha barn som er i stand til å sovne av seg selv og som sover hele natta gjennom til jeg skal begynne i jobb igjen etter endt permisjon.

Jeg synes hverken det ene eller det andre om ferber, har aldri hatt behov for sånt heldigvis.

 

Men slutter aldri å undre meg over enkelte foreldre som hyler til når de hører ferber, men gjerne sender barnet sitt i barnehage på såkalt "tilvenning" selv om det hyler som bare det. Det er mye selvmotsigelse ute og går og jeg er derfor ikke så opptatt av hva andre mener om de valgene jeg tar.

Man kan da ikke drite i å lage gode rutiner fordi det kanskje blir problemer ved tannutbrudd eller ved sykdom. Min jente sovnet av seg selv fra tidlig alder og det var aldri noen problemer ved hverken sykdom eller når hun fikk tenner.

Et barn på 7 mnd tror at foreldrene forsvinner fra denne verden når de går ut av døra, så det å forlate en liten baby gråtende alene på rommet sitt er helt uaktuelt for meg, og heller ikke anbefalt før de nærmer seg 1 år. Først da får de evnen til å forstå at vi eksisterer selv om vi er utenfor synsvidden deres, og hyler ikke i redsel for å bli forlatt alene i mørket lenger.

Forstår du forskjellen på redsel og sinne, nn 00:35? Det hører en, og da tar en hensyn til de ulike tingene.

 

Husk at en baby også kan være irritert over å ikke få viljen sin, og gråter/hyler for å få viljen sin. Ikke all gråt har med redsel å gjør.

 

Jeg forstår at du har en baby som er liten enda. Jeg har bare store barn, og har vært gjennom babytiden mange ganger med ulike unger. Men jammen meg er mye likt hos de ungene likevel ;)

Ja, det gjør jeg. Men selv om de gråter i sinne, vil mange babyer trenge hjelp for å roe seg ned igjen etter et slikt følelsesutbrudd, siden den delen av hjernen som styrer dette ikke er ferdig modnet før i andre leveåret. Derfor mener jeg at det blir feil å forlate baby alene mens den gråter, og velger istedet å plukke baby opp og bysse litt for å roe ned.

Det er ALTFOR tidlig å begynne med Ferbermetoden i den alderen. Og hører du med endel fagfolk, så er de totalt i mot den metoden. I den alderen har barnet akkurat funnet ut at han/hun ikke er "en del" av foreldrene sine. Men et eget individ. Og på den tiden blir barnet redd når foreldrene er ute av syne.

 

Jeg ville ikke klart det senere heller, og jeg hadde et problembarn. Men hver enkelt må jo vurdere selv. Men 7 mnd ER og BLIR for tidlig.

Ferber metoden skal kunne brukes på barn over 4 månder. Nå er barnet ditt så pass stor at hun forstår når det er kveld og leggetid, derfor mener jeg at du kunne bruke denne metoden nå. Men hva er opp ned metoden du snakker om?

4 mnd? Det er hva som blir sagt, ja. Men når et barn er 4 mnd, så forstår det fortsatt ikke så mye. De er små, uskyldige barn.

Benytt heller metoden med å sitte sammen med barnet, og forflytt deg litt for hver kveld.

Det jeg gjorde var å skru av mobilen og legge meg sammen med datteren min (ved siden av senga hennes) Dermed fikk jeg også en liten "pause". Hva er det som haster sånn på kvelden? Du er jo i fødselspermisjon. Og det er for en grunn at du har den.

 

Hun vil venne av ungen med å våkne flere ganger på natten for å bysses i søvn. Derfor vil hun prøve Ferber.

 

Jeg ser ingen grunn til at du ikke kan prøve en mild form for Ferber. Altså ikke la barnet skrike i flere timer, men gå inn kanskje hvert 3 minutt(siden ungen er så liten). Ikke si noe bare legg barnet ned og evt gi smokk hvis barnet bruker det. Du skjønner fort hvis barnet ikke er åpent for det. Da kan du evt bruke forflytningsmetoden. At du sitter inne hos barnet til hun sovner også flytter deg lengre og lengre bort også står du i døra etterhvert også utenfor døra og går inn hvis barnet blir hysterisk.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...