livredd for ks, vil da i narkose.... uff

[Anonym bruker]

Snuppa ligger nå i seteleie, er 33 uker på vei så det er jo stor sjans for at hun snur seg.... men

 

hvis hun nå ikke gjør det, og UL og målinge fører til en anbefaling av ks så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle det.

 

Hadde ikke tenkt på seteleie før nå.

Da jeg pratet med jordmor på forrige kontroll fortalte jeg at jeg er livredd for at jeg skal være våken under en ks, at jeg da ønsker narkose.... men hun var jo negativ til det..

 

Jeg er bare så redd for selve følelsen. Vet at det ikke skal gjøre vondt, men det å vite at de kutter i meg, kjenne romstering i magen mens jeg er våken osv

Jeg er liksom den som besvimte under svineinfluensavaksineringen på jobb da jeg pluselig begynte å tenke på hvor ekkelt det var med en nål inni armen.....

 

Uff, vil jo ikke gå rundt og være redd den siste tiden av svagerskapet, dette skal jo nytes :-)

 

[magica fra tryll]

Jeg måtte ta ks en gang. Var som deg helt livredd. Kunne ikke forestille meg å bli skjært i osv. Men jeg måtte,-ungen kom bare ikke ut. Jeg tok ks med epidural/spinal, det gikk kjempefint til tross for at jeg var kjemperedd. Bonusen var jo at jeg kunne få se og ta på babyen med en gang etterpå Tanken på den store operasjonen var værre enn selve opplevelsen. Tror helt sikkert du klarer det, hvis du tenker på belønninga:) Lykke til, håper babyen snur seg rett vei snart!

[AO3]

Jeg har også vært livredd for ks... Første fødsel endte i akutt ks, og jeg var så redd foran planlagt ks med nummer to at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg endte egentlig opp med å bare stenge hele greia ute, det føltes ikke som om det var min kropp de holdt på med i det hele tatt.

 

Men vet du hva? Det gikk kjempebra! Hvis vi får en #3 en gang, skal jeg faktisk forsøke å GLEDE meg til ks, og ikke bare grue meg, for da ødela jeg nok mye av opplevelsen.

 

Jeg har fått spinalbedøvelse med begge to. Første gang kjente jeg overhode INGEN TING. Med andremann kjente jeg såvidt at de dyttet øverst på magen min akkurat da han kom ut, men ikke noe mer. Det er nok veldig individuelt hvor mye man kjenner. Det var på ingen måte vondt, og egentlig ikke ubehagelig, heller. Hvis du må ta ks, er det endel ting du bare må godta på kjøpet - som venefloner, at du blir skåret i etc. Dette oppleves nok som langt mer skremmende enn det det er. Snakk med jordmor/lege om det hvis det skulle bli aktuelt, kunnskap vil sannsynligvis gjøre deg mindre redd.

 

 

Du vil neppe få innvilget ks med narkose, det skal svært mye til for å få det hvis det ikke er klare medisinske grunner til det (f.eks. spinalbedøvelsen virker ikke, katastrofesnitt, tidligere brudd i ryggen etc). Grunnen er at det er langt farligere for både deg (særlig) og barnet ditt. Rekonvalesensen blir også tøffere, og du får ikke med deg at barnet ditt blir født! Narkose er IKKE noe å ønske seg, med mindre man virkelig, virkelig må.

 

Men altså - det er lenge igjen. Du er bare i uke 33. Jeg foreslår at du ikke bruker så mye krefter på å bekymre deg for noe som det er gode sjanser ikke vil inntreffe engang. Og om ks skulle bli nødvendig - så husk at det er et rutineinngrep. De vet hva de gjør på sykehuset. Dette går helt sikkert bra.

[Anonym bruker]

det må du ikkje bekymre deg for..hvist du må ta ks så er det beste for deg og barnet at du er våken..det er så fantastisk stemning når du tar et ks at du nesten garantert kommer til å slappe heilt av..legene synger og ler,skravler i vei og vips så er ungen ute..det går ekstremt fort..og så kan du kysse og kose med lille gullet med ein gong..mine ks har vore heilt fantastiske.!men det beste var uten tvil det som eg var våken på og eg greuer meg overhode ikkje til neste snitt..så slapp av,kansje snur ungen seg og..lykke til

[AO3]

Jeg vil bare si at du ikke må forvente at det er fantastisk stemning med latter og sang når du tar ks, for det er ikke nødvendigvis tilfellet. Da jeg tok planlagt ks med #2, var ikke stemningen annerledes enn den ville vært hvis jeg hadde operert foten. Rolig, profesjonelt, rutine. That's it. Ikke forvent en fest, selv om noen holder det. Jeg ble nesten litt skuffet, for jeg hadde forventet litt mer ståhei, hvis du skjønner (ut fra hva andre har skrevet tidligere), men det var business as usual - noe som i og for seg er et bra tegn også?

[sørlandet,79]

takker for svar....

Er merkelig hvor forskjellige vi mennesker er.

Noen som er kjempe redde for vaginal fødsel og ønsker KS isteden, mens andre som meg er livredd KS....

 

Jeg prøver nå å slappe av, og ikke stresse meg opp før jeg vet sikkert hva som kommer til å skje når tiden er inne.

 

Snuppa har enda ikke snudd seg, ligger så fint med hodet oppi brystbeina mine.... men er 34 uker nå så har en stund på seg til å gjøre saltomortale

[AO3]

Lykke til videre! Vi er redde for ulike ting her i verden, men man må bare akseptere at man er redd, tror jeg, og så gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. *klem*