Hvor stor privatsone har du?

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig privat av meg. Hjemme er det bare mannen og jeg som får gå inn i soverommet (vårt).

 

Jeg er ikke den typen som lar folk gå husesyn og kikke inn i alle rommene i huset mitt.

 

Ingen andre får gå i skuffer og skap på soverommet.

 

Ville egentlig hatt låser på skapene på badet, for jeg vet det er ganske vanlig at folk snoker. Nå løser jeg det gjennom å ha så få personlige ting som mulig der inne.

 

Er ikke komfortabel med at noen andre enn jeg selv og mannen legger ting på plass i skap og skuffer i stua.

 

I kjøkkenet kan jeg tåle å få hjelp.

 

Visst er det upraktisk. Kan bare glemme vaskehjelp, men slik er det.

 

Har bodd i andre land i perioder, og mange steder er det helt vanlig at for eksempel mor, svigermor, svigerinner og søstre helt uten videre "hjelper til" med for eksempel å legge klær på plass i skuffer og skap. GRØSS.

[Anonym bruker]

Jeg er som deg! Trodde jeg var alene om det!

Jeg har faktisk vaskehjelp, men jeg vasker doene (!) før hun kommer, tar hår i dusj etc, og hun får ikke skifte på sengene. Vi har gjestedo, så ingen gjester har tilgang til vårt soverom og vårt bad, heldigvis. Det hender jeg låser det når det er fullt av unger oppe..

Jeg er heller ikke på facebook el, fatter ikke at folk ønsker å dele alt mulig...

[Anonym bruker]

Jeg ER på FB, men er veldig restriktiv med hva jeg legger ut der.

 

Synes privatliv er privatliv, og har ingen som helst behov for at Gud og hvermann skal vite hva jeg gjør eller hvordan jeg har det til en hver tid.

 

HI

[Anonym bruker]

Føler jeg ikke trenger så stor privatsone jeg. Har ingenting å skjule. Om noen vil luske i badeskapene og stirre på dorullene vi har der - så vær så god.

Soverommet derimot liker jeg å for meg selv. Men barna legger seg gjerne der inne for å se på tv, men gjester har ikke det behovet.

Vi har ikke så mange ting "gjemt". Vi har åpne løsninger i interiøret. Vi har bare ikke så mange ting. Har et skap med sengetøy og dette skapet er "inne i en vegg". Mange gjester som finner selve skapet fasinerende og derfor åpner det. Da kommenterer de gjerne tellekantene på sengetøyet. Gjør meg ingenting.

Jeg er en svært ryddig person så bak skapdører finnes det ikke rot eller andre privatsaker å skjule.

 

[Anonym bruker]

Hahaha, syns jeg ser! Nysgjerrig gjest sniker seg til å åpne det spennende, mystiske badeskapet, i håp om å finne alskens medisiner, hemorridekremer og soppmidler... Og der: åtte oppstilte doruller! For en skuffelse!

[Liv & Røre]

Jeg er lik deg

Ble derfor veldig overrasket da en vennine forsnakket seg og jeg forsto at hun hadde snoket i baderomsskapet mitt

[Anonym bruker]

Jeg har også stor privatsone. Jeg liker å holde ting for meg selv. Det har ingenting å gjøre med at man har noe å skjule, som en nevner ovenfor her, men det er rett og slett ingen andre som har noe med mine private ting. Mine tellekanter har jeg heller ingen behov for å vise til andre Er også på facebook, men er veldig påpasselig med hva jeg legger ut der. Jeg føler ikke alle andre har noe med hva jeg gjør til en hver tid, eller hva ungene skal eller har gjort!

[Anonym bruker]

Soverommet er mitt, det viser jeg bare frem hvis jeg vet at senga er oppredd (og det er den vanligvis ikke, vi lufter dyner hver dag). Og jeg liker dårlig å ha nabounger rullende i senga mi. Vil helst ikke ha noen inn i garderoben heller.

 

Jeg har egentlig ikke tenkt over om folk snoker i badskapene. Det plager meg isåfall ikke. Kjøkken og skap i stua er helt greit. Jeg føler meg derimot fullstendig invadert når svigermor hiver seg over klesvasken (de bor langt unna, så de bor hos oss over flere dager når de er på besøk) og begynner å brette undertøyet mitt! Det vil jeg altså ha meg frabedt! Hun bærer gjerne stabler av klær inn på soverommet vårt og jeg liker det IKKE.

 

Er heller ikke veldig privat på FB og skriver bare småmorsomme generelle betraktninger i statusen, aldri personlig info. Liker ikke at folk vet så mye, jeg da... Har begrensa tilgangen på bryllupsbilder o.l. til bare nære venner og har ganske mange på vennelista som ikke har tilgang til alt av bilder.

[Anonym bruker]

Bryr meg ikke om ting, så det kan folk rote rundt i uten at jeg finner det traumatisk. Men jeg synes det er uhøflig å snoke i andres saker, og ville helt klart sagt fra at jeg ikke synes det er greit. Jeg bryr meg heller ikke om hva folk vet om helsen min osv.

 

MEN: Tankene mine deler jeg kun med samboer, og knapt nok han. Dessuten liker jeg ikke når noen invaderer intimsferen min, hvor langt unna meg folk bør holde seg avhenger selvfølgelig av person og situasjon (på bussen kommer man borti andre okke som), men jeg er mer restriktiv enn de fleste andre. Jeg liker ikke at andre enn nærmeste familie og mine aller nærmeste venner klemmer meg. Jeg får noia når bekjente og søskenbarn jeg sjelden ser skal klemme. Jeg liker ikke nærsnakkere (men det er vel ikke uvanlig, de færreste setter pris på folk som snakker til deg 1/2 meter fra ansiktet ditt).

 

Jeg synes heller ikke det er noe artig med invadering i form av telefonselgere, loddselgere på døra osv. Jeg blir mektig irritert når ukjente ringer meg, og faktisk også når bekjente ringer om noe de like gjerne kunne spurt om på mail/SMS. HATER å snakke i telefonen, spesielt med snakkesalige mennesker som drar ut enhver samtale. Ansikt til ansikt, derimot, er lange samtaler helt i orden.