Jeg har en søster som sliter veldig psykisk og jeg orker ikke å forholde meg til henne .

[Anonym bruker]

Jeg orker rett å slett ikke lenger og gå rundt og ikke vite hva som får henne til å få et hysterik annfall. Så jeg bestemte meg i går for å ta en pause fra henne og famililien min en stund.

Jeg har funnet ut at det er best at jeg trekker meg ut i stede for at hun skal få disse hyteriske annfallene for jeg velger å bruke feil ord eller tonefall.

Er jeg egoisktisk når jeg tenker slik?

 

[Liv & Røre]

Ja litt, men jeg forstår deg.

[Alice__ Prinsen kom 12.01-11]

Tjah. Som tidligere psyk. pasient vil jeg bare si at det ikke gjør ting bedre overhode. Hverken for deg eller søsteren din. Du kommer fremdeles til å tenke på henne og OM noe skulle skje henne, vil du klandre deg selv for at du ikke var der, ikke så det komme osv. Snakker utifra hva min familie har fortalt meg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kommer jeg til å tenke på henne, men ting kan skje uansett om jeg er inne i bildet eller ikke.

Jeg snakker ikke om for alltid men for en stund for jeg er sliten selv sliter med sykdom.

[Anonym bruker]

Egoistisk? Kanskje, men av og til må vi være egoistiske for å "overleve" selv. Det å leve med et psykisk sykt menneske kan være en så stor påkjenning at man noen ganger må ta det valget å holde avstand for en kortere eller lengre periode.

 

Det er en vanskelig avgjørelse både for den ene og den andre, og jeg kan ikke tenke meg noen oppegående mennesker som tar en slik avgjørelse med lett hjertet. Og det betyr jo ikke at man "glemmer" den syke.

 

Jeg har selv sluppet å ta slike valg, men har mennesker temmelig nært innpå meg som har gjort det for å ikke ødelegge seg selv. Så du har min fulle støtte. Litt avstand kan gjøre at du orker å komme sterkere tilbake senere.

 

Håper din søster søker hjelp og får det!

[Alice__ Prinsen kom 12.01-11]

Du må jo såklart gjøre det du selv føler er rett, men ikke gjør noe du kommer til å angre på i det minste. Om du ikke kutter kontakten helt så kan du heller begrense den. Men det er ditt valg. Om du føler det er rett, gjør du det.

[Anonym bruker]

Det er sikkert noen som vil mene at det er et egoistisk valg, men du kan faktisk ikke hjelpe din søster før hun selv ønsker å bli hjulpet. Å forholde seg til psykisk syke, og da spesielt de med f.eks kraftige depresjoner og bipolare lidelser, kan være helt energitappende og selvdestruktivt. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å ta det valget, da det er din egen søster. Jeg vet, for jeg har blitt satt i samme situasjon selv.

Noen ganger må man rett og slett tenke på seg selv og sine (spesielt om man har barn), for å ikke bli dratt med i dragsuget selv.

Jeg har i ettertid fått pratet med den personen som jeg måtte ta en pause fra, og han sa at det var ingenting noen kunne ha gjort for å hjelpe han uansett (bipolare lidelser og selvmedisinering). Det var noe han selv måtte finne ut av og be om hjelp for..

Håper din søster også skjønner at hun må få hjelp, og at det ordner seg for hele familien deres. Sender gode tanker!

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig gode råd.